Høyesterett avslo anke om fri sakførsel i barnefordelingssak grunnet formuesgrense

Høyesterett avslo anke om fri sakførsel i barnefordelingssak grunnet formuesgrense

Høyesteretts sak nr. HR-2010-1914-U – Rt-2010-1371 reiser spørsmål om formuesgrensen i rettshjelploven § 16 annet ledd i tilknytning til forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 § 1-1 og § 1-3. Saken handler om en far, A, som har søkt om fri sakførsel i forbindelse med en barnefordelingssak i Frostating lagmannsrett. Søknaden ble avslått fordi As formue oversteg formuesgrensen og overskridelsen var så betydelig at det ikke kunne gis dispensasjon.

A har anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett og anført at det alt vesentlige av formuen hans er bundet opp i hans næringsvirksomhet, og at utgiftene til juridisk bistand vil utgjøre en stor utgiftspost for en gårdbruker som holder på å bygge seg opp innen kornproduksjon.

Høyesteretts ankeutvalg påpekte at deres kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsretten har bygget på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse eller om avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. tvisteloven § 30-3 jf. § 29-3 tredje ledd, jf. rettshjelploven § 27 annet ledd.

Lagmannsretten avslo søknaden om fri sakførsel på grunn av at As formue oversteg formuesgrensen på 100 000 kroner, og at overskridelsen var så betydelig at det ikke kunne gis dispensasjon. Justisdepartementets rundskriv om fri rettshjelp G-2005-12 åpner for dispensasjon fra formuesgrensen når det vurderes å dispensere hvis det foreligger særlige grunner, og når rettshjelpsbehovet er stort og utgiftene står i misforhold til søkerens økonomi.

I denne saken var det ikke tilstrekkelig å vise til at det meste av formuen var bundet opp i gården og næringsvirksomheten til A. Høyesterett bemerket at det ikke er uvanlig at en gårdbruker har størsteparten av sin formue bundet opp i landbrukseiendom, og at dette alene ikke gir grunnlag for å innvilge fri sakførsel. Videre fant Høyesterett at lagmannsretten hadde foretatt en riktig vurdering og at det ikke var grunnlag for å sette beslutningen til side.

Nye inntektsgrense for fri rettshjelp 2023

Nye inntektsgrense for fri rettshjelp 2023

Fra 1. januar 2023 ble det innført nye inntekts- og formuesgrenser for fri rettshjelp. Endringene innebærer at flere kan få økonomisk støtte til juridisk rådgivning eller til å føre en rettssak for domstolene. I noen typer saker får du fri rettshjelp uavhengig av hva du har i inntekt og formue, mens du i andre saker må ha en inntekt og formue under visse grenser for å kunne få fri rettshjelp.

Fra nyttår ble inntektsgrensen for enslige hevet til 350 000 kroner, mens grensen for ektefeller og samboere ble hevet til 540 000 kroner. Samtidig ble formuesgrensen hevet til 150 000 kroner. Dette betyr at flere kan få fri rettshjelp enn tidligere.

Det er viktig å merke seg at det er bestemte typer saker hvor du får fri rettshjelp uavhengig av hva du har i inntekt og formue. Dette inkluderer saker som gjelder barnevern, saker om tvangsinnleggelse eller tvungen omsorg, og straffesaker hvor det er fare for frihetsstraff.

Samtidig med økningen i inntektsgrensene, har den offentlige salærsatsen også økt fra 1121 til 1140 kroner fra 1. januar 2023. Dette innebærer at advokater som arbeider med fri rettshjelp vil få bedre betalt for sitt arbeid.

Det er viktig å være klar over at fri rettshjelp ikke dekker alle kostnader i forbindelse med en rettssak eller juridisk rådgivning. Det kan være kostnader knyttet til utgifter som vitneavgift, sakkyndige, tolk eller reise. Disse kostnadene må du dekke selv.

Endringene i inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp er en positiv utvikling for de som trenger juridisk hjelp, men som ikke har råd til å betale for dette selv. Det er viktig å være klar over hvilke typer saker som gir rett til fri rettshjelp og hva som er dekningene, slik at du kan være sikker på hva du har krav på.

Ring oss