Rettshjelploven § 22 gir enkelte personer rett til fri sakførsel, det vil si dekning av kostnadene til en prosessfullmektig og visse utgifter i forbindelse med en rettssak eller forvaltningssak. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva som omfattes av denne rettigheten.
For det første omfatter fri sakførsel hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig. Dette betyr at personer som oppfyller kravene til fri sakførsel, har rett til å få dekket kostnadene til en advokat eller annen prosessfullmektig som representerer dem i en rettssak eller forvaltningssak. Videre dekkes også gebyr og sideutgifter ved saken etter bestemmelsene om fritak for rettsgebyr i kapittel IV.
Det er den domstol eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, som avgjør om bevillingen til fri sakførsel også skal omfatte rettergangsskritt ved annen domstol. Dette betyr at hvis saken involverer flere domstoler, kan den domstolen som behandler saken, avgjøre om bevillingen til fri sakførsel også skal omfatte rettergangsskritt ved en annen domstol.
Videre kan den domstol eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, samtykke i at partenes egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning saken dekkes helt eller delvis. Dette kan omfatte utgifter til bevisførsel eller andre nødvendige kostnader i forbindelse med saken. Det samme gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten.
En bevilling til fri sakførsel omfatter også sakens behandling i høyere rettsinstanser dersom selvstendig anke bare er innbrakt av motparten, og den part som har fri sakførsel helt eller delvis har fått medhold i foregående instans. Dette betyr at hvis motparten anker en avgjørelse fra en lavere rettsinstans, og den part som har fri sakførsel har fått medhold i denne instansen, vil bevillingen til fri sakførsel også omfatte behandlingen av ankesaken i en høyere rettsinstans.
I særlige tilfeller kan departementet etter søknad fra den som har bevilling til fri sakførsel, helt eller delvis dekke saksomkostningsansvar overfor motparten. Dette betyr at i spesielle tilfeller kan den som har fri sakførsel, få dekket kostnadene til motparten dersom de vinner saken.
Til slutt kan bevillingen til fri sakførsel også utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for saken, samt foreslå endringer