Fritt rettsråd – Fri Rettshjelp

Rettshjelpsloven og behovet for juridisk bistand

12. mars 2024 av christian

Rettshjelpsloven, juridisk bistand i Norge, subsidiaritetsprinsippet, fri rettshjelp, juridisk hjelp for lavinntektsgrupper, forvaltningsloven, juridiske tjenester, offentlig veiledning og rettshjelp, tilgang til rettssystemet, økonomisk støtte i rettssaker, juridiske rettshjelpstiltak, rettferdig rettstilgang, juridisk støtte for utsatte grupper, advokathjelp, konflikthåndtering i rettssaker, rettshjelpslovens anvendelse, juridiske ressurser i Norge, juridisk rådgivning. Spørsmål som besvares i teksten: Hva er hovedformålet med rettshjelpsloven i Norge? Hvordan vurderes retten til juridisk bistand under rettshjelpsloven? På hvilken måte på

Den norske rettshjelpsloven utgjør et sentralt fundament i det juridiske systemet, designet for å sikre at individets behov for rettslig bistand blir møtt, spesielt i tilfeller hvor offentlig veiledning ikke strekker til. Denne artikkelen gir en detaljert gjennomgang av prinsippene og vurderingene som ligger til grunn for tildeling av rettshjelp etter rettshjelpsloven, og hvordan denne passer inn i det større bildet av juridisk støtte i Norge.

Rettshjelpsloven er etablert for å tilby bistand i rettslige saker til de som ikke har økonomisk evne til å bære kostnadene ved juridisk hjelp. Denne loven fungerer på et subsidiaritetsprinsipp, hvilket betyr at retten til bistand kan falle bort dersom behovet for bistand kan dekkes gjennom andre offentlige tilbud. Statens sivilrettsforvaltnings rundskriv om fri rettshjelp presiserer at vurderingen av rett til bistand må gjøres konkret i hver enkelt sak. Her spiller flere faktorer inn, som hvorvidt søkeren har forsøkt å utnytte det relevante organets opplysnings- og veiledningsplikt, og om det foreligger et høyt konfliktnivå mellom søkeren og det offentlige organet.

I tillegg til dette, kan retten til bistand etter rettshjelpsloven også falle bort dersom individet kan få dekket sitt behov for bistand, eller kostnader ved advokathjelp, gjennom medlemskap i foreninger eller etter forvaltningsloven § 36. Dette understreker lovens subsidiære natur; den er ment å være en løsning når alle andre tilgjengelige offentlige og private ressurser er utilstrekkelige eller uegnede.

Rettshjelpsloven er også supplert med spesielle rettshjelpstiltak. Disse tiltakene er designet for å gi hjelp på saksområder som hverken dekkes av rettshjelpsloven eller andre ordninger. De tilbyr rettshjelp i andre former enn det som er mulig etter rettshjelpsloven, og mange av disse tiltakene prioriterer oppsøkende virksomhet overfor utsatte grupper. Dette viser en anerkjennelse av at noen grupper i samfunnet kan ha spesielle behov som krever mer tilpassede former for juridisk støtte.

Internasjonale menneskerettigheter og rettshjelp: En nøkkel til rettferdig rettergang

22. januar 2024 av christian

Internasjonale menneskerettigheter, rettshjelp, rettferdig rettergang, sivile rettssaker, Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, juridisk bistand, økonomisk ulempe, rett til rettshjelp, juridisk representasjon, "equality of arms", effektiv domstolstilgang, rettshjelpsordninger, rettferdighetsprinsippet, juridisk likestilling, menneskerettighetsdomstolen

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), spiller en avgjørende rolle i å forme rettshjelpsordningene i tilsluttede land. Denne artikkelen tar for seg hvordan disse konvensjonene influerer på retten til rettshjelp, spesielt i sivile saker, og hvilken betydning dette har for en rettferdig rettergang.

Selv om EMK og SP ikke stiller eksplisitte krav til rettshjelp i sivile saker, slik det er tilfelle i straffesaker, har tolkninger fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs menneskerettskomité utvidet forståelsen av hva som kreves for en rettferdig rettergang. Disse tolkningene har ledet til en bredere anerkjennelse av behovet for rettshjelp i sivile saker, spesielt for individer som ikke har økonomiske midler til å betale for juridisk bistand.

EMD og FNs menneskerettskomité har tolket artikkel 6.1 i EMK og artikkel 14.1 i SP, som begge gir rett til en rettferdig rettergang, til også å omfatte en effektiv adgang til domstolene. Dette betyr at rettferdige behandlingsgarantier i domstolene må suppleres med faktisk tilgang til disse. Dersom individet ikke er i stand til å representere seg selv effektivt, krever dette en rett til juridisk bistand. Dette prinsippet er ofte referert til som “equality of arms”.

Denne tolkningen har viktige konsekvenser for hvordan nasjonale rettssystemer, inkludert det norske, utformer sine rettshjelpsordninger. Det er et grunnleggende prinsipp at rettshjelp bør være tilgjengelig for å sikre en rettferdig og balansert rettsprosess, spesielt i saker der individets evne til å representere seg selv er begrenset. Dette kan inkludere komplekse sivile saker der juridisk ekspertise er nødvendig for å sikre en rettferdig behandling.

I lys av disse internasjonale forpliktelsene, er det avgjørende for land som er tilsluttet disse konvensjonene å vurdere hvordan deres nasjonale rettshjelpsordninger kan tilpasses for å oppfylle kravene om en rettferdig rettergang. Dette innebærer en kontinuerlig evaluering og revisjon av eksisterende systemer for å sikre at de er i samsvar med de internasjonale standardene og effektivt adresserer behovene til de som mangler ressurser til å skaffe seg juridisk bistand.

Kilde: NOU 2020:5 – Likhet for loven

Rettshjelp: En hjørnestein for rettssikkerhet og velferd

2. januar 2024 av christian

rettshjelp, rettssikkerhet, velferdsstat, juridisk bistand, rettferdighet, likebehandling, rettshjelpstjenester, samfunnsengasjement, økonomisk støtte, rettigheter, rettssystem, velferdsgoder, rettssikkerhetsgaranti, rettshjelpsbehov, rettshjelpsordninger, rettighetsoppfyllelse, juridisk rettferdighet, samfunnsmål, rettshjelpsmålgrupper, rettssystemets rolle, rettshjelpsfunksjon, rettshjelpsprioritering, velferdsgode, rettssystemets effektivitet, sosial rettferdighet.

Spørsmålet om rettshjelp er ikke bare en juridisk utfordring, det er også et spørsmål om samfunnets engasjement for rettferdighet og velferd. Rettshjelp kan utgjøre en avgjørende forskjell for den enkelte borgers rettssikkerhet, spesielt i saker som har stor menneskelig og velferdsmessig betydning. Det er derfor en essensiell del av velferdsstaten og spiller en betydningsfull rolle i å sikre en rettferdig samfunnsorden.

Men når vi vurderer om rettshjelp skal prioriteres av staten, og i hvilket omfang, må vi ta hensyn til flere viktige aspekter. Hva er de konkrete målene samfunnet ønsker å oppnå gjennom å tilby rettshjelp, og blir disse ambisjonene oppfylt? Er den rettshjelpen som tilbys, rettet mot de riktige inntektsgruppene og andre målgrupper som trenger det mest? Og viktigst av alt, har de som mottar rettshjelp, et reelt og betydningsfullt behov for denne støtten?

Rettshjelp er ikke bare et spørsmål om ressurser og tilgjengelighet, det er en indikator på samfunnets forpliktelse til å sikre at alle borgere har like muligheter til å få sin rett oppfylt. Det er en rettighet som bør være tilgjengelig for alle som står overfor juridiske utfordringer som påvirker deres liv og velferd.

Så når vi vurderer betydningen av rettshjelp, må vi huske at det ikke bare handler om å tilby juridisk rådgivning eller representasjon. Det handler om å sikre rettferdighet, rettssikkerhet og likebehandling for alle, uavhengig av deres økonomiske eller sosiale bakgrunn. Rettshjelp er en hjørnestein i vårt rettssystem og et symbol på vårt samfunns engasjement for rettferdighet og velferd.

Salærvederlag og beregning

27. desember 2023 av christian

rettshjelp, juridisk bistand, rettsråd, sakførsel, advokat, rettshjelpsloven, fritt rettsråd, fri sakførsel, stykkpris, rettshjelpssats, egenandel, juridisk veiledning, rettstvist, rettssystemet, kostnader, salærvederlag, Norge, klient, forståelse, rettigheter, økonomiske implikasjoner, beslutninger, erfarne advokater, rettferdighet

Rettshjelploven i Norge gir rett til juridisk bistand i ulike situasjoner, men det er viktig å skille mellom to hovedkategorier: rettsråd (fritt rettsråd) og sakførsel (fri sakførsel).

Fritt rettsråd (Rettsrådgivning)

Når det kommer til rettsråd, er dette ofte knyttet til juridisk rådgivning og veiledning utenfor domstolene. Det inkluderer saker som ikke er for rettslige organer som domstoler, med unntak av forliksrådet. Fritt rettsråd kan omfatte saker som konflikter i forbindelse med arbeidsliv, forbrukerrettigheter, eller andre ikke-rettslige instanser.

I saker som omfattes av fritt rettsråd, får advokater vederlag basert på fastsatte stykkpriser angitt i stykkprisforskriften § 5. Disse prisene er normalt angitt som multipler av den offentlige rettshjelpssatsen og reflekterer advokatens gjennomsnittlige tidsbruk per sak.

Fri sakførsel (Rettshjelp for Retten)

Fri sakførsel omfatter rettshjelp i sivile saker for domstolene og visse domstolslignende organer. Dette kan være i tilfeller som krever juridisk representasjon i retten, for eksempel ved alvorlige tvister, skilsmisser, eller andre rettstvister som må håndteres av en advokat.

Når det gjelder fri sakførsel, skal rettshjelpsmottakeren betale en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men aldri mer enn åtte ganger rettshjelpssatsen. Dette betyr at kostnadene er delt mellom staten og klienten. Personer med bruttoinntekt under 100 000 kroner er unntatt fra å betale egenandel.

Konsekvensene av forskjellen

Forskjellen mellom rettsråd og sakførsel har en direkte innvirkning på advokatens salær og klientens kostnader. Når en klient søker juridisk bistand, er det viktig å avklare hvilken type rettshjelp som er nødvendig, da dette vil påvirke hvordan kostnadene for tjenestene blir beregnet.

Det er derfor viktig å ha en god forståelse av forskjellen mellom disse to typer juridisk bistand, samt de økonomiske implikasjonene knyttet til hver av dem. Dette vil hjelpe klienter med å ta informerte beslutninger når de trenger juridisk hjelp.

Å navigere i rettssystemet kan være komplekst, og valget mellom rettsråd og sakførsel er bare én av flere viktige beslutninger som må tas. Det er alltid lurt å konsultere med en erfaren advokat for å få råd og veiledning som er skreddersydd for din spesifikke situasjon.

Rettshjelp med egenandel

25. desember 2023 av christian

juridisk bistand, rettshjelpsloven, egenandel for rettshjelp, gratis rettshjelp, behovsprøvd rettshjelp, rettshjelp uten behovsprøving, inntektsgrenser, formuesgrenser, rettferdig rettssystem, økonomisk tilgang til rettssystemet, rettshjelpssats, fri sakførsel, fritt rettsråd, rettshjelpsmottaker, juridisk assistanse, rettshjelpsbistand, statlig finansiert rettshjelp, sivile saker, rettigheter i rettssystemet, tilgang til rettssystemet, likhet for loven, økonomisk lettelse, juridiske tjenester, bistand etter rettshjelpsloven, rettshjelpssystemet

Rettshjelpsloven gir rettledning når det gjelder hvem som har krav på gratis eller subsidiert juridisk assistanse i sivile saker. Ordningen finansieres av staten og er avgjørende for å sikre like muligheter til å få tilgang til rettssystemet. En viktig skillelinje i loven er behovsprøvd rettshjelp versus rettshjelp uten behovsprøving.

Behovsprøvd rettshjelp og egenandel

I saker hvor behovsprøvd rettshjelp gis, blir bistanden innvilget dersom søkeren har en inntekt og formue som ligger under bestemte økonomiske grenser. For de som får behovsprøvd rettshjelp, er det en egenandel som skal betales. Egenandelen varierer avhengig av typen rettshjelp.

Ved rettshjelp utenfor domstolene, også kjent som “fritt rettsråd,” skal rettshjelpsmottakeren betale en egenandel som tilsvarer den offentlige rettshjelpssatsen.
I saker som involverer domstoler eller visse domstolslignende organer, kjent som “fri sakførsel,” skal rettshjelpsmottakeren betale en egenandel på 25 prosent av kostnadene, men aldri mer enn åtte ganger rettshjelpssatsen.
Personer med en bruttoinntekt under 100 000 kroner er unntatt fra å betale egenandel.

Dette systemet bidrar til å sørge for at de som har noe å bidra med økonomisk, deltar i kostnadene ved rettshjelpen. Samtidig gir det økonomisk lettelse til de som ikke har muligheten til å dekke slike utgifter.

Rettshjelp uten behovsprøving

I kontrast til behovsprøvd rettshjelp er det saker hvor det gis rettshjelp uten behovsprøving. Her blir rettshjelp innvilget uavhengig av søkerens inntekt og formue. I slike saker er det ingen egenandel som påløper for rettshjelpsmottakeren.

Denne tilnærmingen gjør det mulig for enkeltpersoner å søke om juridisk bistand uten å bekymre seg for sin økonomiske situasjon. Dette er spesielt viktig i saker hvor rettferdighet og likhet i rettssystemet skal opprettholdes.

Forskjellen mellom fritt rettsråd og fri sakførsel

22. desember 2023 av christian

I rettssystemet er det viktig å forstå forskjellen mellom to viktige former for rettshjelp: Fritt rettsråd og Fri sakførsel. Disse to begrepene har spesifikke betydninger og regler i henhold til Rettshjelpsloven. I dette blogginnlegget vil vi utforske disse forskjellene nærmere og se på hvilke typer saker de omfatter.

Fritt rettsråd:

Fritt rettsråd er en form for rettshjelp som gis til personer i sivile saker som ikke er for domstolene. Denne typen rettshjelp er tilgjengelig for enkeltpersoner som trenger juridisk bistand i saker som ikke faller inn under domstolsjurisdiksjonen. Dette kan inkludere saker som omhandler konflikter, tvister og juridiske spørsmål som må håndteres utenfor rettssalen.

En viktig ting å merke seg om fritt rettsråd er at det ikke er behovsprøvd. Det betyr at mottakeren av denne typen rettshjelp ikke trenger å oppfylle spesifikke inntekts- eller formueskrav for å kvalifisere seg. Dette gir en bredere tilgang til juridisk hjelp for enkeltpersoner som kan være i behov av det, uavhengig av deres økonomiske situasjon.

Fri sakførsel:

Fri sakførsel, derimot, er rettshjelp i sivile saker som behandles av domstolene, med unntak av forliksrådet. Dette inkluderer saker som kan bli rettslig forfulgt i rettssystemet, og hvor en person trenger juridisk bistand for å representere seg selv i retten.

For å kvalifisere for fri sakførsel, må søkeren oppfylle visse økonomiske vilkår. Det er inntekts- og formuesgrenser som må overholdes, og søkeren må dokumentere sin økonomiske situasjon for å kunne vurdere om de er berettiget til denne typen rettshjelp.

Det er viktig å merke seg at begge former for rettshjelp er en del av rettshjelpsloven og er utviklet for å sikre at alle har tilgang til rettssystemet uavhengig av deres økonomiske situasjon. Begge formene spiller en viktig rolle i å sikre at rettferdighet blir oppnådd i ulike juridiske saker.

Inntektsgrenser for fri rettshjelp

19. desember 2023 av christian

inntektsgrenser, fri rettshjelp, rettshjelp, justisdepartementet, juridisk bistand, økonomisk støtte, rettsvesen, rettskostnader, rettferdig tilgang, rettssaker, inntektsnivå, formuesgrense, rettssystem, rettslig hjelp, rettigheter, økonomisk situasjon, juridisk støtte, rettferdighet, norske domstoler, advokathjelp, rettslig bistand, økonomisk bistand, rettslig rådgivning, rettslig veiledning, justisminister, rettighetsvern.

Fra og med 1. januar 2023 har Norge tatt et betydelig skritt mot å sikre rettferdig og tilgjengelig rettsvesen for alle. Inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp har blitt justert, og dette vil ha en positiv innvirkning på enkeltpersoners tilgang til juridisk bistand.

I løpet av de siste femten årene har kostnadene knyttet til rettssaker økt betydelig. Det har blitt stadig mer kostbart å føre en sak for retten, og inntektsgrensene for å få fri rettshjelp hadde stått uendret siden 2009. Dette skapte en bekymringsverdig situasjon der mange som trengte juridisk hjelp, ikke hadde økonomisk mulighet til å dekke kostnadene selv.

For å løse denne utfordringen ble inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp hevet med omtrent 30 prosent fra 1. januar 2022. Og nå, fra 1. januar 2023, har regjeringen tatt enda et viktig skritt ved å øke inntektsgrensene ytterligere, med en økning på omtrent 10 prosent. Dette er et nødvendig grep for å møte den økende kostnadsveksten knyttet til rettssaker.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl uttalte: “Mange opplever krevende kostnadsvekst. Det kan være en stor belastning på økonomien å ta en sak for retten. Derfor vil regjeringen sørge for at flere av dem som har minst skal få rettshjelp.” Dette understreker betydningen av å sikre at rettshjelp er tilgjengelig for alle uavhengig av økonomisk situasjon.

I tillegg til hevingen av inntektsgrensene, økes også formuesgrensen betydelig. Den øker med hele 50 prosent til 150 000 kroner for både enslige og ektefeller/par. Dette vil ytterligere utvide gruppen mennesker som kvalifiserer for fri rettshjelp.

Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som gir juridisk bistand i saker som har stor personlig og velferdsmessig betydning for enkeltpersoner. Dette inkluderer saker som foreldretvister, oppsigelser fra arbeidsforhold og klager i trygdesaker. Justis- og beredskapsministeren legger vekt på at alle som trenger juridisk hjelp, bør ha muligheten til å få saken sin hørt i domstolene. Hun påpeker: “Fri rettshjelp gis etter behovsprøving, som vil si at dersom man har inntekt og formue under bestemte grenser, så vil du få økonomisk støtte til juridisk hjelp.”

Det er også verdt å merke seg at noen saker kvalifiserer for fri rettshjelp uten behovsprøving, uavhengig av inntekt og formue. Dette inkluderer saker som involverer barnevern og utlendingssaker.

Bruk av advokattjenester og rettshjelpsordninger

16. desember 2023 av christian

I vår komplekse verden står individer ofte overfor juridiske utfordringer som krever profesjonell hjelp. I en slik kontekst spiller rettshjelpsordninger og tilgjengeligheten til advokattjenester en avgjørende rolle. Dette innlegget vil utforske de ulike måtene man kan få juridisk bistand på, samt hvordan rettshjelpsordninger kompletterer andre tilgjengelige ressurser.

Advokattjenester:

Advokater er nøkkelfigurer innenfor rettsfeltet, og de spiller en vital rolle i å veilede og representere klienter i juridiske saker. Advokattjenester tilbys vanligvis til markedspris, og kostnadene kan variere avhengig av kompleksiteten i saken. Imidlertid er det viktig å merke seg at enkelte advokater velger å bidra til samfunnet ved å tilby gratis juridisk bistand gjennom pro bono-oppdrag eller gjennom deltakelse i advokatvaktordningen, som koordineres av Advokatforeningen og er tilgjengelig på over 30 steder i landet.

Forsikringsordninger:

I tillegg til offentlig finansiering og advokattjenester, gir forsikringsordninger en annen kanal for å dekke juridiske kostnader. Mange innboforsikringer inkluderer dekning for rettshjelp i ulike typer saker. Det er også mulig å kjøpe separat rettshjelpsforsikring, som gir en bredere dekning i en rekke juridiske situasjoner. Det er imidlertid viktig å merke seg at rettshjelpsloven opererer med prinsippet om lovens subsidiaritet. Dette betyr at dersom kostnadene allerede kan dekkes gjennom forsikring, vil ikke rettshjelpsloven gi ytterligere dekning. Derimot kan kostnader utover det som er dekket av forsikringen, samt juridisk bistand som ikke omfattes av forsikringen, dekkes i henhold til rettshjelpslovens regler.

Kompensasjon for arbeidskrevende saker – Utvidelse av bevilling til fritt rettsråd

5. desember 2023 av christian

kompensasjon, arbeidskrevende saker, utvidelse av bevilling, fritt rettsråd, søknad, fylkesmannen, timeforbruk, rettshjelpsforskriften, salæroppgave, medgått tid

Noen rettssaker kan være svært arbeidskrevende og tidkrevende for advokaten. I slike tilfeller kan det være utfordrende å få tilstrekkelig kompensasjon gjennom den vanlige stykkprissatsen. Derfor gir femte ledd i bestemmelsene om fri rettshjelp en mulighet til å søke fylkesmannen om utvidelse av bevillingen til fritt rettsråd. Dette gjelder særlig når det faktiske samlede timeforbruket overstiger det dobbelte av timeforbruket som er grunnlaget for stykkprissatsen. En slik søknad kan også fremmes senere i samme sak dersom det oppstår behov for ytterligere bistand.

Søknaden om utvidelse av bevillingen vurderes etter bestemmelsene i rettshjelpsforskriften § 3-5. Det er viktig å merke seg at en slik utvidelse ikke gis automatisk, men må godkjennes av fylkesmannen basert på en vurdering av sakens omfang og kompleksitet. Det er derfor nødvendig å begrunne søknaden grundig og dokumentere det faktiske timeforbruket som overstiger det vanlige grunnlaget for stykkprissatsen.

For å sikre at salæroppgaven blir korrekt behandlet og honorert, er det avgjørende at advokaten utfyller den fullstendig og nøyaktig. Salæroppgaven skal inneholde alle relevante opplysninger om arbeidet som er utført og det tidspunktet det er utført. Dette gjelder spesielt når det kreves salær etter medgått tid. Ved å følge salærforskriften § 5 med tilhørende kommentarer kan man sikre at salæroppgaven oppfyller kravene og bidrar til en rettferdig kompensasjon.

Det er viktig å merke seg at utvidelsen av bevillingen til fritt rettsråd ikke er en automatisk prosess. Det er opp til fylkesmannen å vurdere hver søknad individuelt basert på de gitte retningslinjene og de spesifikke omstendighetene i saken. Det er derfor nødvendig å legge frem en grundig og velbegrunnet søknad som tydelig viser hvorfor utvidelsen er nødvendig.

Samlet sett gir muligheten for utvidelse av bevillingen til fritt rettsråd advokater en nødvendig fleksibilitet når de møter ekstra arbeidskrevende saker. Ved å følge de rettslige retningslinjene og levere en nøyaktig utfylt salæroppgave, kan advokater sikre at de får en rettferdig kompensasjon for sitt arbeid.

Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

20. november 2023 av christian

Fri rettshjelp er et viktig prinsipp i rettssystemet og sikrer at alle har tilgang til rettferdig behandling i retten, uavhengig av deres økonomiske situasjon. I Norge har det vært grenser for hvem som har hatt rett til fri rettshjelp gjennom historien. Disse grensene har blitt hevet flere ganger, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen alltid vært like stor.

I 1939 ble det første gang innført en grense for å få fri rettshjelp i Norge. Grensen var på kr 200 i årsinntekt og var kun tilgjengelig for personer med svært lave inntekter. På denne tiden var det ikke vanlig med fri rettshjelp i mange land, så dette var en stor fremgang for rettsikkerheten i Norge.

Grensen ble økt i 1960 til kr 1000 i årsinntekt, og i 1981 ble den økt til kr 25 000. Dette var en betydelig økning, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen vært like stor. I 2022 er grensen for å få fri rettshjelp kr 250 000 i årsinntekt for enslige og kr 375 000 for ektefeller/samboere. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere grenser.

Økningen i grensene for å få fri rettshjelp kan sammenlignes med konsumprisindeksen for å se om den reelle verdien av grensene har økt eller sunket over tid. Konsumprisindeksen tar hensyn til prisnivået på varer og tjenester og gir en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg over tid. Ved å se på endringen i grensene for fri rettshjelp i forhold til konsumprisindeksen, kan man få en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg.

Siden 1939 har konsumprisindeksen økt med over 2300 prosent. I samme periode har grensen for fri rettshjelp økt med over 1200 prosent. Selv om økningen har vært betydelig, har den ikke holdt tritt med økningen i konsumprisindeksen. Dette betyr at selv om grensene for fri rettshjelp har økt i nominelle tall, har de ikke økt like mye i reelle termer.

Selv om grensene for fri rettshjelp ikke alltid har holdt tritt med inflasjonen, er det viktig å huske på at fri rettshjelp fortsatt er en viktig del av rettssystemet. Den gir en mulighet for de som ikke har økonomiske ressurser til å få tilgang til juridisk hjelp og sikrer at alle har lik tilgang til rettferdighet. Det er derfor viktig å fortsette å overvåke grensene og justere dem i takt med inflasjonen for å sikre at de fortsatt gir like muligheter for alle.

Fra og med 01.01.2023 er grensen nok en gang hevet. denne gangen til 350.000 som er en betydelig økning nok en gang.