I dagens stadig mer komplekse samfunn øker antallet rettsregler kontinuerlig, og deres kompleksitet følger etter. Klarheten rundt hvilke rettigheter og plikter man har, spesielt innen områder med stor menneskelig eller velferdsmessig betydning, har blitt stadig mer utfordrende. Denne utfordringen blir ytterligere komplisert av en økende mengde saksbehandlings- og prosessregler: Det er ikke lenger tilstrekkelig å bare kreve sin rett; man må også kreve den på riktig måte.
Rettsliggjøring, eller prosessen med å formulere sosiale og kulturelle problemer som juridiske krav, kan potensielt føre til økte forskjeller hvis det er store ulikheter i den juridiske kompetansen til enkeltpersoner eller deres tilgang til juridisk bistand. Det er en utfordring å benytte seg av rettigheter man ikke er klar over, ikke forstår, eller ikke vet hvordan man kan kreve. For utsatte grupper som mangler tilgang til rettslig bistand og mangler juridisk kompetanse, kan det være usikkert hvor effektivt rettsliggjøring er for å sikre deres tilgang til viktige samfunnsgoder.