Chat with us, powered by LiveChat

Forskrift om rettshjelpforsikring

Forskrift om rettshjelpforsikring trådte i kraft i 1994 gjennom EØS-avtalen og hjemlet i Lov om forsikringsavtaler § 1-4.

Forskriften består av 5 paragrafer og hjemler bl.a. i § 3 at den forsikrede fritt kan velge den advokaten han vil ha. Selskapet kan ikke tvinge den forsikrede til å velge en av selskapets advokater.

Forskrift om rettshjelpsforsikring

§ 1.1. Denne forskriften kommer til anvendelse på rettshjelpsforsikring som tegnes i selskaper som har hovedsete i en EØS-stat. § 3 kommer bare til anvendelse på selskaper som er etablert i Norge.

Med rettshjelpforsikring menes en forsikring som består i, mot betaling av en premie, å bære kostnadene ved rettergang og yte andre tjenester som er direkte knyttet til forsikringsdekningen, særlig med henblikk på:

å sikre erstatning for skade påført den forsikrede, ved forlik eller ved sivil sak eller straffesak,
å forsvare eller representere den forsikrede i en sivil sak, straffesak, forvaltningssak eller annen saksbehandling eller ved eventuelle erstatningskrav som blir reist mot den forsikrede.
2. Denne forskriften får likevel ikke anvendelse:
på rettshjelpsforsikring når forsikringen gjelder tvister eller risikoer i forbindelse med eller i tilknytning til bruk av havgående fartøy,
på virksomhet som utøves av forsikringsgiveren og som dekker erstatningsansvar i forbindelse med den forsikredes forsvar eller representasjon i en eventuell forvaltningssak eller rettergang, i den utstrekning denne virksomheten samtidig utøves i forsikringsgiverens egen interesse i forbindelse med denne dekning,
når rettshjelpsvirksomhet utøves av en assistanseforsikrer i en annen EØS-stat enn den staten der den forsikrede vanligvis bor, når den er en del av en avtale som dekker bare den bistand som ytes til personer som kommer i vansker på reise, ved fravær fra sin bopel eller fra sitt faste oppholdssted. I dette tilfellet skal det fremgå tydelig av avtalen at den aktuelle dekningen er begrenset til omstendighetene nevnt i foregående punktum, og at den er underordnet assistansen.

§ 2.Rettshjelp skal dekkes ved en separat avtale, atskilt fra avtalen for andre forsikringsklasser, eller ved en separat del av en enkeltpolise, der rettshjelpsdekningens omfang angis.§ 3.Foretaket skal i avtalen gi den forsikrede rett til å overlate ivaretakelsen av sine interesser til en advokat etter eget valg fra det tidspunkt den forsikrede har rett til å kreve forsikringsgiverens mellomkomst ifølge avtalen.

Med advokat menes enhver person som har rett til å yte rettshjelp etter artikkel 1 i rådsdirektiv 77/249/EØF, med tilføyelser i EØS-avtalens vedlegg VII. I den utstrekning andre enn advokater har adgang til å yte rettshjelp som omfattes av forsikringen, jf domstolloven § 218, likestilles disse i denne sammenheng med advokater.§ 4.Hvis det oppstår en interessekonflikt mellom forsikringstakeren og forsikringsgiveren, eller det er uenighet om hvordan tvisten skal bilegges, skal rettshjelpsforsikreren, eller eventuelt kontoret som behandler skadeoppgjør, underrette den forsikrede om retten til å bruke egen advokat, jf § 3, og om retten til nemndbehandling etter forsikringsavtaleloven § 20-1.§ 5.Denne forskriften trer i kraft fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge.

Ring oss