Fri sakførsel

Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

av
Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

Fri rettshjelp er et viktig prinsipp i rettssystemet og sikrer at alle har tilgang til rettferdig behandling i retten, uavhengig av deres økonomiske situasjon. I Norge har det vært grenser for hvem som har hatt rett til fri rettshjelp gjennom historien. Disse grensene har blitt hevet flere ganger, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen alltid vært like stor.

I 1939 ble det første gang innført en grense for å få fri rettshjelp i Norge. Grensen var på kr 200 i årsinntekt og var kun tilgjengelig for personer med svært lave inntekter. På denne tiden var det ikke vanlig med fri rettshjelp i mange land, så dette var en stor fremgang for rettsikkerheten i Norge.

Grensen ble økt i 1960 til kr 1000 i årsinntekt, og i 1981 ble den økt til kr 25 000. Dette var en betydelig økning, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen vært like stor. I 2022 er grensen for å få fri rettshjelp kr 250 000 i årsinntekt for enslige og kr 375 000 for ektefeller/samboere. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere grenser.

Økningen i grensene for å få fri rettshjelp kan sammenlignes med konsumprisindeksen for å se om den reelle verdien av grensene har økt eller sunket over tid. Konsumprisindeksen tar hensyn til prisnivået på varer og tjenester og gir en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg over tid. Ved å se på endringen i grensene for fri rettshjelp i forhold til konsumprisindeksen, kan man få en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg.

Siden 1939 har konsumprisindeksen økt med over 2300 prosent. I samme periode har grensen for fri rettshjelp økt med over 1200 prosent. Selv om økningen har vært betydelig, har den ikke holdt tritt med økningen i konsumprisindeksen. Dette betyr at selv om grensene for fri rettshjelp har økt i nominelle tall, har de ikke økt like mye i reelle termer.

Selv om grensene for fri rettshjelp ikke alltid har holdt tritt med inflasjonen, er det viktig å huske på at fri rettshjelp fortsatt er en viktig del av rettssystemet. Den gir en mulighet for de som ikke har økonomiske ressurser til å få tilgang til juridisk hjelp og sikrer at alle har lik tilgang til rettferdighet. Det er derfor viktig å fortsette å overvåke grensene og justere dem i takt med inflasjonen for å sikre at de fortsatt gir like muligheter for alle.

Fra og med 01.01.2023 er grensen nok en gang hevet. denne gangen til 350.000 som er en betydelig økning nok en gang.

Hva er formålet med rettshjelploven?

av
rettshjelploven, formålsbestemmelse, juridisk bistand, økonomisk evne, fri rettshjelp, personlig betydning, velferdsmessig, nødvendige utgifter, advokatkostnader, rettshjelpordning, tilgjengelighet, økonomisk sårbare, sakstyper, Ot.prp. nr. 91 (2003-2004), Innst. O. nr. 43 (2004-2005), nødvendig juridisk støtte, aktuelle tvister, lovens subsidiære karakter, advokatvalg, bytte advokat, merkostnader, salærforskriften, Justis- og beredskapsdepartementet, veileder, tolkning av bestemmelser, dekning av utgifter, rettshjelpstiltak, personlig situasjon, juridisk rådgivning, fri rettshjelpskrav, rettshjelpartikkel, advokathjelp.

Formålet med rettshjelplovens første ledd er klart: det er å tilby nødvendig bistand til de som ikke har økonomisk kapasitet til å dekke kostnadene knyttet til juridisk rådgivning. Denne bestemmelsen legger vekt på rettshjelpordningens primære formål, nemlig å sikre tilgjengelighet til juridisk støtte for de som er økonomisk sårbare. Men hva innebærer egentlig denne formålsbestemmelsen?

For det første bør det bemerkes at rettshjelploven søker å begrense dekningen til saker av betydelig personlig og velferdsmessig betydning. Det betyr at kun de sakene som direkte berører den enkeltes velferd og personlige situasjon i stor grad skal være omfattet av rettshjelpordningen. For nærmere innsikt i dette, kan man henvise til Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) side 8 flg. og Innst. O. nr. 43 (2004-2005) side 2.

En avgjørende faktor i denne sammenhengen er nødvendigheten av juridisk bistand. Rettshjelpordningen er til for å fylle gapet der en person ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser uten juridisk støtte. Dette betyr at dersom en søker er i stand til å håndtere sine egne anliggender, vil rettshjelp ikke være aktuelt. Videre er det kun aktuelle tvister eller krav som vil bli vurdert for dekning under rettshjelpordningen. Generell rådgivning eller fremtidige potensielle problemstillinger faller ikke inn under denne ordningen.

Det fremgår også av formålsbestemmelsen at saker som kan dekkes av andre tilgjengelige ordninger eller der advokatkostnader kan dekkes på annen måte, ikke vil bli ansett som nødvendige for rettshjelpstiltaket. For ytterligere innsikt i dette spørsmålet, kan man studere punkt 3 om lovens subsidiære karakter.

Videre kan man utlede fra formålsbestemmelsen at det normalt sett ikke vil bli vurdert som nødvendig å dekke kostnadene for mer enn én advokat i en enkelt sak. Personer som har krav på fri rettshjelp har frihet til å velge sin egen advokat, og de kan til og med bytte advokat underveis i saken. Likevel dekkes ikke eventuelle merkostnader ved slike bytter av det offentlige, i henhold til salærforskriften § 12 med kommentarer fra Justis- og beredskapsdepartementets veileder datert 1. januar 2020, samt rundskrivets pkt. 2.10.

Viktigst av alt, formålsbestemmelsen gir en veiledende retning for tolkningen av alle bestemmelser i loven, spesielt når det gjelder spørsmål om omfanget og dekningen av utgifter. Den setter kursen for rettshjelpordningens mål og bidrar til å sikre at rettshjelp blir tilgjengelig for dem som trenger det mest.

Ventetid, forsinkelser og pauser i rettsmøter ifølge Stykkprisforskriften § 4

av
Stykkprisforskriften, Rettsmøte, Ventetid, Forsinkelse, Pause, Beregning av stykkpris, Salærforskriften, Fraværsgodtgjørelse, Beregningsgrunnlag, Rettsdagen, Inntektsgivende arbeid, Opphold i rettsmøtet, Forskriften § 6-10, Rettstimer, Kortere varighet, Lengre varighet, Advokat, Dommer, Klient, Rettsboken, Spesielle tilfeller, Salærforskriften § 2, Forskriften § 6 første ledd nr. 2, Lovdata, Rettsforhandling

Forståelse av Stykkprisforskriften § 4 er viktig for å håndtere ventetid, forsinkelser og pauser i sammenheng med rettsmøter. Forskriften er klar: Forsinkelser og ventetid før et rettsmøte i en sak som blir betalt etter forskriftens §§ 6-10, utgjør ikke et grunnlag for beregning av stykkpris. Dette gjelder også pauser under rettsmøtet som ikke er av kortere varighet.

Forsinkelser, ventetid eller pauser som er så langvarige at det ikke er rimelig å forvente at advokaten går tilbake til kontoret for å påbegynne annet inntektsgivende arbeid, blir betalt etter Salærforskriften § 8.

Forsinkelser og ventetid før rettsmøter skal trekkes fra beregningsgrunnlaget for stykkprisen, og skal honoreres i henhold til reglene i Salærforskriften. Kun pauser og ventetid av kortere varighet blir vurdert som en del av beregningsgrunnlaget for stykkprisen. Andre pauser skal holdes utenfor når man beregner det totale antall rettstimer som legges til grunn i §§ 6-10.

Pauser som varer i mer enn 30 minutter blir generelt ansett som ikke av kortere varighet, og skal trekkes fra beregningsgrunnlaget. I noen spesielle tilfeller kan det imidlertid være rimelig å inkludere pauser som varer lenger enn 30 minutter i beregningsgrunnlaget. Dette kan være tilfelle når rettsdagen er spesielt lang, eller når årsaken til pausen ikke skyldes advokaten eller hans/hennes klient, men f.eks. dommeren eller forhold utenfor selve saken.

Opphold som blir betalt som fraværsgodtgjørelse etter annet ledd blir rundet opp til nærmeste halvtime for oppdraget som helhet, i henhold til Salærforskriften § 2 annet ledd. Departementet anbefaler at dommeren etter hver rettsdag informerer om hvilke pauser som skal trekkes fra stykkprisen, og eventuelt noterer dette i rettsboken.

Grunnlag for beregning av stykkpris – En detaljert gjennomgang

av
Stykkprisforskriften, stykkpris, offentlig salærsats, salærforskriften, forberedende arbeid, rettsmøte, etterarbeid, betaling, rettshjelpssak, straffesak, salærkrav, vurdering, forvaltningsorgan, stykkprissaker, anke, forskriftens § 6, forskriftens § 11, kommentar, forskrift, grunnlag for beregning, juridisk bistand, klienter, flere klienter, fraværsgodtgjøring

Stykkprisforskriften § 2 fastsetter grunnlaget for beregning av stykkpris. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats. Dette er grunnsteinen i denne forskriften, og den gir en klar retning for hvordan stykkprisen skal beregnes.

Ifølge forskriften skal stykkprisbetalingen kompensere for alt arbeid som er utført i en sak. Dette inkluderer forberedende arbeid, arbeid i rettsmøte, og etterarbeid. Stykkprisbetalingen skal dekke alle disse fasene av saken, og sikrer dermed en helhetlig betaling for utført arbeid. Salær etter salærforskriften § 11 kommer i tillegg til stykkprisbetalingen, noe som betyr at salærforskriften § 10 ikke kommer til anvendelse i saker som betales med stykkpris.

Forskriften har også en bestemmelse for tilfeller hvor bistanden omfatter flere klienter i samme sak. I disse situasjonene skal saken regnes som én rettshjelpssak eller én straffesak, og betales med én stykkpris. Dette bidrar til en mer effektiv og rettferdig betaling for bistanden som ytes.

Vedrørende kommentarer til forskriften, det er viktig å merke seg at fraværsgodtgjøring ikke omfattes av stykkprisen, men beregnes på vanlig måte etter reglene i salærforskriften § 8.

Etterarbeid er inkorporert i stykkprisen, og det gis ikke særskilt godtgjøring etter salærforskriften § 10 første eller annet ledd i stykkprissaker. Dette gjelder også dersom etterarbeidet består i utarbeidelse av anke.

Hele salærkravet i saker som betales med stykkpris skal vurderes av den retten/det forvaltningsorganet som har saken til behandling. Når det gjelder forholdet til forskriftens § 6 annet ledd og § 11, vises det til kommentaren til § 11 første ledd.

Fri rettshjelp: En garanti for juridisk bistand

av
juridisk bistand, rettshjelp, fri rettshjelp, advokatbistand, rettshjelpsordning, rettshjelpsprosessen, rettshjelpsregler, offentlig rettshjelp, rettshjelpssøknad, rettssak rådgivning, rettssak assistanse, advokattjenester, juridisk veiledning, rettssak inntektsgrense, rettssak støtte, rettssak representasjon, rettssystem tilgang, rettferdig rettssak, advokat for rettssak, juridisk likestilling, rettshjelp betydning, rettshjelp fordeler, rettshjelp begrensninger, rettshjelp kvalifikasjoner, rettshjelp organisering, rettshjelpsmuligheter, rettshjelp finansiering, rettshjelpssaker, rettshjelpspolitikk, advokat og rettshjelp.

I en rettsstat bygger rettferdighet på tilgjengelighet for alle, uavhengig av økonomisk styrke. Fri rettshjelp utgjør en kritisk støtteordning som styrker denne grunnleggende rettigheten. Ordningen fungerer som en sikkerhetsventil for de som ellers ikke ville hatt muligheten til å forfølge saker av personlig eller velferdsmessig betydning. Her utfyller rettshjelploven med sine forskrifter den fundamentale rollen som offentlig støtte til juridisk bistand innehar.

I kjernen av fri rettshjelp ligger prinsippet om offentlig assistanse til de som ikke kan bære kostnadene ved rettshjelp selv. Dette manifesteres gjennom to hovedformer: fritt rettsråd og fri sakførsel. Mens førstnevnte tilbyr rettshjelp utenfor domstolene, dekker sistnevnte juridiske behov i rettssalene. Disse tjenestene utføres av kvalifiserte advokater eller rettshjelpere, med en delvis eller full betaling fra det offentlige, basert på en fastsatt rettshjelpsats.

Selve søknadsprosessen for fri rettshjelp er en sentral del av systemet. Statsforvalteren har en viktig rolle i behandlingen av søknader om fritt rettsråd, med visse sakstyper hvor advokater og rettshjelpere kan innvilge fri rettshjelp på egen hånd. Domstolene tar seg av søknader knyttet til fri sakførsel i prioriterte saker, mens statsforvalteren har denne myndigheten i mindre prioriterte tilfeller. Statens sivilrettsforvaltning fungerer som klageinstans, sikrer ensartet praksis og øker kompetansen blant statsforvalterne.

Fri rettshjelp er likevel ikke ubegrenset. Det er inntekts- og formuesgrenser som avgjør om man kvalifiserer seg. For noen prioriterte saker blir rettshjelp gitt uten hensyn til økonomi, mens andre saker krever at inntekten og formuen ligger under visse grenser. Dette gir balanse mellom rettshjelpens tilgjengelighet og den økonomiske realiteten.

Parallelt med rettshjelplovens rammer er det også ulike aktører som tilbyr rettshjelp uten kommersielle hensikter. Jussbuss, JURK, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge er eksempler på slike initiativer. Statens sivilrettsforvaltning støtter økonomisk disse gjennom spesielle rettshjelpstiltak, som beriker den totale rettshjelpslandskapet.

Forvaltningsmessig er ansvaret for fri rettshjelp delt. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret, mens Statens sivilrettsforvaltning opererer som et spesialisert organ under departementet. Denne organisatoriske strukturen sikrer kompetanse og svar på spørsmål om ordningen.

Fri rettshjelp er mer enn en støtteordning. Det er et fundament for likhet for loven og adgang til rettferdighet. Ved å sikre tilgang til juridisk bistand for de som ellers ikke kunne bære kostnadene, bygger vi et samfunn hvor rettigheter ikke avhenger av lommebokens tykkelse.

Saksomkostninger til det offentlige når en part som har fri rettshjelp vinner saken

av
Saksomkostninger til det offentlige når en part som har fri rettshjelp vinner saken

Rettshjelploven § 23 gir bestemmelser om saksomkostninger til det offentlige når en part som har fri rettshjelp vinner saken. Hovedregelen er at saksomkostningene etter tvisteloven kap. 20 tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp. Dette gjelder imidlertid ikke fri rettshjelp som er innvilget til partene i medhold av § 16 første ledd, jf. § 11 første ledd nr. 4.

Det er viktig å merke seg at det ikke er adgang til å kreve advokatens ordinære timesats når den part som tilkjennes sakskostnader er innvilget fri sakførsel. Dette betyr at kostnadene knyttet til advokaten som representerer parten, ikke kan overstige det som er fastsatt i rettshjelploven.

Dersom en part som er innvilget fri sakførsel tilkjennes fulle sakskostnader, skal kostnadene tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke kostnadene til fri rettshjelp. Parten selv kan tilkjennes merkostnadene til egenandel og eventuell bevisføring som rettshjelpsbevillingen ikke dekker.

Det er også mulig for retten å samtykke i at en part som har fri rettshjelp, begjærer saken hevet som forlikt uten å nedlegge påstand om saksomkostninger til det offentlige. Dette kan være aktuelt i tilfeller der det er grunn til det.

Når det gjelder sivile krav som behandles som del av en straffesak, gjelder ikke rettshjelploven § 23. Bestemmelsene om saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 gjelder imidlertid tilsvarende, jf. straffeprosessloven § 439. Det betyr at den som tilkjennes sakskostnader, kan kreve at motparten dekker kostnadene i den utstrekning tvisteloven kapittel 20 gir adgang til det. Det er imidlertid ikke adgang til å kreve at den annen part skal pålegges å refundere det offentliges utgifter, verken for forsvarer eller bistandsadvokat, med mindre det foreligger særskilte grunner for dette.

Det kan altså oppstå ulike situasjoner der rettshjelploven § 23 kan ha betydning. Det er derfor viktig at både advokater og parter kjenner til bestemmelsen og hva den innebærer i ulike situasjoner.

Er fri rettshjelp tilgjengelig for både nordmenn og utlendinger?

av
Fri rettshjelp, utlendinger og rettshjelp, fri sakførsel for utlendinger, rettshjelploven, likebehandling av utlendinger, rettshjelp i Norge, Haag-konvensjonen, juridisk representasjon for utlendinger, fritt rettsråd for utlendinger, fri sakførsel konvensjon, ideelle sammenslutninger og rettshjelp, begrensninger i fri rettshjelp, fri rettshjelp for organisasjoner, fri sakførsel for ideelle formål, Høyesteretts fullmakter, EMK og fri sakførsel, utlendinger i rettshjelpssystemet, norske domstoler og rettshjelp, like rettigheter for utlendinger, rettshjelp for utenlandske borgere, juridisk bistand for utlendinger, rettshjelp og internasjonale traktater, rettshjelplovens bestemmelser, rettshjelp og statsforvalteren, fri rettshjelp for ideelle organisasjoner, fritt rettsråd og utenlandske søkere, rettshjelp for minoritetsgrupper, rettshjelp og likebehandling, utlendinger i rettssystemet, rettshjelp og unntak, rettssystemet i Norge og fri rettshjelp, advokathjelp for utlendinger.

Fri rettshjelp er en avgjørende ressurs for de som står overfor rettslige utfordringer og ikke har økonomisk evne til å dekke juridiske kostnader selv. Denne hjelpen er vanligvis forbeholdt fysiske personer, både nordmenn og utlendinger som befinner seg i Norge. Spørsmålet som da oppstår er hvordan systemet håndterer rettshjelp for utlendinger som søker i Norge og hvilke begrensninger som gjelder.

Likebehandling av utlendinger i rettshjelpssystemet

I henhold til rettshjelploven § 4 første ledd, skal rettshjelp normalt kun tildeles fysiske personer. Dette inkluderer både nordmenn og utlendinger som søker rettshjelp i Norge. Utlendinger som søker rettshjelp her, blir behandlet på samme vis som personer bosatt i landet. Søknadene deres blir vurdert etter de generelle reglene for fri rettshjelp, med en likebehandlingspraksis som strekker seg over landegrensene.

Fri sakførsel for utlendinger: en internasjonal forpliktelse

Norge har en traktatmessig forpliktelse i henhold til Haag-konvensjonen om den sivile prosess av 1.3.1954 når det gjelder fri sakførsel for utlendinger. Dette innebærer at utlendinger tildeles fri sakførsel etter de samme reglene som norske borgere, uavhengig av om de er bosatt i Norge eller ikke. Konvensjonen sørger for at utlendinger som står overfor rettssaker i Norge, har lik tilgang til juridisk representasjon.

Fritt rettsråd for utlendinger med tilknytning til Norge

Selv om det ikke eksisterer tilsvarende konvensjoner for fritt rettsråd, har praksis vist at søknader fra utlendinger som er bosatt i Norge, blir behandlet på samme måte som for norske statsborgere. Dette forutsetter imidlertid at søkerens problem har en spesiell tilknytning til Norge, og at det er nødvendig å engasjere en advokat her i landet i den aktuelle saken. Dette understrekes av rettshjelploven § 4 annet ledd første punktum.

Begrensninger og unntak

Fri sakførsel kan kun innvilges for saker som behandles av norske domstoler eller forvaltningsorganer, ifølge rettshjelploven § 4 annet ledd annet punktum. Unntak kan gjøres dersom det søkes fritt rettsråd for utenlandske domstoler eller forvaltningsorganer etter reglene i rettshjelploven § 12. Disse unntakene krever spesiell behandling og vilkår.

Fri rettshjelp for ideelle sammenslutninger

Prinsippet om fri rettshjelp for fysiske personer er tydelig. Likevel finnes det situasjoner hvor ideelle sammenslutninger kan søke om fri rettshjelp. Dette inkluderer organisasjoner, foreninger, stiftelser og selskaper med ideelt formål. Slike tilfeller behandles restriktivt, og det kreves spesielle omstendigheter knyttet til sammenslutningen for at fri rettshjelp skal innvilges.

Særskilte grunner for fri sakførsel

Høyesterett har særskilte fullmakter til å innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer når særlige grunner foreligger. Tilsvarende kan Statsforvalteren gjøre dette i henhold til rettshjelploven § 16 tredje ledd jf. EMK. Her er praksis og prosedyrer av stor betydning for å sikre en rettferdig og likebehandlende tilnærming.

Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring

av
Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring

Rettshjelploven § 20 regulerer oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring. Denne bestemmelsen sikrer retten til fri sakførsel for saksøkte som ikke har møtt opp eller gitt tilsvar under saksforberedelsen, eller er uteblitt fra hovedforhandlingen. Dersom retten finner det nødvendig, kan den oppnevne en prosessfullmektig for saksøkte, selv om vedkommende ikke oppfyller de økonomiske vilkårene i § 16.

I ekteskaps- og familiesaker etter § 16 annet ledd jf. § 11 annet ledd nr. 1 er det særlig viktig at begge parter har like muligheter til å føre sin sak, uavhengig av økonomiske ressurser. Dersom saksøkte ikke har gitt tilsvar eller er uteblitt fra hovedforhandlingen, kan oppnevning av prosessfullmektig være nødvendig for å sikre en rettferdig rettergang. Saksøkte vil imidlertid være ansvarlig for å dekke utgiftene til prosessfullmektigen, og beløpet vil være tvangsgrunnlag for utlegg.

I saker om umyndiggjøring, som reguleres av loven av 28. november 1898, har vergemålsretten en spesiell rolle. Vergemålsretten kan gi fri sakførsel til den som er begjært umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet dersom retten finner det nødvendig. Fri sakførsel kan gis uavhengig av vedkommendes økonomiske situasjon, og det er adgang for vergemålsretten til å dispensere fra de økonomiske vilkårene etter § 8. Dette sikrer at personer som er berørt av umyndiggjøringssaker har like muligheter til å føre sin sak, uavhengig av økonomi.

Det er viktig å merke seg at retten til fri sakførsel i ankesaker er regulert i en annen bestemmelse i rettshjelploven, nemlig § 17. I ankesaker skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving gi partene fri sakførsel. Dette er en viktig regel som sikrer like muligheter for begge parter til å anke en sak, uavhengig av økonomiske ressurser.

Oppnevning av prosessfullmektig og retten til fri sakførsel er viktige prinsipper i rettssystemet som sikrer at alle parter har like muligheter til å føre sin sak uavhengig av økonomi. Rettshjelploven § 20 er en viktig bestemmelse som bidrar til å sikre rettferdighet i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring.

Stykkpris i fri sakførselssaker – En rettferdig kompensasjon

av
stykkprisforskriften, fri sakførselssaker, kompensasjon, fengsling i utlendingssak, fylkesnemndssak, rettshjelpsloven, rettshjelpsforskriften, utvidelse av bevilling, honorar, søknadsprosess

I fri sakførselssaker er det viktig å sikre en rettferdig kompensasjon for advokatens arbeid. Stykkprisforskriften § 6 fastsetter bestemmelser for beregning av honorar i ulike typer saker. La oss se nærmere på to av disse:

  1. Fengsling i utlendingssak: Når det gjelder fengsling i utlendingssaker, fastsetter rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 4 at honoraret skal være i tråd med det som er fastsatt i § 9 i stykkprisforskriften. Dette sikrer at advokaten mottar en passende stykkpris for sin bistand i denne typen saker.
  2. Fylkesnemndssak: For fylkesnemndssaker gjelder rettshjelpsloven § 17 tredje ledd nr. 1 og 2. Her betales advokaten 2,75 ganger den offentlige salærsatsen for hver time som medgår de to første dagene, og deretter 2,4 ganger den offentlige salærsatsen for hver påfølgende dag. Dette tar hensyn til det arbeidet som advokaten utfører i forbindelse med fylkesnemndssaker og sikrer en rimelig kompensasjon.

Det er viktig å merke seg at dersom det faktiske samlede timeforbruket i saken overstiger den fastsatte stykkprisen med mer enn 50%, må advokaten søke om utvidelse av bevillingen til fri sakførsel. Dette skal gjøres gjennom en formell søknad sendt til fylkesnemnda eller retten, i samsvar med rettshjelpsforskriften § 4-5. Dette sikrer at advokaten kan få nødvendig kompensasjon dersom saken er mer ressurskrevende enn forventet.

Det er også viktig å være oppmerksom på kommentarene til stykkprisforskriften. I første ledd nr. 2 presiseres det at fylkesnemndssaker uten forhandlingsmøte ikke omfattes av stykkprisforskriften. I slike tilfeller vil advokatens betaling følge reglene i salærforskriften.

Når det gjelder annet ledd i forskriften, henvises det til rettshjelpsforskriften § 4-5 for nærmere informasjon om innholdet. Det er viktig å kjenne til disse bestemmelsene for å sikre en korrekt håndtering av søknader om utvidelse av bevilling til fri sakførsel.

Samlet sett sikrer stykkprisforskriften en nødvendig kompensasjon for advokater som utfører fri sakførsel i ulike typer saker. Ved å følge de rettslige retningslinjene og være oppmerksom på søknadsprosessen for utvidelse av bevillingen, kan advokater sikre at deres arbeid blir rettferdig honorert.

Høyesteretts utvidede myndighet til å innvilge fri sakførsel

av
Høyesteretts utvidede myndighet til å innvilge fri sakførsel

Rettshjelploven er en viktig lov som gir enkeltpersoner og organisasjoner økonomisk støtte til juridisk rådgivning eller støtte til å føre en rettssak for domstolene. Loven skal sikre at alle har like rettigheter og muligheter til å forsvare sine interesser uavhengig av økonomi.

I rettshjelploven §18 finner vi en bestemmelse som gir Høyesterett utvidet myndighet til å innvilge fri sakførsel selv om en part ikke fyller de økonomiske vilkårene i §16. Dette kan skje hvis Høyesterett finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder kun når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett. I tillegg må det foreligge en prinsipiell interesse i saken for at Høyesterett skal kunne innvilge fri sakførsel til en part som ikke fyller de økonomiske vilkårene.

Det kan være vanskelig å definere hva som menes med en prinsipiell interesse i saken, men det kan for eksempel være saker som har stor betydning for samfunnet eller som kan få konsekvenser for en stor gruppe mennesker. Høyesterett vil vurdere hver sak individuelt og ta hensyn til ulike faktorer før de tar en beslutning om å innvilge fri sakførsel.

Det er også verdt å merke seg at Høyesterett kan innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer hvis det foreligger “særlige grunner”. Dette vilkåret gjelder også i dag og er ikke endret med den nye bestemmelsen i §18.

Med denne bestemmelsen har Høyesterett fått utvidet myndighet til å innvilge fri sakførsel i saker som anses som prinsipielle og viktige for samfunnet. Dette er en viktig rettighet som sikrer at alle har like muligheter til å forsvare sine interesser, uavhengig av økonomi. Det er også viktig å merke seg at Høyesterett vil vurdere hver sak individuelt og ta hensyn til ulike faktorer før de tar en beslutning om å innvilge fri sakførsel.

Ring oss