Rettshjelploven § 25 gir anledning til å søke om fritak for rettsgebyr i visse tilfeller. Fritak kan gis som en del av bevilling til fri sakførsel etter § 22 eller i skiftesaker der de økonomiske vilkårene i § 16 annet eller fjerde ledd er oppfylt. Det er også mulig å få fritak for rettsgebyr selv om man ikke oppfyller vilkårene for full fri sakførsel, så lenge de økonomiske vilkårene er oppfylt.
For å få innvilget fritak for rettsgebyr må søknaden vurderes etter de samme reglene som gjelder for fri sakførsel, jf. rettshjelploven § 16. Det betyr at det må foretas en konkret vurdering av søkerens økonomiske situasjon, samt om det er særlige forhold som gjør det rimelig å innvilge fritak.
Fritak for rettsgebyr kan være spesielt relevant i uprioriterte fri sakførselssaker hvor søkeren ikke har økonomisk mulighet til å dekke gebyrer og sideutgifter selv, men heller ikke oppfyller kravene for full fri sakførsel. Det kan også være aktuelt i saker hvor det ikke er behov for advokatbistand, men hvor gebyrene likevel blir for store til at søkeren kan dekke dem selv.
Det skal legges vekt på om det er rimelig at det offentlige gir slik støtte når det vurderes om fritak for rettsgebyr skal innvilges eller ikke. Det kan derfor være situasjoner hvor søknaden om fritak avslås, selv om søkeren oppfyller vilkårene for fritak.
I sum gir rettshjelploven § 25 søkere mulighet til å få fritak for rettsgebyr i visse tilfeller, så lenge de økonomiske vilkårene er oppfylt og det anses rimelig å gi slik støtte. Det kan være en nyttig mellomløsning for de som ikke oppfyller kravene for full fri sakførsel, men likevel har behov for økonomisk støtte til å håndtere gebyrer og sideutgifter.