Høyesterett avslo anke om fri sakførsel i barnefordelingssak grunnet formuesgrense

Høyesterett avslo anke om fri sakførsel i barnefordelingssak grunnet formuesgrense

Høyesteretts sak nr. HR-2010-1914-U – Rt-2010-1371 reiser spørsmål om formuesgrensen i rettshjelploven § 16 annet ledd i tilknytning til forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 § 1-1 og § 1-3. Saken handler om en far, A, som har søkt om fri sakførsel i forbindelse med en barnefordelingssak i Frostating lagmannsrett. Søknaden ble avslått fordi As formue oversteg formuesgrensen og overskridelsen var så betydelig at det ikke kunne gis dispensasjon.

A har anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett og anført at det alt vesentlige av formuen hans er bundet opp i hans næringsvirksomhet, og at utgiftene til juridisk bistand vil utgjøre en stor utgiftspost for en gårdbruker som holder på å bygge seg opp innen kornproduksjon.

Høyesteretts ankeutvalg påpekte at deres kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsretten har bygget på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse eller om avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. tvisteloven § 30-3 jf. § 29-3 tredje ledd, jf. rettshjelploven § 27 annet ledd.

Lagmannsretten avslo søknaden om fri sakførsel på grunn av at As formue oversteg formuesgrensen på 100 000 kroner, og at overskridelsen var så betydelig at det ikke kunne gis dispensasjon. Justisdepartementets rundskriv om fri rettshjelp G-2005-12 åpner for dispensasjon fra formuesgrensen når det vurderes å dispensere hvis det foreligger særlige grunner, og når rettshjelpsbehovet er stort og utgiftene står i misforhold til søkerens økonomi.

I denne saken var det ikke tilstrekkelig å vise til at det meste av formuen var bundet opp i gården og næringsvirksomheten til A. Høyesterett bemerket at det ikke er uvanlig at en gårdbruker har størsteparten av sin formue bundet opp i landbrukseiendom, og at dette alene ikke gir grunnlag for å innvilge fri sakførsel. Videre fant Høyesterett at lagmannsretten hadde foretatt en riktig vurdering og at det ikke var grunnlag for å sette beslutningen til side.

Utforsking av klageprosessen

klageprosessen, rettslig klage, ankebeslutninger, rettshåndhevelse, rettighetssikring, klagefrist, Sivilrettsforvaltningen, klageinstans, rettslige avgjørelser, rettssystemet, rettshjelpssøknader, domstolsavgjørelser, rettslige justeringer, rettslig innsikt, rettslig veiledning, klage på statsforvaltaren, rettslig endring, rettshjelpssaker, klage og rettferdighet, overordnet domstol, Lovdata-abonnement, rettshjelp og klage, juridisk klageprosess, klage på beslutninger, rettslige trinn, rettshjelp og anke, rettssystemets kompleksitet, klageprosedyre, klage på avgjørelser, klage på rettshjelpssaker, advokatbistand ved klage. Fri rettshjelp i Mosjøen

Hvis du befinner deg i en situasjon hvor du ønsker å klage på en avgjørelse truffet av statsforvaltaren, er det viktig å forstå prosessen som ligger foran deg. Klagen skal sendes til den samme instansen som har håndtert din rettshjelpssøknad. Det er verdt å merke seg at klagefristen er tre uker fra tidspunktet beslutningen ble levert til deg. Statsforvaltaren vil deretter formidle klagen videre til Sivilrettsforvaltningen, som fungerer som klageinstans for beslutninger fattet av statsforvalterne, Barneverns- og helsenemnda for barnevern og sosiale saker, samt kontrollkommisjonene for psykisk helsevern.

Når det gjelder situasjoner hvor din rettshjelpssøknad er vurdert av en domstol, kommer ankeprosessen til spill. En anke over domstolens avgjørelse blir behandlet av en overordnet domstol. Din anke sendes til den samme domstolen som håndterte din rettshjelpssak. Vær oppmerksom på at ankefristen er en måned.

I takt med rettssystemets gang, er det rimelig å ha en forventning om en viss tidsramme for klageprosessen. Som en generell tommelfingerregel kan man forvente at klagen din vil bli besvart i løpet av 6-8 uker etter at den er mottatt av Sivilrettsforvaltningen.

Det er viktig å vite at noen av vedtakene som tas i Sivilrettsforvaltningen blir anonymisert og delt med Lovdata for publisering. Men vær klar over at tilgang til disse vedtakene krever et abonnement hos Lovdata. På denne måten blir rettslige vedtak tilgjengelige for de som søker ytterligere innsikt i klageprosessen og dens utfall.

Anke over avgjørelser om fri rettshjelp

Anke over avgjørelser om fri rettshjelp - advokat

Rettshjelploven § 27 regulerer adgangen til å anke avgjørelser som er truffet av en domstol i saker som omfattes av denne loven. Bestemmelsen fastsetter hvilke avgjørelser som kan ankes, til hvilken instans man kan anke, fristene for å erklære anke, samt hvordan saken skal tilrettelegges for ankedomstolen. Videre fastsetter bestemmelsen også reglene om dekning av sakskostnader av det offentlige.

Ifølge § 27 første ledd kan avgjørelser truffet av en domstol i saker som omfattes av rettshjelploven, ankes til overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan imidlertid ikke ankes, mens avgjørelser truffet av Trygderetten kan ankes til Borgarting lagmannsrett.

For anke etter første ledd gjelder reglene i tvisteloven og domstolloven dersom ikke annet følger av § 27. Dette betyr at tvisteloven og domstolloven kommer til anvendelse på ankesaker som omfattes av rettshjelploven, med mindre det er bestemt noe annet i rettshjelploven.

Når det gjelder fristen for å erklære anke, fastsetter § 27 at fristen for den som har fått underretning om avgjørelsen, er én måned fra den dagen vedkommende mottok underretningen. For andre enn den som har fått underretning, er fristen én måned fra den dagen da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.

Videre fastsetter § 27 at domstolen skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for ankedomstolen. Dette innebærer at domstolen skal påse at sakens dokumenter er tilgjengelige for ankedomstolen, og at det foreligger en tilstrekkelig redegjørelse for saken.

Til slutt fastsetter § 27 også reglene om dekning av sakskostnader av det offentlige. Her vises det til forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum. Dette innebærer at den som har fått innvilget fri rettshjelp etter rettshjelploven, kan få dekket sakskostnader av det offentlige i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er strenge krav for å få dekket sakskostnader av det offentlige, og at dette normalt kun gjelder i saker hvor det er særlige grunner til det.

Innlevering av arbeidsoppgave – salærforskriften § 5

Salærforskriften, Arbeidsoppgave, Innlevering, Frist, Dokumentasjonskrav, Honorering, Justisdepartementet, Utført Arbeid, Salær, Tidsbruk, Forsinkelse, Rettshjelploven, Avsluttet Arbeid, Taushetsplikt, Timelister, Høyesteretts Ankeutvalg, HR-2021-1758-U, LH-2020-84934, Hålogaland Lagmannsrett, Tolking, Salærfastsettende Myndighet, Juridisk Arbeid, Faktisk Medgått Tid, Advokat, Sakkyndig, Godtgjøring

Innlevering av arbeidsoppgaver representerer en viktig prosedyre i det juridiske landskapet, som har en direkte innvirkning på honoreringen av juridisk arbeid. Dette innlegget vil kaste lys over bestemmelsene i salærforskriften § 5 og gir en innsikt i fremgangsmåten, forsinkelser, dokumentasjonskrav og mer.

Arbeidsoppgaver er avgjørende for salærfastsettende myndigheter. Fristen for innlevering av disse er streng, da de skal leveres senest tre måneder etter avsluttet arbeid. Hvis arbeidsoppgaven ikke er levert innen denne fristen, vil den ikke bli honorert, med mindre det er en god grunn til forsinkelsen.

Arbeidsoppgaven bør være så detaljert som mulig, inkludert all relevant informasjon om det utførte arbeidet utenfor rettsmøter. Det er viktig å merke seg at det kun er faktisk medgått tid som skal faktureres.

Dokumentasjonskravet er også ganske omfattende. Salærfastsettende myndighet kan kreve ytterligere dokumentasjon fra den salærberettigede for å vurdere sakens omfang. Hvis salær for tidligere utført arbeid i samme sak er fastsatt og anvist av samme eller annen salærfastsettende myndighet, skal det redegjøres for dette i arbeidsoppgaven.

Spesielle regler gjelder når advokaten eller den sakkyndige bruker en tolk. I disse tilfellene er vedkommende ansvarlig for tolkens godtgjøring, og tolkens regning bør inntas i advokatens arbeidsoppgave og vedlegges ved innsending av oppgaven.

I Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 30. august 2021, HR-2021-1758-U, ble det ytret noen betydningsfulle uttalelser rundt tolkningen av taushetsplikt og timelister. Uttalelsene understreker at fremleggelse av timelister i forbindelse med fremsettelse av salærkrav generelt ikke vil være i strid med advokaters taushetsplikt. Fremleggelse vil derimot støtte og hjelpe til med å kontrollere forsvarers salærkrav.

Når det kommer til begrepet “avsluttet arbeid”, gir LH-2020-84934 fra Hålogaland lagmannsrett en dypere forståelse. I henhold til denne, kan arbeidet som omfattes av bevillingen ikke anses “avsluttet” før lagmannsrettens avgjørelse er rettskraftig.

Til slutt, er det verdt å merke seg at legitimerte utlegg som er nødvendige for å utføre oppdraget, skal tas med i den salærberettigedes arbeidsoppgave. Med hensyn til dette, gir Justisdepartementets tolkningsuttalelse fra 18.06.2001 en veiledning på hvordan minsteøkter skal føres i salæroppgavene.

For å summere opp, gir salærforskriften § 5 klare retningslinjer for innlevering, dokumentasjonskrav, og prosedyrer rundt arbeidsoppgaver. Ved å forstå og følge disse bestemmelsene, vil advokater og sakkyndige kunne sikre en rettferdig og korrekt salærfastsettelse for sitt arbeid.

Forståelse av salærforskriften § 4: Hvem som fastsetter salæret

Salærforskriften, Fastsettelse av Salæret, Offentlig forsvarer, Aktor, Straffesak, Advokat, Fornærmede, Prosessfullmektig, Benefisert sak, Sakkyndig, Sivil sak, Rettshjelp, Forvaltningsorgan, Statsforvalter, Anke, Tingrett, Lagmannsrett, Feilbehandling, Salærkrav, Påtalemyndighet, Politimester, Rettssystem, Rettergangsskritt, Hovedsak, Domstol

Salærforskriften § 4 presenterer reglene rundt hvem som har ansvar for å fastsette salæret i forskjellige rettssituasjoner. Dette blogginnlegget vil gi en inngående forståelse av disse reglene og deres betydning.

Når det kommer til tjenestegjøring som offentlig forsvarer eller aktor i en straffesak, som advokat for fornærmede, som prosessfullmektig i en benefisert sak eller som sakkyndig i en straffesak eller sivil sak, er det den retten som har behandlet saken som har ansvaret for å fastsette salæret.

Det oppstår imidlertid et annet scenario hvis det er holdt rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har hatt hovedsaken. I slike tilfeller vil det være den retten som har hatt det spesifikke rettergangsskrittet arbeidsoppgaven gjelder, som skal fastsette og utbetale salæret for dette.

I saker etter lov om fri rettshjelp, er det forvaltningsorganet som innvilget fri rettshjelp som fastsetter salæret. Der advokaten eller rettshjelperen selv har innvilget rettshjelpen i saker med fritt rettsråd, vil det likevel være statsforvalteren som fastsetter salæret.

I en sak som omhandlet anke over tingrettens avslag på krav om salær i en straffesak, kom lagmannsretten til at kravet opprinnelig var feilbehandlet. Dette illustrerer hvordan feiloppfatninger om salærfastsetting kan oppstå og at forståelsen av reglene er avgjørende.

For sakkyndige som gjør tjeneste for påtalemyndigheten, vil det være politimesteren som fastsetter salæret.

Rettshjelploven § 22: Hva fri sakførsel omfatter

hva omfatter fri rettshjelp, fri rettshjelp ved anke, anker og fri rettshjelp, advokat christian wulff hansen i mosjøen jobber med fri rettshjelp

Rettshjelploven § 22 omhandler det som er inkludert i fri sakførsel. Det omfatter hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig, samt gebyr og sideutgifter ved saken etter bestemmelsene om fritak for rettsgebyr i kapittel IV. Bevilling til fri sakførsel kan også inkludere rettergangsskritt ved andre domstoler, noe som avgjøres av domstolen eller forvaltningsorganet som har saken til behandling.

I tillegg kan det samtykkes i at partenes egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning saken dekkes helt eller delvis. Det samme gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten.

En bevilling til fri sakførsel omfatter også sakens behandling i høyere rettsinstanser hvis selvstendig anke bare er innbrakt av motparten, og den part som har fri sakførsel helt eller delvis har fått medhold i foregående instans.

I særlige tilfeller kan departementet etter søknad fra den som har bevilling til fri sakførsel, helt eller delvis dekke saksomkostningsansvar overfor motparten. Bevillingen kan også utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som kan ligge til grunn for saken, samt å foreslå endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis.

Godtgjøring til prosessfullmektig og eventuelle sakkyndige fastsettes av domstolen eller forvaltningsorganet som behandler saken.

Rettshjelploven § 22 er derfor sentral for å forstå hva fri sakførsel omfatter, og hvordan den kan bidra til å sikre at parter med begrensede økonomiske ressurser har tilgang til rettferdig behandling i rettssystemet. Det er et viktig element i å opprettholde prinsippet om rettferdighet for alle, uavhengig av økonomiske omstendigheter.

Ring oss