Fri rettshjelp: Retten til rådgivning og veiledning

Juridisk bistand, Advokatrådgivning, Rettsråd, Rettshjelpsloven, Advokathjelp, Rettssaker, Juridiske spørsmål, Konfliktløsning, Eiendomsrettigheter, Advokatmekling, Rettigheter og plikter, Juridisk veiledning, Advokattjenester, Rettslige utfordringer, Advokatkostnader, Rettshjelpssystem, Rettslig støtte, Rettshjelpsrettigheter, Advokatbistand, Rettshjelpspolicy, Konfliktløsningstjenester, Lovrådgivning, Advokatrettigheter, Rettsrådgivningssaker.

Mange juridiske spørsmål kan oppstå i løpet av livet vårt, og noen ganger kan de være komplekse og utfordrende å håndtere på egen hånd. Heldigvis gir rettshjelpsloven en viktig rettighet til alle som står overfor juridiske utfordringer – retten til nødvendig juridisk rådgivning og bistand fra en advokat.

Omfanget av juridisk bistand

Ifølge rettshjelpsloven § 14 første ledd, inkluderer rettsråd nødvendig juridisk rådgivning og bistand fra advokat i forbindelse med aktuelle juridiske problemer. Denne omfattende tjenesten dekker et bredt spekter av behov, inkludert råd og veiledning i rettslige spørsmål, informasjon om gjeldende rettsregler, og juridisk bistand overfor både offentlige myndigheter og private parter.

Dette betyr at hvis du står overfor en utfordrende rettssak, en konflikt med en arbeidsgiver, en tvist om eiendomsrettigheter, eller enhver annen juridisk situasjon som krever ekspertise, har du rett til å søke hjelp fra en advokat. Advokaten vil kunne gi deg nødvendig veiledning, informasjon og juridisk støtte gjennom hele prosessen.

Advokatmekling og rettshjelpsloven

En annen viktig aspekt ved rettshjelpsloven er at den dekker bistand i forbindelse med advokatmekling. Advokatmekling involverer en nøytral tredjepart, vanligvis en advokat, som hjelper partene med å løse en konflikt eller tvist uten å gå til retten. Dette er en kostnadseffektiv og ofte mer skånsom måte å løse juridiske problemer på.

Ifølge loven, kan kostnadene tilknyttet advokatmekling dekkes, men kun halvparten av utgiftene belastes søkeren. Utgiftene knyttet til en annen sakkyndig mekler i tilknytning til rettsrådet kan eventuelt innvilges etter rettshjelpsloven § 14 annet ledd første punktum.

Egenandel ved fri rettshjelp

egenandel, fri rettshjelp, juridisk hjelp, rettshjelpssaker, økonomiske forpliktelser, rettssystem, inntektsgrenser, formuesgrenser, rettferdig rettssak, rettigheter, økonomisk ansvar, juridisk assistanse, egenandel ved fri rettshjelp, fri rettshjelp og økonomi, advokathjelp, rettshjelpssøkere, rettshjelpsordning, rettssakskostnader, økonomiske implikasjoner, rettshjelpsberettigelse, rettshjelp og rettigheter, juridisk veiledning, fri rettshjelp i Norge, økonomiske utfordringer, juridisk bistand, rettshjelpssystemet, advokatbistand, egenandel ved advokat, rettshjelpsbetingelser, fri rettshjelpsgrenser, rettshjelp og økonomisk tilgjengelighet.

Dersom du tildeles fri rettshjelp, medfører dette en økonomisk forpliktelse. For de som har en årlig bruttoinntekt på kr 100 000 eller mer, påløper en egenandel av utgiftene. Det er viktig å forstå at denne egenandelen ikke er til forhandling – den kan verken falle bort eller reduseres. Likevel er det en viktig distinksjon å merke seg: Hvis du mottar fri rettshjelp i en sak hvor inntekts- og formuesgrenser ikke er relevante, er du likevel unntatt fra å betale egenandel.

Når det gjelder spørsmålet om egenandel i tilfelle av fritt rettsråd, beregnes denne som én gang salærsatsen. Per 1. juli 2023 utgjør dette kr 1180. Om man blir tildelt fri sakførsel, beløper egenandelen seg til 25 % av utgiftene. Denne summen er imidlertid avgrenset oppover til 8 x salærsatsen, tilsvarende kr 9440.

Det er viktig å påpeke at egenandelen er et ansvar som pålegges den som søker fri rettshjelp. Denne økonomiske forpliktelsen blir innkrevd av din utpekt advokat eller rettshjelper, og i utgangspunktet skal den betales på forskudd. Dette understreker viktigheten av å ha en grundig forståelse av de økonomiske implikasjonene som følger med fri rettshjelp.

Egenandel ved bruk av fri rettshjelp

Egenandel ved bruk av fri rettshjelp - advokat fri rettshjelp

Rettshjelploven har som formål å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av deres økonomiske situasjon. En av bestemmelsene i loven er § 9, som regulerer betaling av egenandel for mottakere av fri rettshjelp i behovsprøvde saker.

Egenandelen som skal betales av mottakeren av fri rettshjelp beregnes ut fra en grunndel som tilsvarer gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker. Dette betyr at egenandelen vil variere avhengig av størrelsen på saken og kostnadene som er involvert.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen, mens ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn åtte ganger grunndelen.

For personer med bruttoinntekt under kr 100.000,- pr. år er det ikke pålagt å betale egenandel. Dette betyr at personer med lav inntekt vil kunne få fullstendig fri rettshjelp uten å måtte betale noen form for egenandel.

Det er viktig å merke seg at hvis rettshjelpen er mottatt uten økonomisk behovsprøving, må mottakeren av fri rettshjelp likevel betale en egenandel. Dette er regulert i § 2-1 i forskriften til rettshjelploven.

Den som yter rettshjelpen har også plikt til å kreve inn egenandel fra klienten, med mindre arbeidet er betalt av det offentlige. Klienten betaler ikke merverdiavgift av egenandelen.

Hvis det offentlige har betalt for rettshjelpen, kan det kreves refusjon av utgiftene etter rettshjelpsloven § 8 første ledd annet punktum. Kravet om refusjon fremmes av statsforvalteren.

Statens Innkrevingssentral har også fullmakt til å inngå gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven kapittel 4 og til å avskrive krav på refusjon og tilbakebetaling av salær, jf. rettshjelpsloven § 8.

I sum gir rettshjelploven mottakere av fri rettshjelp en viss grad av økonomisk støtte i forbindelse med å få den nødvendige rettshjelpen. Betaling av egenandel gjør at mottakeren av fri rettshjelp også har en viss økonomisk forpliktelse i saken, samtidig som det er mulighet for fullstendig fri rettshjelp for personer med lav inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være ulike regler for betaling av egenandel avhengig av hvilken type rettshjelp som mottas.

Rettshjelploven §5 fastslår lovens subsidiære karakter

Rettshjelploven §5 fastslår lovens subsidiære karakter

Rettshjelploven §5 fastslår lovens subsidiære karakter. Dette betyr at fri rettshjelp ikke omfatter bistand som kan dekkes av andre ordninger eller erstattes på annen måte. Blant annet omfatter dette oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven, private forsikringer som omfatter rettshjelp, og forvaltningsloven §36 om dekning av saksomkostninger.

Høyesteretts avgjørelse i HR-2011-1195-U avklarte tolkningen av rettshjelploven §5 andre ledd. Avgjørelsen fastslo at en bevilling til delvis fri sakførsel for den del av advokatutgifter som overstiger det som dekkes av søkerenes rettshjelpsforsikring, ikke krever at de totale advokatutgiftene beregnes etter den offentlige salærsats. Den offentlige salærsatsen får derfor bare anvendelse på den del av utgiftene som omfattes av bevillingen og som overstiger forsikringsdekningen.

Frostating lagmannsrett kom også til samme resultat i sak LF-2010-160113. Utvalget konkluderte med at det som kan søkes dekket gjennom den offentlige rettshjelpsordningen, er utgifter som overstiger det som er utbetalt eller kan kreves dekket gjennom den private forsikringsordningen.

Basert på dette resultatet må det også tas stilling til beregningen av egenandelen. Lagmannsrettens kjennelse ble derfor opphevet, og utvalget traff ikke ny realitetsavgjørelse.

Litt koster det

fri rettshjelp: hva må jeg betale selv?

Fri rettshjelp og kanskje mest fri sakførsel medfører ofte en del kostnader for klienten selv om man får innvilget fri sakførsel. Som ved forsikring er det en egenandel i mange saker. Dette gjelder de behovsprøvde sakene og de som har en inntekt på over 100.000 brutto i året. Ettersom all inntekt som er skattbar, også NAV-støtte, teller med, vil de fleste måtte betale en egenandel.

I tillegg kommer at bostedsforbeholdet ofte ikke er opphevet. Det vil si at dersom du velger en advokat et annet sted enn der saken går (og som regel et annet sted enn der du selv bor) så må du regne med å bli fakturert noe for advokatens reiseutgifter. Hvor mye dette er avhenger av hva du og advokaten blir enige om på forhånd. Noen advokater fakturerer full timepris på reise, noen fakturerer statens reisesatser (halv salærsats), mens andre fakturerer en fastpris som dekker reisen, opphold, kost osv. Det er alltid lurt å diskutere prisene på forhånd sånn at du vet at du vil klare med regningen som kommer. Spør gjerne også når du vil bli fakturert.

Lurer du på hva vi tar i tillegg til fri rettshjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Ring oss