Rettshjelploven § 24 gir rett til fritak for behandlingsgebyrer og sideutgifter som påløper i forbindelse med en sak for domstolen eller et forvaltningsorgan. Dette innebærer at den som har rett til fritak for rettsgebyr ikke vil bli belastet med kostnader for behandlingsgebyrer og sideutgifter i forbindelse med saken.
Det er viktig å presisere at fritak for rettsgebyr ikke omfatter andre gebyrer, som for eksempel gebyrer i forbindelse med tinglysing og firmaregistrering. Det er kun behandlingsgebyrer og sideutgifter for den domstol eller det forvaltningsorgan bevillingen gjelder som omfattes av rettshjelploven § 24.
Departementet gir nærmere bestemmelser om hvilke gebyrer og sideutgifter det kan gis fritak for. Disse bestemmelsene følger av rettshjelpforskriften § 9, som angir at det kan gis fritak for rettsgebyr for blant annet domstolsbehandling, tinglysing og utlevering av dokumenter fra domstol og forvaltningsorgan.
Vilkårene for å få innvilget fritak for rettsgebyr er de samme som for å få innvilget full fri sakførsel etter rettshjelploven § 25 første ledd. Dette innebærer at søkeren må ha rett til fri sakførsel, og at søkerens økonomi må være slik at vedkommende ikke har midler til å betale gebyrene og sideutgiftene selv.
Selv om søkeren ikke oppfyller vilkårene for fri sakførsel, kan det likevel gis fritak for rettsgebyr dersom søkerens økonomi er slik at vedkommende ikke har midler til å betale gebyrene og sideutgiftene selv. Dette følger av rettshjelploven § 25 annet ledd.
For å få innvilget fritak for rettsgebyr, må det foretas en konkret vurdering av om det foreligger særlige forhold som gjør det rimelig å innvilge fritak for rettsgebyr. Dette fremgår av forarbeidene til rettshjelploven, jf. Ot.prp.nr.35 (1979–1980) side 120.
Fritak for rettsgebyr har størst praktisk betydning i saker hvor søkeren ikke trenger bistand fra advokat, eller i uprioriterte fri sakførselssaker hvor søkerens økonomi ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til gebyrer og sideutgifter. Gebyrfritak kan da være en mellomløsning som gjør det mulig for søkeren å få tilgang til domstolsbehandling uten å bli økonomisk belastet av gebyrene og sideutgiftene.