§12 i Rettshjelploven omhandler fritt rettsråd ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan.
§12 sier at personer med inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet kan søke om fritt rettsråd i visse tilfeller når de har en sak som skal behandles av en utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan. Det kan innvilges fritt rettsråd helt eller delvis dersom de økonomiske vilkårene er oppfylt og særlige grunner taler for det.
Det første tilfellet der fritt rettsråd kan innvilges ved en utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan er når en person er part i sak som er tatt til behandling av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Dette innebærer at personen har krav på gratis juridisk bistand for å ivareta sine rettigheter i saken.
Det andre tilfellet er når en person har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge i henhold til barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art 3. Her vil også personen ha krav på fritt rettsråd for å kunne ivareta sine interesser i en utenlandsk rettssak eller forvaltningssak.
I andre saker for utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan kan det unntaksvis innvilges helt eller delvis fritt rettsråd dersom de økonomiske vilkårene i første ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det. Dette innebærer at det kan gis fritt rettsråd selv om det ikke er et klart juridisk grunnlag for det, men at det likevel er nødvendig for å ivareta personens rettigheter.
Videre sier loven at det kan innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon. Dette vil kunne være tilfelle i enkelte saker der kostnadene ved å søke rettshjelp i utlandet kan være svært høye.
Til slutt er det viktig å merke seg at det ikke innvilges fritt rettsråd etter første til tredje ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. Dette innebærer at det må foretas en konkret vurdering av om fritt rettsråd er rimelig og nødvendig i den konkrete saken, og om det er andre måter å løse saken på som ikke innebærer kostnader for det offentlige.