Rettshjelploven § 13 regulerer hvem som avgjør søknader om fritt rettsråd. Ifølge bestemmelsen avgjøres søknader om fritt rettsråd av departementet. Imidlertid gir loven også adgang til å gi forskriftsbestemmelser om advokaters adgang til å innvilge fritt rettsråd selv i visse situasjoner. Dette er regulert i § 3-2 i forskriften til rettshjelploven. Her kan advokater/rettshjelpere innvilge fritt rettsråd i saker som faller inn under § 11 første og annet ledd når de økonomiske vilkårene er oppfylt.
For saker som faller inn under § 11 og § 12, og der de økonomiske vilkårene er oppfylt, er det statsforvalteren som avgjør søknader om fritt rettsråd, jf. § 3-1 i forskriften. Dette gjelder også for søknader om dekning av utgifter som faller inn under rettshjelpsloven § 14 annet og tredje ledd, jf. § 3-3.
Når det gjelder salær til advokater/rettshjelpere i saker hvor fritt rettsråd er innvilget, er det begrenset oppad til den stykkprisen som er fastsatt i stykkprisforskriften, jf. § 3-4 i forskriften. Dersom det faktiske timeforbruket i saken overstiger dobbelt så mye som stykkprisen, og det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan statsforvalteren utvide en bevilling til fritt rettsråd og fastsette salæret skjønnsmessig etter salærforskriften § 7, jf. § 3-5.
Søknader om fritt rettsråd på vegne av en klient skal sendes til statsforvalteren via en elektronisk skjemaløsning fastsatt av Statsforvalterens fellestjenester, jf. § 3-6 i forskriften. Dette gjelder også arbeidsoppgaver og skjema for egeninnvilgelse av fritt rettsråd fra advokat eller rettshjelper.