Bostedsforbehold

advokat fri rettshjelp

Du har kanskje hørt begrepet “bostedsforbehold”, men hva betyr egentlig det og hvilken sammenheng har det med fri rettshjelp? Bostedsforbehold er et forbehold retten tar når de innvilger fri sakførsel som går på at de ikke dekker reiseutgifter til advokater utenfor rettskretsen eller kretsen der søkeren bor. Det er fritt advokatvalg i Norge. Det vil si at du kan velge akkurat den advokaten du vil og den vil få betalt av retten eller fylkesmannen etter rettshjelpordningen dersom de øvrige vilkår er oppfylt, men i mange tilfeller så vil du selv måtte betale reisekostnadene til advokaten selv om du har fri rettshjelp. Dette på grunn av bostedsforbeholdet.

I forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv. er bostedsforbehold regulert i § 9:

Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v § 9. Bostedsforbehold

Det offentlige godtgjør ikke merutgifter som følge av at det er valgt advokat med kontor utenfor rettskretsen.

Det offentlige godtgjør ikke merutgifter som følge av at det i fritt rettsrådsak eller i fri sakførselsak for forvaltningsorgan er valgt advokat eller annen rettshjelper utenfor rimelig nærhet av den rettshjelpsberettigedes bosted eller oppholdssted.

Den salærfastsettende myndighet kan i spesielle tilfelle bestemme at reise- og oppholdsutgifter og/eller fraværsgodtgjøring likevel skal dekkes helt eller delvis av det offentlige. Beslutningen skal i tilfelle begrunnes.

Søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet skal som hovedregel fremsettes før bistand ytes. 

Kommentarer

9.1. Fri sakførselsaker og straffesaker

Første ledd gjelder både fri rettshjelpsaker og straffesaker. Rettskretsen i saker for lagmannsretten er lagsognet, jf domstolloven § 16. Inndelingen i rettskretser er regulert i forskrift 16. desember 2005 nr. 1494 om domssogn og lagdømmer.

I de tilfellene hvor siktede i henhold til straffeprosessloven har krav på offentlig forsvarer, vil utgiftene til forsvarerens arbeid i saken alltid bli dekket av det offentlige. Det følger imidlertid av § 9 første ledd at det offentlige ikke skal belastes med merutgiftene ved at siktede velger en forsvarer som har kontor utenfor rettskretsen. Dersom siktede allikevel velger en slik forsvarer og dette medfører merutgifter, vil han som hovedregel selv måtte dekke advokatens ekstrautgifter ved reise og fravær. Vurderingen av hva som er merutgifter som ikke kan dekkes, er omtalt i Rt-1994-1160.

Bestemmelsen gir i praksis den siktede en reell valgmulighet og innebærer ikke en innskrenkning i vedkommendes rett til fritt forsvarervalg. Det vises i den forbindelse til den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 6 tredje ledd litra c, hvoretter den siktede skal ha rett til gratis advokatbistand men ikke nødvendigvis etter eget valg. Det vises for øvrig også til Rt-1994-1160.

Hvor pådømmelse/spørsmål om forlengelse av fengsling skjer ved en annen domstol enn den som har hatt fengslingsspørsmålet til behandling, må det søkes om opphevelse av bostedsforbeholdet. For en nærmere vurdering i slike tilfelle vises det til punkt 9.3 og Rt-1994-671.

Det må likevel antas at den første oppnevnelsen står ved lag inntil retten på det nye stedet har oppnevnt ny forsvarer. Inntil ny oppnevnelse er skjedd, må den første forsvareren kunne kreve at det offentlige dekker de utgifter som har vært nødvendige for å ivareta siktedes interesse.

Dersom den fornærmede velger en bistandsadvokat med kontor utenfor rettskretsen, må vedkommende selv dekke utgiftene. Unntaksbestemmelsen i tredje ledd kan anvendes dersom det er særlig behov for en advokat med et bestemt kjønn eller en advokat med erfaring som bistandsadvokat, og dette ikke finnes innenfor rettskretsen. Ved opphevelse av bostedsforbeholdet på dette grunnlaget bør det normalt forutsettes at fornærmede velger den nærmeste advokat av ønsket kjønn eller den nærmeste advokat med erfaring som bistandsadvokat. 

9.2. Forvaltningssaker

Det fremgår av rettshjelploven § 3 tredje ledd annet punktum at søker normalt må velge en advokat i rimelig nærhet av sin bopel eller oppholdssted. Dette gjelder også hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving.

Dersom advokaten er i tvil om hans kontor er i slik rimelig nærhet, skal han ta spørsmålet opp med fylkesmannen/fylkesnemnda før han yter bistand til klienten. Dette vesentlig av hensyn til klienten, idet bostedsforbeholdet innebærer at det kan påløpe ekstra utgifter for klienten.

Ved stor avstand mellom advokat og klient er det adgang til å søke fylkesmannen om opphevelse av bostedsforbeholdet, jf. punkt 9.3. 

9.3. Opphevelse av bostedsforbeholdet

Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at søknad om opphevelse av bostedsforbehold skal fremmes før bistand ytes. I unntakstilfelle kan salærfastsettende myndighet likevel oppheve bostedsforbeholdet etter at bistanden er gitt. Dette forutsetter at det ikke kan legges advokaten til last at søknaden ikke er fremsatt på et tidligere tidspunkt.

Ved vurderingen av om bostedsforbeholdet skal oppheves, skal det særlig tas hensyn til sakens art, omfang, vanskelighetsgrad og viktighet for klienten. Dersom sakens art eller andre spesielle forhold tilsier et særlig behov for å benytte en advokat i nærheten av klientens bopel/oppholdssted, vil dette kunne være et moment i vurderingen. Dette vil f.eks. kunne være tilfelle hvor rettskretsen er et annet sted enn der klienten bor/oppholder seg.

Det vil ved vurderingen også være av betydning om advokaten tidligere har hatt befatning med saken. Det forhold at advokaten tidligere har bistått i forbindelse med fengslingen, kan i seg selv ikke anses som tilstrekkelig grunnlag til å oppheve bostedsforbeholdet ved senere hovedforhandling i en annen rettskrets. Hvis skifte av forsvarer vil bli dyrere for det offentlige enn opphevelse av bostedsforbeholdet, kan bostedsforbeholdet oppheves.

Heller ikke sakens tilsynelatende alvorlige karakter og høye strafferamme vil automatisk gi grunn til å dispensere. Hvor det i slike tilfeller foreligger en tilståelse eller hvor rettspraksis er relativt klar, må saken som hovedregel anses såvidt uproblematisk at det ikke vil være grunnlag for å dispensere. Det vises her til Rt-1997-467.

Når en sak overføres til sideordnet domstol, jf. domstolloven § 38, vil dette tale for en opphevelse. Tilsvarende vil gjelde i de tilfeller hvor det avholdes rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har saken til behandling. Som eksempel kan nevnes at dersom det avholdes bevisopptak ved en annen domstol enn den som har saken til behandling, må siktede ha krav på å beholde den opprinnelige forsvarer også ved bevisopptaket. Det samme gjelder ved bevisopptak i utlandet.

I straffesaker må det alltid vurderes om det er mulig å skaffe en kvalifisert lokal forsvarer som kan yte uhildet bistand i saken. Dette er ikke alltid mulig i distrikter med få advokater. Spesielt i kompliserte saker/ankesaker vil det fremstå som urimelig at den siktede/tiltalte ikke har noen reell valgmulighet med hensyn til valg av forsvarer. Dette vil være et moment som bør tillegges stor vekt ved vurderingen om opphevelse av bostedsforbeholdet. I alvorlige straffesaker hvor tiltalte har automatisk rett til fornyet prøving i lagmannsretten både av skyldspørsmålet og av straffeutmålingen, jf. straffeprosessloven § 321 tredje ledd, kan det være grunn til å oppheve bostedsforbeholdet således at siktede/tiltalte kan velge forsvarer innen lagsognet.

For øvrig bør størrelsen av merutgiftene ved en eventuell opphevelse tillegges vesentlig vekt ved vurderingen.

Departementet vil understreke at den enkelte instans har både rett og plikt til å foreta en selvstendig vurdering av spørsmålet om opphevelse av bostedsforbeholdet. Det forhold at bostedsforbeholdet er frafalt i underinstansen, er dog et moment for å dispensere også i ankeinstansen.

Ring oss