Fri rettshjelp

Stykkpris i fri sakførselssaker – En rettferdig kompensasjon

av
stykkprisforskriften, fri sakførselssaker, kompensasjon, fengsling i utlendingssak, fylkesnemndssak, rettshjelpsloven, rettshjelpsforskriften, utvidelse av bevilling, honorar, søknadsprosess

I fri sakførselssaker er det viktig å sikre en rettferdig kompensasjon for advokatens arbeid. Stykkprisforskriften § 6 fastsetter bestemmelser for beregning av honorar i ulike typer saker. La oss se nærmere på to av disse:

  1. Fengsling i utlendingssak: Når det gjelder fengsling i utlendingssaker, fastsetter rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 4 at honoraret skal være i tråd med det som er fastsatt i § 9 i stykkprisforskriften. Dette sikrer at advokaten mottar en passende stykkpris for sin bistand i denne typen saker.
  2. Fylkesnemndssak: For fylkesnemndssaker gjelder rettshjelpsloven § 17 tredje ledd nr. 1 og 2. Her betales advokaten 2,75 ganger den offentlige salærsatsen for hver time som medgår de to første dagene, og deretter 2,4 ganger den offentlige salærsatsen for hver påfølgende dag. Dette tar hensyn til det arbeidet som advokaten utfører i forbindelse med fylkesnemndssaker og sikrer en rimelig kompensasjon.

Det er viktig å merke seg at dersom det faktiske samlede timeforbruket i saken overstiger den fastsatte stykkprisen med mer enn 50%, må advokaten søke om utvidelse av bevillingen til fri sakførsel. Dette skal gjøres gjennom en formell søknad sendt til fylkesnemnda eller retten, i samsvar med rettshjelpsforskriften § 4-5. Dette sikrer at advokaten kan få nødvendig kompensasjon dersom saken er mer ressurskrevende enn forventet.

Det er også viktig å være oppmerksom på kommentarene til stykkprisforskriften. I første ledd nr. 2 presiseres det at fylkesnemndssaker uten forhandlingsmøte ikke omfattes av stykkprisforskriften. I slike tilfeller vil advokatens betaling følge reglene i salærforskriften.

Når det gjelder annet ledd i forskriften, henvises det til rettshjelpsforskriften § 4-5 for nærmere informasjon om innholdet. Det er viktig å kjenne til disse bestemmelsene for å sikre en korrekt håndtering av søknader om utvidelse av bevilling til fri sakførsel.

Samlet sett sikrer stykkprisforskriften en nødvendig kompensasjon for advokater som utfører fri sakførsel i ulike typer saker. Ved å følge de rettslige retningslinjene og være oppmerksom på søknadsprosessen for utvidelse av bevillingen, kan advokater sikre at deres arbeid blir rettferdig honorert.

Høyesteretts utvidede myndighet til å innvilge fri sakførsel

av
Høyesteretts utvidede myndighet til å innvilge fri sakførsel

Rettshjelploven er en viktig lov som gir enkeltpersoner og organisasjoner økonomisk støtte til juridisk rådgivning eller støtte til å føre en rettssak for domstolene. Loven skal sikre at alle har like rettigheter og muligheter til å forsvare sine interesser uavhengig av økonomi.

I rettshjelploven §18 finner vi en bestemmelse som gir Høyesterett utvidet myndighet til å innvilge fri sakførsel selv om en part ikke fyller de økonomiske vilkårene i §16. Dette kan skje hvis Høyesterett finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder kun når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett. I tillegg må det foreligge en prinsipiell interesse i saken for at Høyesterett skal kunne innvilge fri sakførsel til en part som ikke fyller de økonomiske vilkårene.

Det kan være vanskelig å definere hva som menes med en prinsipiell interesse i saken, men det kan for eksempel være saker som har stor betydning for samfunnet eller som kan få konsekvenser for en stor gruppe mennesker. Høyesterett vil vurdere hver sak individuelt og ta hensyn til ulike faktorer før de tar en beslutning om å innvilge fri sakførsel.

Det er også verdt å merke seg at Høyesterett kan innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer hvis det foreligger «særlige grunner». Dette vilkåret gjelder også i dag og er ikke endret med den nye bestemmelsen i §18.

Med denne bestemmelsen har Høyesterett fått utvidet myndighet til å innvilge fri sakførsel i saker som anses som prinsipielle og viktige for samfunnet. Dette er en viktig rettighet som sikrer at alle har like muligheter til å forsvare sine interesser, uavhengig av økonomi. Det er også viktig å merke seg at Høyesterett vil vurdere hver sak individuelt og ta hensyn til ulike faktorer før de tar en beslutning om å innvilge fri sakførsel.

Forståelse av salærforskriften § 4: Hvem som fastsetter salæret

av
Salærforskriften, Fastsettelse av Salæret, Offentlig forsvarer, Aktor, Straffesak, Advokat, Fornærmede, Prosessfullmektig, Benefisert sak, Sakkyndig, Sivil sak, Rettshjelp, Forvaltningsorgan, Statsforvalter, Anke, Tingrett, Lagmannsrett, Feilbehandling, Salærkrav, Påtalemyndighet, Politimester, Rettssystem, Rettergangsskritt, Hovedsak, Domstol

Salærforskriften § 4 presenterer reglene rundt hvem som har ansvar for å fastsette salæret i forskjellige rettssituasjoner. Dette blogginnlegget vil gi en inngående forståelse av disse reglene og deres betydning.

Når det kommer til tjenestegjøring som offentlig forsvarer eller aktor i en straffesak, som advokat for fornærmede, som prosessfullmektig i en benefisert sak eller som sakkyndig i en straffesak eller sivil sak, er det den retten som har behandlet saken som har ansvaret for å fastsette salæret.

Det oppstår imidlertid et annet scenario hvis det er holdt rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har hatt hovedsaken. I slike tilfeller vil det være den retten som har hatt det spesifikke rettergangsskrittet arbeidsoppgaven gjelder, som skal fastsette og utbetale salæret for dette.

I saker etter lov om fri rettshjelp, er det forvaltningsorganet som innvilget fri rettshjelp som fastsetter salæret. Der advokaten eller rettshjelperen selv har innvilget rettshjelpen i saker med fritt rettsråd, vil det likevel være statsforvalteren som fastsetter salæret.

I en sak som omhandlet anke over tingrettens avslag på krav om salær i en straffesak, kom lagmannsretten til at kravet opprinnelig var feilbehandlet. Dette illustrerer hvordan feiloppfatninger om salærfastsetting kan oppstå og at forståelsen av reglene er avgjørende.

For sakkyndige som gjør tjeneste for påtalemyndigheten, vil det være politimesteren som fastsetter salæret.

Klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket – Veiledning og bistand i trygdesaker

av
klagesaker, fylkestrygdekontoret, Rikstrygdeverket, trygdesaker, veiledning, bistand, rettigheter, klageprosess, fri rettshjelp, stykkpris, advokat, rettshjelpsloven, trygdeytelser

Når det oppstår uenighet eller behov for å klage på en avgjørelse fra fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket, er det viktig å være kjent med de rettighetene og mulighetene som finnes. I denne sammenhengen skal vi se nærmere på klagesaker knyttet til trygdeytelser og den nødvendige veiledningen og bistanden som kan være tilgjengelig.

En trygdesak, enten det er søknad om ulike typer trygdeytelser basert på samme sykdom/skade eller søknader om samme trygdeytelse basert på flere sykdommer/skader, regnes som én sak. Dette betyr at selv om det kan være flere elementer involvert, blir saken behandlet som helhet. Dersom saken er spesielt omfattende, kan det være aktuelt å benytte unntaksbestemmelsen som tillater skjønnsmessig fastsettelse av omfanget av bistanden, i henhold til § 5 siste ledd. Rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp pkt. 5.4.2 gir ytterligere veiledning og informasjon.

Når det gjelder klagesaker knyttet til trygdeytelser, kan det være utfordrende å navigere i systemet og forstå hvilke rettigheter og muligheter man har. Derfor er det viktig å ha tilgang til adekvat veiledning og juridisk bistand. Dette gjelder særlig dersom man ønsker å klage på en avgjørelse fra fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket.

Det finnes ulike muligheter for å få nødvendig bistand i klagesaker. En av disse er gjennom ordningen med fri rettshjelp. Dersom saken oppfyller vilkårene i rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 7, kan man søke om fri rettshjelp og få dekket kostnadene knyttet til juridisk bistand. Stykkpris i henhold til § 5 annet ledd vil bli benyttet for å honorere advokatens arbeid.

En erfaren advokat kan veilede deg gjennom klageprosessen, hjelpe deg med å utarbeide en grundig klage og sikre at dine rettigheter blir ivaretatt. Advokaten vil ha kunnskap om gjeldende lover og regler innen trygdesystemet og kan bistå deg i å fremme dine argumenter på en klar og overbevisende måte.

Oppsummeringsvis er klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket en del av trygdesystemet som kan kreve spesifikk veiledning og juridisk bistand. Ved klager på avgjørelser knyttet til trygdeytelser er det viktig å kjenne sine rettigheter og muligheter. En erfaren advokat kan hjelpe deg gjennom klageprosessen og sikre at dine argumenter blir korrekt fremstilt og vurdert.

Saker om oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietaker bebor

av
oppsigelse, utkastelse, bolig, leietaker, rettigheter, juridisk bistand, husleieloven, tvangsfullbyrdelsesloven, husleietvistutvalget, fri rettshjelp, rettssak, individuell vurdering, rettferdighet

Å bli konfrontert med en oppsigelse eller utkastelse fra sin bolig er en situasjon som kan være svært belastende og skape usikkerhet i livet til leietakere. I slike tilfeller er det viktig å kjenne til rettighetene man har som leietaker og hvordan man kan få nødvendig juridisk bistand. I dette innlegget skal vi se nærmere på saker som omhandler oppsigelse eller utkastelse fra boligen man bebor som leietaker.

Det er viktig å merke seg at forskriften kun kommer til anvendelse i oppsigelsessaker etter husleieloven § 9-8 og i utkastelsessaker etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder boligen som leietaker bebor. Dette er regulert i rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 4 og § 16 annet ledd. Videre retningslinjer og veiledning er gitt i rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp pkt. 5.4.2.

Oppsigelsessaker som behandles av husleietvistutvalget kan være relativt omfattende og ha mange likhetstrekk med oppsigelsessaker som behandles av de alminnelige domstolene. Det er viktig å være klar over at bistand for husleietvistutvalget ikke anses som fri sakførsel etter rettshjelpsloven § 15, men dekkes som fritt rettsråd. Dette betyr at det kan være behov for ekstra juridisk bistand utover den fastsatte stykkprissatsen dersom saken er spesielt omfattende. I slike tilfeller kan unntaksbestemmelsen i § 5 siste ledd komme til anvendelse, og det vil gjøres en individuell vurdering av sakens omfang og behovet for ekstra bistand.

Når man står overfor en oppsigelses- eller utkastelsessak knyttet til sin bolig som leietaker, er det viktig å søke juridisk bistand for å sikre sine rettigheter og få nødvendig veiledning gjennom prosessen. En erfaren advokat kan hjelpe deg med å forstå de juridiske aspektene ved saken, vurdere rettighetene dine og veilede deg gjennom hele prosessen. Juridisk bistand er en viktig ressurs som kan bidra til å sikre at du blir behandlet rettferdig og ivaretatt i oppsigelses- eller utkastelsessaker.

Oppsummeringsvis er saker om oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietaker bebor, en kompleks og viktig juridisk prosess. Det er viktig å være klar over hvilke saker som omfattes av forskriften og rettshjelpsloven, samt å søke juridisk bistand for å sikre rettighetene sine og få nødvendig veiledning. Ta kontakt med en erfaren advokat for å sikre dine rettigheter og få den hjelpen du trenger i oppsigelses- eller utkastelsessaker.

Erstatning ved personskade eller tap av forsørger

av
erstatning, personskade, forsørger, erstatningskrav, rettshjelpsordning, Norsk Pasientskadeserstatning, juridisk bistand, erstatningsprosess, rettferdighet, kompensasjon

En personskade kan ha en dypgående innvirkning på enkeltpersoners liv og familiers økonomi. I slike tilfeller er det viktig å forstå hvilke rettigheter man har og hvordan man kan søke om erstatning. I dette innlegget skal vi se nærmere på reglene rundt erstatning ved personskade eller tap av forsørger.

Det første vi må ta i betraktning er at en personskadesak anses som én sak, selv om det kan rettes erstatningskrav mot flere personer eller instanser for samme skade i samme tidsrom. Dette gjelder selv om saken kan være omfattende og kompleks. I slike tilfeller kan det være aktuelt å benytte unntaksbestemmelsen om skjønnsmessig fastsettelse, som gir rom for en individuell vurdering av sakens omfang.

Når det gjelder erstatningssaker knyttet til personskade, omfatter rettshjelpsordningen i utgangspunktet også søknad og klage til Norsk Pasientskadeserstatning (NPE). Det er imidlertid viktig å merke seg at rettshjelpsordningen er subsidiær andre ordninger, inkludert NPE. Dette betyr at man først må søke om erstatning gjennom NPE, og dersom de avslår å dekke utgifter til advokatbistand, kan man vurdere å søke om fri rettshjelp etter § 11 annet ledd nr. 3 i rettshjelpsloven.

Det er også viktig å merke seg at rettshjelp ikke vil bli innvilget dersom NPE allerede har avslått å dekke advokatutgiftene. Dette er viktig å være klar over når man vurderer muligheten for fri rettshjelp etter avslag fra NPE.

Når man står overfor en personskadesak, er det avgjørende å søke juridisk bistand for å navigere i erstatningsjungelen. En erfaren advokat kan hjelpe deg med å forstå dine rettigheter, vurdere erstatningskravet og veilede deg gjennom hele prosessen. Juridisk bistand er en essensiell ressurs som kan sikre at du får rettferdighet og adekvat kompensasjon for den lidelsen du har blitt påført.

For å oppsummere er erstatning ved personskade eller tap av forsørger en kompleks og viktig juridisk prosess. Det er viktig å være klar over at en personskadesak regnes som én sak, selv om det kan rettes erstatningskrav mot flere parter. Rettshjelpsordningen er subsidiær andre ordninger, inkludert Norsk Pasientskadeserstatning, og det er derfor nødvendig å søke om erstatning gjennom NPE først. Ved behov for juridisk bistand kan en erfaren advokat veilede deg gjennom prosessen og sikre at du får den erstatningen du har krav på.

Ved personskader er det viktig å forstå dine rettigheter, søke om erstatning og få den nødvendige juridiske hjelpen. Ta kontakt med en erfaren advokat for å sikre dine rettigheter og oppnå rettferdighet i erstatningssaker.

Skifte av advokat ifølge Stykkprisforskriften § 3

av
Stykkprisforskriften, Skifte av advokat, Fritt rettsrådsoppdrag, Salærforskriften, Full stykkpris, Fri sakførselssaker, Straffesaker, Fengslingssaker, Salærberegning, Salærfastsettende myndighet, Salæravkortning, Rettsrådssaker, Fritt rettsråd, Fylkesmannen, Forsvarer, Advokatbytte, Bistand, Arbeid i saken, Klient, Asylsaker, Merkostnader, Advokats ansvar, Søknad om fritt rettsråd, Avkortning i salær, Stykkpris

Prosessen med skifte av advokat innebærer en kompleks salærberegning som krever forståelse av Stykkprisforskriften § 3. Når en advokat først påtar seg et fritt rettsrådsoppdrag, fastsettes salæret etter forskriftens regler. Det er imidlertid en forutsetning at advokaten har engasjert seg i saken til en slik grad at full stykkpris fremstår som rimelig. Salæret til advokaten som overtar saken blir deretter betalt i henhold til reglene om skifte av advokat i Salærforskriften.

I tilfeller av advokatskifte i fri sakførselssaker og straffesaker, bestemmes salæret ifølge reglene i Salærforskriften § 12. Ved skifte av forsvarer i fengslingssaker skal imidlertid salæret til både den forsvarer som først påtar seg oppdraget og den forsvarer som overtar saken, fastsettes etter reglene i Stykkprisforskriften.

Ved skifte av advokat i rettsrådssaker skal den advokat som først arbeider med oppdraget, kompenseres med stykkpris, under forutsetning av at det er utført tilstrekkelig arbeid i saken til å rettferdiggjøre full stykkpris. Salærmyndigheten må vurdere om det er rimelig å betale full stykkpris, eller om det bør gis en lavere sats ifølge § 5 første ledd.

Det er viktig å merke seg at det er advokatens ansvar å undersøke om det tidligere har vært en annen advokat i saken. Dersom det har vært det, og klienten ønsker fri rettshjelp også i forbindelse med bistand fra den advokat som overtar saken, skal det fremmes en søknad om fritt rettsråd til fylkesmannen.

I fri sakførselssaker og straffesaker skal både den advokat som først påtok seg oppdraget og den advokat som overtar oppdraget betales etter reglene i Salærforskriften. I fengslingssaker skal begge forsvarere betales med stykkpris, og det foretas ingen avkortning i forsvarernes salær.

Rettshjelploven § 22: Hva fri sakførsel omfatter

av
hva omfatter fri rettshjelp, fri rettshjelp ved anke, anker og fri rettshjelp, advokat christian wulff hansen i mosjøen jobber med fri rettshjelp

Rettshjelploven § 22 omhandler det som er inkludert i fri sakførsel. Det omfatter hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig, samt gebyr og sideutgifter ved saken etter bestemmelsene om fritak for rettsgebyr i kapittel IV. Bevilling til fri sakførsel kan også inkludere rettergangsskritt ved andre domstoler, noe som avgjøres av domstolen eller forvaltningsorganet som har saken til behandling.

I tillegg kan det samtykkes i at partenes egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning saken dekkes helt eller delvis. Det samme gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten.

En bevilling til fri sakførsel omfatter også sakens behandling i høyere rettsinstanser hvis selvstendig anke bare er innbrakt av motparten, og den part som har fri sakførsel helt eller delvis har fått medhold i foregående instans.

I særlige tilfeller kan departementet etter søknad fra den som har bevilling til fri sakførsel, helt eller delvis dekke saksomkostningsansvar overfor motparten. Bevillingen kan også utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som kan ligge til grunn for saken, samt å foreslå endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis.

Godtgjøring til prosessfullmektig og eventuelle sakkyndige fastsettes av domstolen eller forvaltningsorganet som behandler saken.

Rettshjelploven § 22 er derfor sentral for å forstå hva fri sakførsel omfatter, og hvordan den kan bidra til å sikre at parter med begrensede økonomiske ressurser har tilgang til rettferdig behandling i rettssystemet. Det er et viktig element i å opprettholde prinsippet om rettferdighet for alle, uavhengig av økonomiske omstendigheter.

Hvem avgjør søknader om fritt rettsråd?

av
Hvem avgjør søknader om fritt rettsråd?

Rettshjelploven § 13 regulerer hvem som avgjør søknader om fritt rettsråd. Ifølge bestemmelsen avgjøres søknader om fritt rettsråd av departementet. Imidlertid gir loven også adgang til å gi forskriftsbestemmelser om advokaters adgang til å innvilge fritt rettsråd selv i visse situasjoner. Dette er regulert i § 3-2 i forskriften til rettshjelploven. Her kan advokater/rettshjelpere innvilge fritt rettsråd i saker som faller inn under § 11 første og annet ledd når de økonomiske vilkårene er oppfylt.

For saker som faller inn under § 11 og § 12, og der de økonomiske vilkårene er oppfylt, er det statsforvalteren som avgjør søknader om fritt rettsråd, jf. § 3-1 i forskriften. Dette gjelder også for søknader om dekning av utgifter som faller inn under rettshjelpsloven § 14 annet og tredje ledd, jf. § 3-3.

Når det gjelder salær til advokater/rettshjelpere i saker hvor fritt rettsråd er innvilget, er det begrenset oppad til den stykkprisen som er fastsatt i stykkprisforskriften, jf. § 3-4 i forskriften. Dersom det faktiske timeforbruket i saken overstiger dobbelt så mye som stykkprisen, og det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan statsforvalteren utvide en bevilling til fritt rettsråd og fastsette salæret skjønnsmessig etter salærforskriften § 7, jf. § 3-5.

Søknader om fritt rettsråd på vegne av en klient skal sendes til statsforvalteren via en elektronisk skjemaløsning fastsatt av Statsforvalterens fellestjenester, jf. § 3-6 i forskriften. Dette gjelder også arbeidsoppgaver og skjema for egeninnvilgelse av fritt rettsråd fra advokat eller rettshjelper.

Rettshjelp i Norge: En Ny Modell for Økonomisk Behovsprøving

av
Prop. 124 L (2022 –2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), rettshjelp, Norge, økonomisk behovsprøving, juridisk bistand, Rettshjelputvalget, bruttoinntekt, nettoformue, forsørgerbyrde, gjeldsbelastning, beregningsgrunnlag, rettshjelploven, fri rettshjelp, bunnfradrag, rettssikkerhet, rettferdighet, skattemelding, formue, boligverdi, renteutgifter, usikret gjeld, samboere, ektefeller, felles økonomi, barnetrygd, folketrygdens grunnbeløp, juridisk rådgivning, lovforslag, rettshjelpsordning, sosial støtte, rettslig veiledning

I et samfunn hvor rettferdighet og rettssikkerhet er grunnleggende verdier, er tilgang til juridisk bistand essensielt. I Norge har vi en ordning med fri rettshjelp, som skal sikre at personer med begrensede økonomiske ressurser får tilgang til juridisk bistand. Nylig har det blitt foreslått endringer i rettshjelploven for å modernisere og forbedre denne ordningen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving.

Hva er Økonomisk Behovsprøving?

Økonomisk behovsprøving er en prosess hvor en persons økonomiske situasjon vurderes for å avgjøre om de kvalifiserer for fri rettshjelp. Dette inkluderer en vurdering av inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning.

En Ny Beregningsmodell

Rettshjelputvalget (Prop. 124 L (2022 –2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) foreslår en ny modell for beregning av økonomisk behovsprøving. Modellen tar utgangspunkt i søkerens betalingsevne, hvor bruttoinntekt og nettoformue vurderes samlet. I tillegg tar den hensyn til forsørgerbyrde og gjeldsbelastning. Formelen for beregningsgrunnlaget er som følger:

Beregningsgrunnlag = bruttoinntekt + 0,5 * (nettoformue – bunnfradrag) – 0,5 * folketrygdens grunnbeløp * antall hjemmeboende barn under 18 år – renteutgifter til usikret gjeld dersom negativ nettoformue.

Bruttoinntekt som Utgangspunkt

Utvalget foreslår at bruttoinntekt skal være utgangspunktet for beregningsgrunnlaget. Dette er fordi bruttoinntekt er en lett identifiserbar størrelse, og det er enklere å verifisere inntekten gjennom skattemeldinger. Videre argumenterer utvalget for at bruttoinntekt bør ha dobbelt så stor betydning som formue i beregningen av betalingsevne.

Formue og Bunnfradrag

Utvalget foreslår at positiv nettoformue skal inngå i beregningsgrunnlaget med et bunnfradrag. Dette innebærer at verdien av egen bolig og annen realkapital skal inngå i nettoformuen, og at bolig verdsettes til markedsverdi. Det foreslås et bunnfradrag på nettoformuen som er høyere for boligeiere enn for andre.

Fradrag for Forsørgelse av Barn

Det foreslås et fradrag på en halv ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert hjemmeboende barn under 18 år, begrenset tilinntil fire barn. Dette forslaget tar hensyn til de ekstra utgiftene som er forbundet med å forsørge barn. Selv om foreldre med hjemmeboende barn mottar barnetrygd, dekker ikke dette alle utgiftene. Utvalget understreker viktigheten av å beskytte barn fra negative effekter av foreldrenes behov for juridisk bistand.

Fradrag for Renteutgifter på Usikret Gjeld

For personer med usikret gjeld, foreslår utvalget at det skal gis fradrag for renteutgifter knyttet til gjeld som ikke kan innfris ved salg av formuesobjekter. Dette vil ha stor betydning for personer med høye renteutgifter på usikret gjeld, selv om det generelt vil ha liten innvirkning på sammensetningen av gruppen som kvalifiserer for rettshjelp.

Vurdering av Ektefeller og Samboere med Felles Økonomi

Når det gjelder ektefeller og samboere som lever med felles økonomi, foreslår utvalget at deres økonomi skal vurderes samlet. Dette er fordi det å være to om utgiftene utgjør en betydelig besparelse. Utvalget foreslår at bruttoinntektene og nettoformuen til begge parter legges sammen når grunnlaget skal beregnes, og at de får felles forsørgerfradrag.

Avsluttende tanker

Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving representerer en modernisering av rettshjelpsordningen i Norge. Ved å ta hensyn til både inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning, søker forslaget å sikre at de som trenger juridisk bistand mest, har tilgang til det. Dette er et skritt i riktig retning for å styrke rettssikkerheten og rettferdigheten i det norske samfunnet.

Ring oss