Internasjonale menneskerettigheter og rettshjelp: En nøkkel til rettferdig rettergang

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), spiller en avgjørende rolle i å forme rettshjelpsordningene i tilsluttede land. Denne artikkelen tar for seg hvordan disse konvensjonene influerer på retten til rettshjelp, spesielt i sivile saker, og hvilken betydning dette har for en rettferdig rettergang.

Selv om EMK og SP ikke stiller eksplisitte krav til rettshjelp i sivile saker, slik det er tilfelle i straffesaker, har tolkninger fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs menneskerettskomité utvidet forståelsen av hva som kreves for en rettferdig rettergang. Disse tolkningene har ledet til en bredere anerkjennelse av behovet for rettshjelp i sivile saker, spesielt for individer som ikke har økonomiske midler til å betale for juridisk bistand.

EMD og FNs menneskerettskomité har tolket artikkel 6.1 i EMK og artikkel 14.1 i SP, som begge gir rett til en rettferdig rettergang, til også å omfatte en effektiv adgang til domstolene. Dette betyr at rettferdige behandlingsgarantier i domstolene må suppleres med faktisk tilgang til disse. Dersom individet ikke er i stand til å representere seg selv effektivt, krever dette en rett til juridisk bistand. Dette prinsippet er ofte referert til som “equality of arms”.

Denne tolkningen har viktige konsekvenser for hvordan nasjonale rettssystemer, inkludert det norske, utformer sine rettshjelpsordninger. Det er et grunnleggende prinsipp at rettshjelp bør være tilgjengelig for å sikre en rettferdig og balansert rettsprosess, spesielt i saker der individets evne til å representere seg selv er begrenset. Dette kan inkludere komplekse sivile saker der juridisk ekspertise er nødvendig for å sikre en rettferdig behandling.

I lys av disse internasjonale forpliktelsene, er det avgjørende for land som er tilsluttet disse konvensjonene å vurdere hvordan deres nasjonale rettshjelpsordninger kan tilpasses for å oppfylle kravene om en rettferdig rettergang. Dette innebærer en kontinuerlig evaluering og revisjon av eksisterende systemer for å sikre at de er i samsvar med de internasjonale standardene og effektivt adresserer behovene til de som mangler ressurser til å skaffe seg juridisk bistand.

Kilde: NOU 2020:5 – Likhet for loven

Ring oss