Høyesterett avslo anke om fri sakførsel i barnefordelingssak grunnet formuesgrense

Høyesterett avslo anke om fri sakførsel i barnefordelingssak grunnet formuesgrense

Høyesteretts sak nr. HR-2010-1914-U – Rt-2010-1371 reiser spørsmål om formuesgrensen i rettshjelploven § 16 annet ledd i tilknytning til forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 § 1-1 og § 1-3. Saken handler om en far, A, som har søkt om fri sakførsel i forbindelse med en barnefordelingssak i Frostating lagmannsrett. Søknaden ble avslått fordi As formue oversteg formuesgrensen og overskridelsen var så betydelig at det ikke kunne gis dispensasjon.

A har anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett og anført at det alt vesentlige av formuen hans er bundet opp i hans næringsvirksomhet, og at utgiftene til juridisk bistand vil utgjøre en stor utgiftspost for en gårdbruker som holder på å bygge seg opp innen kornproduksjon.

Høyesteretts ankeutvalg påpekte at deres kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsretten har bygget på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse eller om avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. tvisteloven § 30-3 jf. § 29-3 tredje ledd, jf. rettshjelploven § 27 annet ledd.

Lagmannsretten avslo søknaden om fri sakførsel på grunn av at As formue oversteg formuesgrensen på 100 000 kroner, og at overskridelsen var så betydelig at det ikke kunne gis dispensasjon. Justisdepartementets rundskriv om fri rettshjelp G-2005-12 åpner for dispensasjon fra formuesgrensen når det vurderes å dispensere hvis det foreligger særlige grunner, og når rettshjelpsbehovet er stort og utgiftene står i misforhold til søkerens økonomi.

I denne saken var det ikke tilstrekkelig å vise til at det meste av formuen var bundet opp i gården og næringsvirksomheten til A. Høyesterett bemerket at det ikke er uvanlig at en gårdbruker har størsteparten av sin formue bundet opp i landbrukseiendom, og at dette alene ikke gir grunnlag for å innvilge fri sakførsel. Videre fant Høyesterett at lagmannsretten hadde foretatt en riktig vurdering og at det ikke var grunnlag for å sette beslutningen til side.

Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring

Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring

Rettshjelploven § 20 regulerer oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring. Denne bestemmelsen sikrer retten til fri sakførsel for saksøkte som ikke har møtt opp eller gitt tilsvar under saksforberedelsen, eller er uteblitt fra hovedforhandlingen. Dersom retten finner det nødvendig, kan den oppnevne en prosessfullmektig for saksøkte, selv om vedkommende ikke oppfyller de økonomiske vilkårene i § 16.

I ekteskaps- og familiesaker etter § 16 annet ledd jf. § 11 annet ledd nr. 1 er det særlig viktig at begge parter har like muligheter til å føre sin sak, uavhengig av økonomiske ressurser. Dersom saksøkte ikke har gitt tilsvar eller er uteblitt fra hovedforhandlingen, kan oppnevning av prosessfullmektig være nødvendig for å sikre en rettferdig rettergang. Saksøkte vil imidlertid være ansvarlig for å dekke utgiftene til prosessfullmektigen, og beløpet vil være tvangsgrunnlag for utlegg.

I saker om umyndiggjøring, som reguleres av loven av 28. november 1898, har vergemålsretten en spesiell rolle. Vergemålsretten kan gi fri sakførsel til den som er begjært umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet dersom retten finner det nødvendig. Fri sakførsel kan gis uavhengig av vedkommendes økonomiske situasjon, og det er adgang for vergemålsretten til å dispensere fra de økonomiske vilkårene etter § 8. Dette sikrer at personer som er berørt av umyndiggjøringssaker har like muligheter til å føre sin sak, uavhengig av økonomi.

Det er viktig å merke seg at retten til fri sakførsel i ankesaker er regulert i en annen bestemmelse i rettshjelploven, nemlig § 17. I ankesaker skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving gi partene fri sakførsel. Dette er en viktig regel som sikrer like muligheter for begge parter til å anke en sak, uavhengig av økonomiske ressurser.

Oppnevning av prosessfullmektig og retten til fri sakførsel er viktige prinsipper i rettssystemet som sikrer at alle parter har like muligheter til å føre sin sak uavhengig av økonomi. Rettshjelploven § 20 er en viktig bestemmelse som bidrar til å sikre rettferdighet i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring.

Rettshjelploven § 20: Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

Rettshjelploven er en viktig lov som har til formål å sikre at alle har tilgang til nødvendig rettshjelp uavhengig av økonomiske forhold. En av bestemmelsene i rettshjelploven som er spesielt relevant i ekteskaps- og familiesaker er § 20, som gir domstolen mulighet til å oppnevne en prosessfullmektig for en saksøkt som ikke har gitt tilsvar eller som er uteblitt fra hovedforhandlingen.

Oppnevning av prosessfullmektig kan skje dersom domstolen finner det nødvendig. Dette kan være tilfellet dersom saksøkte ikke har gitt tilsvar i saken eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. I slike tilfeller kan det være behov for å oppnevne en prosessfullmektig for å sikre at saksøkte får en rettferdig behandling av saken.

Det er viktig å merke seg at oppnevning av prosessfullmektig kan skje selv om saksøkte ikke oppfyller de økonomiske vilkårene i § 16 i rettshjelploven. Dette betyr at selv om saksøkte ikke har økonomiske ressurser til å betale for en prosessfullmektig, kan domstolen likevel oppnevne en for å sikre en rettferdig behandling av saken.

Saksøkte vil imidlertid være ansvarlig for å erstatte det offentliges utlegg til prosessfullmektigen. Dette betyr at saksøkte må betale tilbake utgiftene som er pådratt i forbindelse med oppnevningen av prosessfullmektigen. Beløpet som må betales tilbake vil være et tvangsgrunnlag for utlegg, noe som betyr at det kan kreves inn med tvang dersom saksøkte ikke betaler frivillig.

Oppnevning av en prosessfullmektig kan være svært nyttig i ekteskaps- og familiesaker der saksøkte ikke har gitt tilsvar eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. Dette vil bidra til å sikre en rettferdig behandling av saken og at alle parter får en reell mulighet til å fremme sin sak. Samtidig må saksøkte være klar over at det vil påløpe kostnader i forbindelse med oppnevning av en prosessfullmektig, og at disse kostnadene vil være tvangsgrunnlag for utlegg dersom de ikke betales tilbake frivillig.

Ring oss