christian

Kan du søke om fri rettshjelp etter avsluttet rettssak?

av
Fri rettshjelp, Etterbevilling av fri rettshjelp, Inntekts- og formuesgrenser, Rettshjelploven, Juridisk bistand, Økonomiske vilkår, Dispensasjon, Forholdsmessighet, Rettssak, Advokathjelp, Rettssystem, Økonomisk situasjon, Rettigheter, Rettsavgjørelse, Rettssakskostnader, Rettsråd, Søknad om fri rettshjelp, Rettshjelpsordning, Juridisk rådgivning, Fritt rettsråd, Økonomisk behov, Inntektsoverskridelse, Formueoverskridelse, Rettslig bistand.

Saken er ferdig behandlet i retten og jeg ligger rett over grensen for fri sakførsel, kan jeg likevel søke om fri rettshjelp?

Du har kanskje nettopp avsluttet en rettssak og lurer på om du kan søke om fri rettshjelp, selv om inntekten din overskrider grensen for fri sakførsel. Det er viktig å være klar over at selv om en sak er ferdig behandlet i retten, kan det fortsatt være muligheter for å søke om fri rettshjelp etterpå.

I henhold til Rettshjelploven § 6, kan fri rettshjelp gis også etter at den aktuelle saken er ferdigbehandlet. Dette betyr at selv om du har fått en rettsavgjørelse og saken er avsluttet, kan du fremdeles søke om fri rettshjelp hvis visse vilkår er oppfylt.

Ifølge Rettshjelploven § 16, 2. ledd, kan søknad om fri sakførsel innvilges for enkelte typer saker der inntekt og formue er under bestemte grenser fastsatt av departementet. Dette inkluderer saker som omhandler barneloven, ekteskapsloven, saker om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring, barnebortføring til Norge, husleieloven og mer.

Det er imidlertid viktig å merke seg Rettshjelploven § 16, 4. ledd, som gir rom for dispensasjon fra inntekts- og formuesgrensene i visse tilfeller. Dette kan skje hvis utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Det er ikke alltid enkelt å få dispensasjon, og utgiftene må være uforholdsmessig store i forhold til økonomien din. Prinsippet om forholdsmessighet vurderer størrelsen på utgiftene opp mot din økonomiske stilling. Jo større inntekts- og formuesoverskridelsen er, desto større må utgiftene være før det er aktuelt å yte fri rettshjelp.

For saker som går for domstolene, som generelt er dyrere enn rettsrådssaker, må utgiftene være betydelige før det blir aktuelt med dispensasjon. I prioriterte stykkprissaker anses ikke utgiftene som betydelige med mindre du kan dokumentere at faktiske timeforbruk er klart utover fastsatt stykkpris.

I saker der de økonomiske vilkårene ikke er oppfylt, må du dokumentere et omfattende behov for nødvendig juridisk bistand før det kan være aktuelt å innvilge fri rettshjelp. Det er alltid en forholdsmessighetsvurdering som foretas.

Det er også verdt å merke seg at formuesgrensen kan fravikes dersom formuen består av egen bolig eller driftsmidler av normal verdi. Myndighetene må imidlertid vurdere om boligen eller driftsmidlene er av normal verdi.

I konklusjonen er svaret på spørsmålet “Kan jeg søke om fri rettshjelp etter at saken er ferdig behandlet i retten, og jeg ligger over inntektsgrensen for fri sakførsel?” Ja, det er mulig å søke om fri rettshjelp selv etter at en sak er avsluttet, men det er viktige forhold og vilkår som må vurderes, inkludert om utgiftene til juridisk bistand er betydelige i forhold til din økonomiske situasjon.

Effektivisering av rettshjelpsordninger: Fordeler for samfunnet og borgerne

av
Rettshjelp, Juridisk bistand, Rettssikkerhet, Effektiv rettssystem, Rettshjelpsordninger, Uavhengig rettshjelper, Offentlige organer, Juridisk rådgivning, Konfliktløsning, Ressursavlastning, Rettsavklaring, Domstolskontroll, Rettighetsbeskyttelse, Samfunnsmessig effekt, Velferdssamfunn, Objektiv bistand, Raskere saksbehandling, Rettsregler, Samfunnsinteresser, Tillit til rettssystemet, Rettsrådgivning, Effektiv prosess, Utenforskap, Tilhørighet, Rettshjelpsfordeler.

I dagens komplekse samfunn er tilgang til rettshjelp en avgjørende faktor for å sikre borgernes rettssikkerhet. Rettsreglene har økt i omfang og kompleksitet, og det å forstå ens egne rettigheter og plikter kan være en utfordrende oppgave. Samtidig er det en økende mengde saksbehandlings- og prosessregler som må følges nøye. Dette har ført til at behovet for juridisk bistand er større enn noensinne.

En viktig del av rettshjelpsordningen er å tilby juridisk rådgivning til dem som trenger det. I mange tilfeller er det mest hensiktsmessig at offentlige organer selv gir slik rådgivning, spesielt når saken er under deres behandling. Imidlertid kan dette trekke unødvendige ressurser bort fra organets kjerneoppgaver. Det er her rettshjelpstilbudet kommer inn som en viktig ressursavlastning.

En uavhengig rettshjelper kan ofte være mer effektiv fordi vedkommende ikke er bundet til saken på samme måte som offentlige organer. En uavhengig representant kan se på saken med friske øyne og tilby objektiv bistand som kan være til stor hjelp. Dette kan føre til bedre resultater og en mer effektiv behandling av saken.

I tillegg til å avlaste offentlige organer kan rettshjelpsordningen også spare domstolene for unødvendige prosesser. Dersom rettshjelp bidrar til å løse konflikter utenfor rettssalen, vil dette føre til en mer effektiv rettssystem. Dette er viktig for samfunnet som helhet, da det gir raskere og mer kostnadseffektiv behandling av saker.

Rettshjelpsordningen har også en viktig samfunnsmessig effekt. Den gir borgere trygghet og tillit til at deres rettigheter blir ivaretatt, selv i situasjoner der de ikke har juridisk kompetanse. Dette kan bidra til å motvirke opplevelsen av utenforskap og fremme tilhørighet til vårt velferdssamfunn.

Samlet sett er rettshjelpstilbudet en investering i rettsavklaring og domstolskontroll innenfor deler av samfunnet hvor borgerne sjelden har råd til å føre sin sak for retten. Det er en viktig ressursavlastning for offentlige organer, en effektiv måte å løse konflikter på, og det bidrar til å styrke rettssikkerheten for alle. Derfor er det avgjørende å opprettholde og videreutvikle rettshjelpsordningene for å sikre både individuelle rettigheter og samfunnsinteresser.

Effektivisering gjennom rettshjelp: En nødvendig resursallokering

av
Rettshjelp, Juridisk bistand, Effektiv ressursallokering, Offentlige organer, Juridisk rådgivning, Ressurssparing, Ekstern rettshjelp, Skalerbarhet, Tilpasset rettshjelp, Administrasjon av rettshjelp, Rettssikkerhet, Rettsystemet, Samfunnsinteresser, Individuelle rettigheter, Spesialisert rettshjelp, Kjerneoppgaver, Strategisk ressursbruk, Offentlig tjenesteyting, Fleksibel tilnærming, Rettigheter og plikter, Samfunnsvirkninger, Effekter av domstolsbehandling, Samfunnsressurser, Juridisk kompetanse, Rettsliggjøring.

Det norske rettssystemet er en viktig søyle i samfunnets struktur, og det er avgjørende for å opprettholde rettferdighet og rettssikkerhet. For at rettssystemet skal fungere optimalt, er det nødvendig med tilstrekkelig tilgang til juridisk bistand. Rettshjelpstilbudet spiller en vesentlig rolle i denne sammenhengen, og det kan ikke undervurderes hvor viktig det er for både enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

Rettshjelpstilbudet kan bidra til å avlaste offentlige organer og gi en mer effektiv saksbehandling. I mange tilfeller er det mest hensiktsmessig at offentlige organer selv gir juridisk rådgivning i saker de behandler. Dette er spesielt relevant når det gjelder saker som berører samfunnsinteresser eller individuelle rettigheter.

Men selv om det gir mening at offentlige organer gir juridisk rådgivning, kan dette trekke unødvendige ressurser bort fra deres primære oppgaver. Administrasjon av juridisk rådgivning kan være tidkrevende og kompleks. I slike tilfeller kan bruk av ressurser på ekstern rettshjelp være en mer effektiv løsning.

Bruk av ekstern rettshjelp kan bidra til å spare offentlige organer for tid og ressurser. Dette gjelder spesielt når det kommer til saker som krever grundig juridisk kompetanse. Ved å la spesialiserte rettshjelpsorganisasjoner håndtere visse typer saker, kan de offentlige organene fokusere på sine kjerneoppgaver uten å bli belastet med administrativt ansvar knyttet til juridisk rådgivning.

En annen fordel med ekstern rettshjelp er at det er en enkel måte å skalere tilbudet opp eller ned etter behov. Dette er spesielt viktig i situasjoner der behovet for juridisk rådgivning på ulike områder endrer seg over tid. Ved å samarbeide med eksterne rettshjelpsorganisasjoner kan offentlige organer tilpasse ressursbruken i tråd med aktuelle behov.

Internasjonale menneskerettigheter og rettshjelp: En nøkkel til rettferdig rettergang

av
Internasjonale menneskerettigheter, rettshjelp, rettferdig rettergang, sivile rettssaker, Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, juridisk bistand, økonomisk ulempe, rett til rettshjelp, juridisk representasjon, "equality of arms", effektiv domstolstilgang, rettshjelpsordninger, rettferdighetsprinsippet, juridisk likestilling, menneskerettighetsdomstolen

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), spiller en avgjørende rolle i å forme rettshjelpsordningene i tilsluttede land. Denne artikkelen tar for seg hvordan disse konvensjonene influerer på retten til rettshjelp, spesielt i sivile saker, og hvilken betydning dette har for en rettferdig rettergang.

Selv om EMK og SP ikke stiller eksplisitte krav til rettshjelp i sivile saker, slik det er tilfelle i straffesaker, har tolkninger fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs menneskerettskomité utvidet forståelsen av hva som kreves for en rettferdig rettergang. Disse tolkningene har ledet til en bredere anerkjennelse av behovet for rettshjelp i sivile saker, spesielt for individer som ikke har økonomiske midler til å betale for juridisk bistand.

EMD og FNs menneskerettskomité har tolket artikkel 6.1 i EMK og artikkel 14.1 i SP, som begge gir rett til en rettferdig rettergang, til også å omfatte en effektiv adgang til domstolene. Dette betyr at rettferdige behandlingsgarantier i domstolene må suppleres med faktisk tilgang til disse. Dersom individet ikke er i stand til å representere seg selv effektivt, krever dette en rett til juridisk bistand. Dette prinsippet er ofte referert til som “equality of arms”.

Denne tolkningen har viktige konsekvenser for hvordan nasjonale rettssystemer, inkludert det norske, utformer sine rettshjelpsordninger. Det er et grunnleggende prinsipp at rettshjelp bør være tilgjengelig for å sikre en rettferdig og balansert rettsprosess, spesielt i saker der individets evne til å representere seg selv er begrenset. Dette kan inkludere komplekse sivile saker der juridisk ekspertise er nødvendig for å sikre en rettferdig behandling.

I lys av disse internasjonale forpliktelsene, er det avgjørende for land som er tilsluttet disse konvensjonene å vurdere hvordan deres nasjonale rettshjelpsordninger kan tilpasses for å oppfylle kravene om en rettferdig rettergang. Dette innebærer en kontinuerlig evaluering og revisjon av eksisterende systemer for å sikre at de er i samsvar med de internasjonale standardene og effektivt adresserer behovene til de som mangler ressurser til å skaffe seg juridisk bistand.

Kilde: NOU 2020:5 – Likhet for loven

Rettshjelpens betydning for samfunnet og enkeltindividet

av
rettshjelp, rettssikkerhet, velferdssamfunn, samfunnets rettigheter, juridisk bistand, samfunnsmessig betydning, rettsavklaring, domstolskontroll, individuelle rettigheter, trygghet, velferdsregler, rettsstridig praksis, lavinntektsgrupper, rettssystem, sosial rettferdighet, likeverdige rettigheter, tillit til samfunnet, rettighetsvern, samfunnsinteresser, rettferdig samfunn, samfunnsfunksjon, rettslige utfordringer, rettssaker, rettshjelpsordninger, fellesskap

Rettshjelp er en grunnleggende rettighet som spiller en viktig rolle i både samfunnets funksjon og den enkelte borgers rettssikkerhet. Denne artikkelen vil utforske rettshjelpens vesentlige rolle i å sikre likeverdige rettigheter og muligheter for alle, samtidig som den fungerer som en investering i rettsavklaring og domstolskontroll.

Trygghet i velferdssamfunnet

Mange velferdsgoder har dypere virkninger enn det som møter øyet ved første øyekast. For eksempel, vissheten om at man har rett til offentlig helsehjelp skaper en følelse av trygghet, ikke bare når man er syk, men også i perioder med god helse. På samme måte gir tilgangen til rettshjelp en ekstra trygghet, ikke bare i situasjoner med juridiske utfordringer, men også i hverdagen. Dette sikkerhetsnettet gir en følelse av at samfunnet tar ansvar for borgernes velferd, liv og helse. Det kan motvirke følelsen av utenforskap og bidra til en sterkere følelse av fellesskap og tillit til velferdssamfunnet vårt.

Rettshjelp for samfunnets beste

Rettshjelp handler ikke bare om å sikre rettssikkerheten til individet i en spesifikk sak. Det har også en betydelig samfunnsmessig betydning. Ofte er rettshjelp en forutsetning for at saker går til retten, og samfunnet har mye å vinne fra rettsavklaring og domstolsbehandling.

Rettsavklaring er en prosess som samfunnet selv drar nytte av, spesielt når det kommer til viktige og komplekse velferdsregler. Ved å la private og offentlige virksomheter få sine rutiner gjennomgått av domstolen, kan samfunnet korrigere eventuell risiko for rettsstridig praksis. For å sikre at denne prosessen fungerer effektivt i alle samfunnslag, inkludert de med lavest inntekt, er det avgjørende at samfunnet tilbyr tilstrekkelig rettshjelp.

Rettsregler og rettsliggjøring: Utfordringene for tilgjengelighet til rettigheter

av
rettighetsfesting, rettsliggjøring, samfunnsregulering, rettsregler, juridisk kompleksitet, rettssystem, sosiale forskjeller, velferdsgoder, samfunnsgoder, rettighetsutøvelse, juridisk kompetanse, samfunnsutvikling, rettslig bistand, rettssikkerhet, rettighetskrav, samfunnspåvirkning, rettssaker, rettighetserklæring, lovgivning, samfunnsstruktur, rettighetsutvidelse, juridisk utfordring, sosial ulikhet, rettferdighet, samfunnspolitikk.

I dagens stadig mer komplekse samfunn øker antallet rettsregler kontinuerlig, og deres kompleksitet følger etter. Klarheten rundt hvilke rettigheter og plikter man har, spesielt innen områder med stor menneskelig eller velferdsmessig betydning, har blitt stadig mer utfordrende. Denne utfordringen blir ytterligere komplisert av en økende mengde saksbehandlings- og prosessregler: Det er ikke lenger tilstrekkelig å bare kreve sin rett; man må også kreve den på riktig måte.

Rettsliggjøring, eller prosessen med å formulere sosiale og kulturelle problemer som juridiske krav, kan potensielt føre til økte forskjeller hvis det er store ulikheter i den juridiske kompetansen til enkeltpersoner eller deres tilgang til juridisk bistand. Det er en utfordring å benytte seg av rettigheter man ikke er klar over, ikke forstår, eller ikke vet hvordan man kan kreve. For utsatte grupper som mangler tilgang til rettslig bistand og mangler juridisk kompetanse, kan det være usikkert hvor effektivt rettsliggjøring er for å sikre deres tilgang til viktige samfunnsgoder.

Rettshjelp: Rettspolitisk engasjement innenfor juridiske rammer

av
Rettspolitisk arbeid, Advokaters engasjement, Juridiske rammer, Rettshjelpsloven, Rettspolitisk dimensjon, Rettsrådssak, Rettspolitiske implikasjoner, Generelle problemer, Regelendringer, Juridiske saker, Betingelser for engasjement, Rettspolitisk arbeid i praksis, Juridisk utvikling, Samfunnsbidrag, Lovpåvirkning, Advokatrollen, Juridisk påvirkning, Myndighetsoppmerksomhet, Endringer i lover, Begrensninger i rettspolitisk arbeid, Rettssaker og rettspolitikk, Rettspolitiske begrensninger, Advokatetikk, Lovgivning, Juridisk aktivisme.

Innenfor rammene av rettshjelpsloven har advokater en begrenset mulighet til å engasjere seg i rettspolitisk arbeid som går utover den konkrete saken de jobber med. Dette innlegget utforsker denne rettspolitiske dimensjonen av advokaters arbeid og de begrensningene som er pålagt.

Rettspolitisk arbeid i juridiske saker

I henhold til rettshjelpsloven § 14 tredje ledd, kan et rettsråd utvides til å inkludere arbeid av rettspolitisk karakter under visse betingelser. Dette betyr at dersom en advokat i forbindelse med en konkret sak blir oppmerksom på at saken har bredere implikasjoner og berører et generelt problem, kan advokaten få dekket kostnadene knyttet til arbeidet med å rette myndighetenes oppmerksomhet mot dette problemet og eventuelt foreslå endringer i lover eller regler.

Betingelser for rettspolitisk engasjement

For å kunne utføre slikt rettspolitisk arbeid, må visse betingelser være oppfylt. For det første må arbeidet ha sin opprinnelse i en vanlig rettsrådssak. Med andre ord må det være en direkte forbindelse mellom saken som advokaten jobber med og det generelle problemet som ønskes løst.

I tillegg må det rettspolitiske arbeidet ikke utgjøre den dominerende delen av rettsrådet. Det må være en rimelig balanse mellom det arbeidet som kreves for å håndtere den konkrete saken og det arbeidet av rettspolitisk karakter som advokaten ønsker å utføre. Unntak fra denne regelen kan bare gjøres dersom advokaten for eksempel tar opp et problem som har sitt grunnlag i en rekke tidligere saker og dermed har en bredere kontekst.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen om rettspolitisk arbeid skal praktiseres med forsiktighet. Dette betyr at ikke alle saker automatisk gir advokaten rett til å utføre rettspolitisk arbeid. Det må være klare og relevante grunner til å engasjere seg på denne måten, og dette arbeidet må alltid være i tråd med de juridiske rammene som er fastsatt av rettshjelpsloven.

Rettshjelp: En hjørnestein for rettssikkerhet og velferd

av
rettshjelp, rettssikkerhet, velferdsstat, juridisk bistand, rettferdighet, likebehandling, rettshjelpstjenester, samfunnsengasjement, økonomisk støtte, rettigheter, rettssystem, velferdsgoder, rettssikkerhetsgaranti, rettshjelpsbehov, rettshjelpsordninger, rettighetsoppfyllelse, juridisk rettferdighet, samfunnsmål, rettshjelpsmålgrupper, rettssystemets rolle, rettshjelpsfunksjon, rettshjelpsprioritering, velferdsgode, rettssystemets effektivitet, sosial rettferdighet.

Spørsmålet om rettshjelp er ikke bare en juridisk utfordring, det er også et spørsmål om samfunnets engasjement for rettferdighet og velferd. Rettshjelp kan utgjøre en avgjørende forskjell for den enkelte borgers rettssikkerhet, spesielt i saker som har stor menneskelig og velferdsmessig betydning. Det er derfor en essensiell del av velferdsstaten og spiller en betydningsfull rolle i å sikre en rettferdig samfunnsorden.

Men når vi vurderer om rettshjelp skal prioriteres av staten, og i hvilket omfang, må vi ta hensyn til flere viktige aspekter. Hva er de konkrete målene samfunnet ønsker å oppnå gjennom å tilby rettshjelp, og blir disse ambisjonene oppfylt? Er den rettshjelpen som tilbys, rettet mot de riktige inntektsgruppene og andre målgrupper som trenger det mest? Og viktigst av alt, har de som mottar rettshjelp, et reelt og betydningsfullt behov for denne støtten?

Rettshjelp er ikke bare et spørsmål om ressurser og tilgjengelighet, det er en indikator på samfunnets forpliktelse til å sikre at alle borgere har like muligheter til å få sin rett oppfylt. Det er en rettighet som bør være tilgjengelig for alle som står overfor juridiske utfordringer som påvirker deres liv og velferd.

Så når vi vurderer betydningen av rettshjelp, må vi huske at det ikke bare handler om å tilby juridisk rådgivning eller representasjon. Det handler om å sikre rettferdighet, rettssikkerhet og likebehandling for alle, uavhengig av deres økonomiske eller sosiale bakgrunn. Rettshjelp er en hjørnestein i vårt rettssystem og et symbol på vårt samfunns engasjement for rettferdighet og velferd.

Betaling av egenandel i fri rettshjelp: Prosedyre og avgifter

av
Fri rettshjelp, Egenandelsbetaling, Rettshjelpsforskriften, Juridisk bistand, Betaling på forskudd, Merverdiavgift egenandel, Direkte betaling, Advokat honorar, Rettshjelp klienter, Juridisk rådgivning, Betalingsprosessen, Salærfastsettende myndighet, Merverdiavgift beregning, Økonomisk oppgjør, Balansert betaling, Rettshjelpssystem, Juridisk representasjon, Betalingsprinsipper, Korrekt egenandel, Effektiv håndtering, Juridisk hjelper, Egenandelsregler, Rettferdig betaling, Rettshjelpssaker, Fri rettshjelpsopplevelse.

Som en generell retningslinje skal egenandelen for fri rettshjelp betales på forskudd, i tråd med bestemmelsene i rettshjelpsforskriften § 2-3. Dette betyr at klienten forplikter seg til å dekke egenandelen før juridisk bistand blir levert. Dette gir en solid plattform for advokaten eller rettshjelperen til å starte arbeidet med klientens sak uten hindringer.

Det er også viktig å merke seg at klienten ikke skal betale merverdiavgift av egenandelen, i henhold til § 2-3 i samme forskrift. Dette er en viktig detalj som klienter bør være klar over når de planlegger sin juridiske representasjon.

Direkte betaling til juridisk hjelper

En annen vesentlig aspekt ved betalingen av egenandelen er at den skal gjøres direkte til den som leverer juridisk hjelp. Dette betyr at klienten skal overføre egenandelen til advokaten eller rettshjelperen som bistår dem, i henhold til rettshjelpsloven § 3 annet ledd og rettshjelpsforskriften § 2-3. Dette direkte betalingsprinsippet sikrer en tydelig og effektiv håndtering av egenandelen.

Salærfastsettende myndighet og merverdiavgift

En viktig del av betalingsprosessen er også involvering av salærfastsettende myndighet. Denne myndigheten er ansvarlig for å håndtere den gjenværende delen av advokatens salær, i tillegg til å beregne merverdiavgiften for hele salæret, inkludert den delen som dekkes som egenandel. Dette sikrer en korrekt og balansert økonomisk oppgjør mellom klienten og rettshjelperen.

Rettshjelpens egenandel: En nærmere kikk på beregning og prinsipper

av
Rettshjelp egenandel, Egenandelsberegning, Juridisk bistand kostnader, Offentlig salærsats, Fri sakførsel egenandel, Rettshjelp økonomi, Inntekt og egenandel, Sivilstatus og egenandel, Rettshjelp unntak, Stykkprisforskrift egenandel, Voldsoffererstatning egenandel, Anke egenandel, Fri sakførsel utvidelse, Rettsgebyrfritak, Juridisk hjelp kostnader, Transparent rettshjelp, Egenandelsprinsipper, Økonomisk rettshjelp, Rettshjelpsordning, Rettferdig egenandel, Rettssystem egenandel, Rettshjelpssaker kostnader, Egenandel og rettferdighet, Juridisk bistand priser, Rettshjelp for økonomi.

Juridisk bistand er en vesentlig rettighet som sikrer at alle, uavhengig av økonomisk situasjon, får nødvendig hjelp til å forsvare sine rettigheter i rettssystemet. Egenandelen for rettshjelp spiller en viktig rolle i å opprettholde balanse i denne ordningen. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på prinsippene bak beregningen av egenandel i ulike rettshjelpssaker.

Inntekt og sivilstatus: Avgjørende faktorer for egenandelen

Når man søker rettshjelp, spiller søkerens økonomiske situasjon en sentral rolle i beregningen av egenandelen. Egenandelen fastsettes på grunnlag av søkerens inntekt på det tidspunktet rettshjelpen innvilges. For ektefeller, samboere og partnere blir egenandelen beregnet av deres felles samlede inntekt. Dette prinsippet sikrer at egenandelen reflekterer den økonomiske situasjonen til de som mottar rettshjelp.

Offentlig salærsats: Retningslinjer for egenandelsberegning

Egenandelen beregnes i henhold til den offentlige salærsatsen, som er fastsatt i rettshjelpsloven § 9 første ledd annet punktum. I saker der det ytes fritt rettsråd, utgjør egenandelen én gang salærsatsen. I fri sakførselssaker er egenandelen 25 % av de totale rettshjelpsutgiftene som staten dekker for mottakeren i forbindelse med en sak. Den kan imidlertid ikke overstige 8 ganger salærsatsen, som er lovfestet i lovens § 9 andre og tredje ledd.

Spesielle unntak og tilfeller

Det finnes enkelte unntak fra egenandelsregelen. Dersom rettsrådgivning godtgjøres etter stykkprisforskriften, skal det normalt betales en egenandel for hver stykkpris som søkeren mottar. Likevel er det unntak for saker som betales med lav stykkpris i henhold til stykkprisforskriften § 5 første ledd, der ingen egenandel skal beregnes. Det samme gjelder for saker som omhandler voldsoffererstatning, som er spesifisert i stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 11 a og b. I slike tilfeller skal det kun betales egenandel for bistand knyttet til søknaden om voldsoffererstatning, og ingen ny egenandel for klagebehandling.

Anke og utvidelse av fri sakførsel

For fri sakførsel gjelder det generelt en egenandel per bevilling. Hvis en sak ankes til en høyere rettsinstans og det innvilges ny fri sakførsel, påløper en ny egenandel. Dette prinsippet gjelder ikke hvis en bevilling til fri sakførsel automatisk inkluderer behandling i en høyere rettsinstans, i henhold til rettshjelpsloven § 22 tredje ledd. Det skal heller ikke beregnes ny egenandel når en fri sakførselsbevilling utvides for å dekke rettergangshandlinger ved en annen domstol, som definert i rettshjelpsloven § 22 første ledd siste punktum. Dette inkluderer også tilfeller der oppfriskning er påkrevd.

Fritak for rettsgebyr: Ingen egenandel

Viktig å merke seg er at når fri rettshjelp kun gis som fritak for rettsgebyrer, skal det ikke betales noen egenandel.

Ring oss