Fritt rettsråd

Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

av
Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

Fri rettshjelp er et viktig prinsipp i rettssystemet og sikrer at alle har tilgang til rettferdig behandling i retten, uavhengig av deres økonomiske situasjon. I Norge har det vært grenser for hvem som har hatt rett til fri rettshjelp gjennom historien. Disse grensene har blitt hevet flere ganger, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen alltid vært like stor.

I 1939 ble det første gang innført en grense for å få fri rettshjelp i Norge. Grensen var på kr 200 i årsinntekt og var kun tilgjengelig for personer med svært lave inntekter. På denne tiden var det ikke vanlig med fri rettshjelp i mange land, så dette var en stor fremgang for rettsikkerheten i Norge.

Grensen ble økt i 1960 til kr 1000 i årsinntekt, og i 1981 ble den økt til kr 25 000. Dette var en betydelig økning, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen vært like stor. I 2022 er grensen for å få fri rettshjelp kr 250 000 i årsinntekt for enslige og kr 375 000 for ektefeller/samboere. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere grenser.

Økningen i grensene for å få fri rettshjelp kan sammenlignes med konsumprisindeksen for å se om den reelle verdien av grensene har økt eller sunket over tid. Konsumprisindeksen tar hensyn til prisnivået på varer og tjenester og gir en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg over tid. Ved å se på endringen i grensene for fri rettshjelp i forhold til konsumprisindeksen, kan man få en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg.

Siden 1939 har konsumprisindeksen økt med over 2300 prosent. I samme periode har grensen for fri rettshjelp økt med over 1200 prosent. Selv om økningen har vært betydelig, har den ikke holdt tritt med økningen i konsumprisindeksen. Dette betyr at selv om grensene for fri rettshjelp har økt i nominelle tall, har de ikke økt like mye i reelle termer.

Selv om grensene for fri rettshjelp ikke alltid har holdt tritt med inflasjonen, er det viktig å huske på at fri rettshjelp fortsatt er en viktig del av rettssystemet. Den gir en mulighet for de som ikke har økonomiske ressurser til å få tilgang til juridisk hjelp og sikrer at alle har lik tilgang til rettferdighet. Det er derfor viktig å fortsette å overvåke grensene og justere dem i takt med inflasjonen for å sikre at de fortsatt gir like muligheter for alle.

Fra og med 01.01.2023 er grensen nok en gang hevet. denne gangen til 350.000 som er en betydelig økning nok en gang.

Hva er formålet med rettshjelploven?

av
rettshjelploven, formålsbestemmelse, juridisk bistand, økonomisk evne, fri rettshjelp, personlig betydning, velferdsmessig, nødvendige utgifter, advokatkostnader, rettshjelpordning, tilgjengelighet, økonomisk sårbare, sakstyper, Ot.prp. nr. 91 (2003-2004), Innst. O. nr. 43 (2004-2005), nødvendig juridisk støtte, aktuelle tvister, lovens subsidiære karakter, advokatvalg, bytte advokat, merkostnader, salærforskriften, Justis- og beredskapsdepartementet, veileder, tolkning av bestemmelser, dekning av utgifter, rettshjelpstiltak, personlig situasjon, juridisk rådgivning, fri rettshjelpskrav, rettshjelpartikkel, advokathjelp.

Formålet med rettshjelplovens første ledd er klart: det er å tilby nødvendig bistand til de som ikke har økonomisk kapasitet til å dekke kostnadene knyttet til juridisk rådgivning. Denne bestemmelsen legger vekt på rettshjelpordningens primære formål, nemlig å sikre tilgjengelighet til juridisk støtte for de som er økonomisk sårbare. Men hva innebærer egentlig denne formålsbestemmelsen?

For det første bør det bemerkes at rettshjelploven søker å begrense dekningen til saker av betydelig personlig og velferdsmessig betydning. Det betyr at kun de sakene som direkte berører den enkeltes velferd og personlige situasjon i stor grad skal være omfattet av rettshjelpordningen. For nærmere innsikt i dette, kan man henvise til Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) side 8 flg. og Innst. O. nr. 43 (2004-2005) side 2.

En avgjørende faktor i denne sammenhengen er nødvendigheten av juridisk bistand. Rettshjelpordningen er til for å fylle gapet der en person ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser uten juridisk støtte. Dette betyr at dersom en søker er i stand til å håndtere sine egne anliggender, vil rettshjelp ikke være aktuelt. Videre er det kun aktuelle tvister eller krav som vil bli vurdert for dekning under rettshjelpordningen. Generell rådgivning eller fremtidige potensielle problemstillinger faller ikke inn under denne ordningen.

Det fremgår også av formålsbestemmelsen at saker som kan dekkes av andre tilgjengelige ordninger eller der advokatkostnader kan dekkes på annen måte, ikke vil bli ansett som nødvendige for rettshjelpstiltaket. For ytterligere innsikt i dette spørsmålet, kan man studere punkt 3 om lovens subsidiære karakter.

Videre kan man utlede fra formålsbestemmelsen at det normalt sett ikke vil bli vurdert som nødvendig å dekke kostnadene for mer enn én advokat i en enkelt sak. Personer som har krav på fri rettshjelp har frihet til å velge sin egen advokat, og de kan til og med bytte advokat underveis i saken. Likevel dekkes ikke eventuelle merkostnader ved slike bytter av det offentlige, i henhold til salærforskriften § 12 med kommentarer fra Justis- og beredskapsdepartementets veileder datert 1. januar 2020, samt rundskrivets pkt. 2.10.

Viktigst av alt, formålsbestemmelsen gir en veiledende retning for tolkningen av alle bestemmelser i loven, spesielt når det gjelder spørsmål om omfanget og dekningen av utgifter. Den setter kursen for rettshjelpordningens mål og bidrar til å sikre at rettshjelp blir tilgjengelig for dem som trenger det mest.

Ventetid, forsinkelser og pauser i rettsmøter ifølge Stykkprisforskriften § 4

av
Stykkprisforskriften, Rettsmøte, Ventetid, Forsinkelse, Pause, Beregning av stykkpris, Salærforskriften, Fraværsgodtgjørelse, Beregningsgrunnlag, Rettsdagen, Inntektsgivende arbeid, Opphold i rettsmøtet, Forskriften § 6-10, Rettstimer, Kortere varighet, Lengre varighet, Advokat, Dommer, Klient, Rettsboken, Spesielle tilfeller, Salærforskriften § 2, Forskriften § 6 første ledd nr. 2, Lovdata, Rettsforhandling

Forståelse av Stykkprisforskriften § 4 er viktig for å håndtere ventetid, forsinkelser og pauser i sammenheng med rettsmøter. Forskriften er klar: Forsinkelser og ventetid før et rettsmøte i en sak som blir betalt etter forskriftens §§ 6-10, utgjør ikke et grunnlag for beregning av stykkpris. Dette gjelder også pauser under rettsmøtet som ikke er av kortere varighet.

Forsinkelser, ventetid eller pauser som er så langvarige at det ikke er rimelig å forvente at advokaten går tilbake til kontoret for å påbegynne annet inntektsgivende arbeid, blir betalt etter Salærforskriften § 8.

Forsinkelser og ventetid før rettsmøter skal trekkes fra beregningsgrunnlaget for stykkprisen, og skal honoreres i henhold til reglene i Salærforskriften. Kun pauser og ventetid av kortere varighet blir vurdert som en del av beregningsgrunnlaget for stykkprisen. Andre pauser skal holdes utenfor når man beregner det totale antall rettstimer som legges til grunn i §§ 6-10.

Pauser som varer i mer enn 30 minutter blir generelt ansett som ikke av kortere varighet, og skal trekkes fra beregningsgrunnlaget. I noen spesielle tilfeller kan det imidlertid være rimelig å inkludere pauser som varer lenger enn 30 minutter i beregningsgrunnlaget. Dette kan være tilfelle når rettsdagen er spesielt lang, eller når årsaken til pausen ikke skyldes advokaten eller hans/hennes klient, men f.eks. dommeren eller forhold utenfor selve saken.

Opphold som blir betalt som fraværsgodtgjørelse etter annet ledd blir rundet opp til nærmeste halvtime for oppdraget som helhet, i henhold til Salærforskriften § 2 annet ledd. Departementet anbefaler at dommeren etter hver rettsdag informerer om hvilke pauser som skal trekkes fra stykkprisen, og eventuelt noterer dette i rettsboken.

Grunnlag for beregning av stykkpris – En detaljert gjennomgang

av
Stykkprisforskriften, stykkpris, offentlig salærsats, salærforskriften, forberedende arbeid, rettsmøte, etterarbeid, betaling, rettshjelpssak, straffesak, salærkrav, vurdering, forvaltningsorgan, stykkprissaker, anke, forskriftens § 6, forskriftens § 11, kommentar, forskrift, grunnlag for beregning, juridisk bistand, klienter, flere klienter, fraværsgodtgjøring

Stykkprisforskriften § 2 fastsetter grunnlaget for beregning av stykkpris. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats. Dette er grunnsteinen i denne forskriften, og den gir en klar retning for hvordan stykkprisen skal beregnes.

Ifølge forskriften skal stykkprisbetalingen kompensere for alt arbeid som er utført i en sak. Dette inkluderer forberedende arbeid, arbeid i rettsmøte, og etterarbeid. Stykkprisbetalingen skal dekke alle disse fasene av saken, og sikrer dermed en helhetlig betaling for utført arbeid. Salær etter salærforskriften § 11 kommer i tillegg til stykkprisbetalingen, noe som betyr at salærforskriften § 10 ikke kommer til anvendelse i saker som betales med stykkpris.

Forskriften har også en bestemmelse for tilfeller hvor bistanden omfatter flere klienter i samme sak. I disse situasjonene skal saken regnes som én rettshjelpssak eller én straffesak, og betales med én stykkpris. Dette bidrar til en mer effektiv og rettferdig betaling for bistanden som ytes.

Vedrørende kommentarer til forskriften, det er viktig å merke seg at fraværsgodtgjøring ikke omfattes av stykkprisen, men beregnes på vanlig måte etter reglene i salærforskriften § 8.

Etterarbeid er inkorporert i stykkprisen, og det gis ikke særskilt godtgjøring etter salærforskriften § 10 første eller annet ledd i stykkprissaker. Dette gjelder også dersom etterarbeidet består i utarbeidelse av anke.

Hele salærkravet i saker som betales med stykkpris skal vurderes av den retten/det forvaltningsorganet som har saken til behandling. Når det gjelder forholdet til forskriftens § 6 annet ledd og § 11, vises det til kommentaren til § 11 første ledd.

Fri rettshjelp: En garanti for juridisk bistand

av
juridisk bistand, rettshjelp, fri rettshjelp, advokatbistand, rettshjelpsordning, rettshjelpsprosessen, rettshjelpsregler, offentlig rettshjelp, rettshjelpssøknad, rettssak rådgivning, rettssak assistanse, advokattjenester, juridisk veiledning, rettssak inntektsgrense, rettssak støtte, rettssak representasjon, rettssystem tilgang, rettferdig rettssak, advokat for rettssak, juridisk likestilling, rettshjelp betydning, rettshjelp fordeler, rettshjelp begrensninger, rettshjelp kvalifikasjoner, rettshjelp organisering, rettshjelpsmuligheter, rettshjelp finansiering, rettshjelpssaker, rettshjelpspolitikk, advokat og rettshjelp.

I en rettsstat bygger rettferdighet på tilgjengelighet for alle, uavhengig av økonomisk styrke. Fri rettshjelp utgjør en kritisk støtteordning som styrker denne grunnleggende rettigheten. Ordningen fungerer som en sikkerhetsventil for de som ellers ikke ville hatt muligheten til å forfølge saker av personlig eller velferdsmessig betydning. Her utfyller rettshjelploven med sine forskrifter den fundamentale rollen som offentlig støtte til juridisk bistand innehar.

I kjernen av fri rettshjelp ligger prinsippet om offentlig assistanse til de som ikke kan bære kostnadene ved rettshjelp selv. Dette manifesteres gjennom to hovedformer: fritt rettsråd og fri sakførsel. Mens førstnevnte tilbyr rettshjelp utenfor domstolene, dekker sistnevnte juridiske behov i rettssalene. Disse tjenestene utføres av kvalifiserte advokater eller rettshjelpere, med en delvis eller full betaling fra det offentlige, basert på en fastsatt rettshjelpsats.

Selve søknadsprosessen for fri rettshjelp er en sentral del av systemet. Statsforvalteren har en viktig rolle i behandlingen av søknader om fritt rettsråd, med visse sakstyper hvor advokater og rettshjelpere kan innvilge fri rettshjelp på egen hånd. Domstolene tar seg av søknader knyttet til fri sakførsel i prioriterte saker, mens statsforvalteren har denne myndigheten i mindre prioriterte tilfeller. Statens sivilrettsforvaltning fungerer som klageinstans, sikrer ensartet praksis og øker kompetansen blant statsforvalterne.

Fri rettshjelp er likevel ikke ubegrenset. Det er inntekts- og formuesgrenser som avgjør om man kvalifiserer seg. For noen prioriterte saker blir rettshjelp gitt uten hensyn til økonomi, mens andre saker krever at inntekten og formuen ligger under visse grenser. Dette gir balanse mellom rettshjelpens tilgjengelighet og den økonomiske realiteten.

Parallelt med rettshjelplovens rammer er det også ulike aktører som tilbyr rettshjelp uten kommersielle hensikter. Jussbuss, JURK, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge er eksempler på slike initiativer. Statens sivilrettsforvaltning støtter økonomisk disse gjennom spesielle rettshjelpstiltak, som beriker den totale rettshjelpslandskapet.

Forvaltningsmessig er ansvaret for fri rettshjelp delt. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret, mens Statens sivilrettsforvaltning opererer som et spesialisert organ under departementet. Denne organisatoriske strukturen sikrer kompetanse og svar på spørsmål om ordningen.

Fri rettshjelp er mer enn en støtteordning. Det er et fundament for likhet for loven og adgang til rettferdighet. Ved å sikre tilgang til juridisk bistand for de som ellers ikke kunne bære kostnadene, bygger vi et samfunn hvor rettigheter ikke avhenger av lommebokens tykkelse.

Er fri rettshjelp tilgjengelig for både nordmenn og utlendinger?

av
Fri rettshjelp, utlendinger og rettshjelp, fri sakførsel for utlendinger, rettshjelploven, likebehandling av utlendinger, rettshjelp i Norge, Haag-konvensjonen, juridisk representasjon for utlendinger, fritt rettsråd for utlendinger, fri sakførsel konvensjon, ideelle sammenslutninger og rettshjelp, begrensninger i fri rettshjelp, fri rettshjelp for organisasjoner, fri sakførsel for ideelle formål, Høyesteretts fullmakter, EMK og fri sakførsel, utlendinger i rettshjelpssystemet, norske domstoler og rettshjelp, like rettigheter for utlendinger, rettshjelp for utenlandske borgere, juridisk bistand for utlendinger, rettshjelp og internasjonale traktater, rettshjelplovens bestemmelser, rettshjelp og statsforvalteren, fri rettshjelp for ideelle organisasjoner, fritt rettsråd og utenlandske søkere, rettshjelp for minoritetsgrupper, rettshjelp og likebehandling, utlendinger i rettssystemet, rettshjelp og unntak, rettssystemet i Norge og fri rettshjelp, advokathjelp for utlendinger.

Fri rettshjelp er en avgjørende ressurs for de som står overfor rettslige utfordringer og ikke har økonomisk evne til å dekke juridiske kostnader selv. Denne hjelpen er vanligvis forbeholdt fysiske personer, både nordmenn og utlendinger som befinner seg i Norge. Spørsmålet som da oppstår er hvordan systemet håndterer rettshjelp for utlendinger som søker i Norge og hvilke begrensninger som gjelder.

Likebehandling av utlendinger i rettshjelpssystemet

I henhold til rettshjelploven § 4 første ledd, skal rettshjelp normalt kun tildeles fysiske personer. Dette inkluderer både nordmenn og utlendinger som søker rettshjelp i Norge. Utlendinger som søker rettshjelp her, blir behandlet på samme vis som personer bosatt i landet. Søknadene deres blir vurdert etter de generelle reglene for fri rettshjelp, med en likebehandlingspraksis som strekker seg over landegrensene.

Fri sakførsel for utlendinger: en internasjonal forpliktelse

Norge har en traktatmessig forpliktelse i henhold til Haag-konvensjonen om den sivile prosess av 1.3.1954 når det gjelder fri sakførsel for utlendinger. Dette innebærer at utlendinger tildeles fri sakførsel etter de samme reglene som norske borgere, uavhengig av om de er bosatt i Norge eller ikke. Konvensjonen sørger for at utlendinger som står overfor rettssaker i Norge, har lik tilgang til juridisk representasjon.

Fritt rettsråd for utlendinger med tilknytning til Norge

Selv om det ikke eksisterer tilsvarende konvensjoner for fritt rettsråd, har praksis vist at søknader fra utlendinger som er bosatt i Norge, blir behandlet på samme måte som for norske statsborgere. Dette forutsetter imidlertid at søkerens problem har en spesiell tilknytning til Norge, og at det er nødvendig å engasjere en advokat her i landet i den aktuelle saken. Dette understrekes av rettshjelploven § 4 annet ledd første punktum.

Begrensninger og unntak

Fri sakførsel kan kun innvilges for saker som behandles av norske domstoler eller forvaltningsorganer, ifølge rettshjelploven § 4 annet ledd annet punktum. Unntak kan gjøres dersom det søkes fritt rettsråd for utenlandske domstoler eller forvaltningsorganer etter reglene i rettshjelploven § 12. Disse unntakene krever spesiell behandling og vilkår.

Fri rettshjelp for ideelle sammenslutninger

Prinsippet om fri rettshjelp for fysiske personer er tydelig. Likevel finnes det situasjoner hvor ideelle sammenslutninger kan søke om fri rettshjelp. Dette inkluderer organisasjoner, foreninger, stiftelser og selskaper med ideelt formål. Slike tilfeller behandles restriktivt, og det kreves spesielle omstendigheter knyttet til sammenslutningen for at fri rettshjelp skal innvilges.

Særskilte grunner for fri sakførsel

Høyesterett har særskilte fullmakter til å innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer når særlige grunner foreligger. Tilsvarende kan Statsforvalteren gjøre dette i henhold til rettshjelploven § 16 tredje ledd jf. EMK. Her er praksis og prosedyrer av stor betydning for å sikre en rettferdig og likebehandlende tilnærming.

Stykkpris i fri sakførselssaker – En rettferdig kompensasjon

av
stykkprisforskriften, fri sakførselssaker, kompensasjon, fengsling i utlendingssak, fylkesnemndssak, rettshjelpsloven, rettshjelpsforskriften, utvidelse av bevilling, honorar, søknadsprosess

I fri sakførselssaker er det viktig å sikre en rettferdig kompensasjon for advokatens arbeid. Stykkprisforskriften § 6 fastsetter bestemmelser for beregning av honorar i ulike typer saker. La oss se nærmere på to av disse:

  1. Fengsling i utlendingssak: Når det gjelder fengsling i utlendingssaker, fastsetter rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 4 at honoraret skal være i tråd med det som er fastsatt i § 9 i stykkprisforskriften. Dette sikrer at advokaten mottar en passende stykkpris for sin bistand i denne typen saker.
  2. Fylkesnemndssak: For fylkesnemndssaker gjelder rettshjelpsloven § 17 tredje ledd nr. 1 og 2. Her betales advokaten 2,75 ganger den offentlige salærsatsen for hver time som medgår de to første dagene, og deretter 2,4 ganger den offentlige salærsatsen for hver påfølgende dag. Dette tar hensyn til det arbeidet som advokaten utfører i forbindelse med fylkesnemndssaker og sikrer en rimelig kompensasjon.

Det er viktig å merke seg at dersom det faktiske samlede timeforbruket i saken overstiger den fastsatte stykkprisen med mer enn 50%, må advokaten søke om utvidelse av bevillingen til fri sakførsel. Dette skal gjøres gjennom en formell søknad sendt til fylkesnemnda eller retten, i samsvar med rettshjelpsforskriften § 4-5. Dette sikrer at advokaten kan få nødvendig kompensasjon dersom saken er mer ressurskrevende enn forventet.

Det er også viktig å være oppmerksom på kommentarene til stykkprisforskriften. I første ledd nr. 2 presiseres det at fylkesnemndssaker uten forhandlingsmøte ikke omfattes av stykkprisforskriften. I slike tilfeller vil advokatens betaling følge reglene i salærforskriften.

Når det gjelder annet ledd i forskriften, henvises det til rettshjelpsforskriften § 4-5 for nærmere informasjon om innholdet. Det er viktig å kjenne til disse bestemmelsene for å sikre en korrekt håndtering av søknader om utvidelse av bevilling til fri sakførsel.

Samlet sett sikrer stykkprisforskriften en nødvendig kompensasjon for advokater som utfører fri sakførsel i ulike typer saker. Ved å følge de rettslige retningslinjene og være oppmerksom på søknadsprosessen for utvidelse av bevillingen, kan advokater sikre at deres arbeid blir rettferdig honorert.

Skifte av advokat ifølge Stykkprisforskriften § 3

av
Stykkprisforskriften, Skifte av advokat, Fritt rettsrådsoppdrag, Salærforskriften, Full stykkpris, Fri sakførselssaker, Straffesaker, Fengslingssaker, Salærberegning, Salærfastsettende myndighet, Salæravkortning, Rettsrådssaker, Fritt rettsråd, Fylkesmannen, Forsvarer, Advokatbytte, Bistand, Arbeid i saken, Klient, Asylsaker, Merkostnader, Advokats ansvar, Søknad om fritt rettsråd, Avkortning i salær, Stykkpris

Prosessen med skifte av advokat innebærer en kompleks salærberegning som krever forståelse av Stykkprisforskriften § 3. Når en advokat først påtar seg et fritt rettsrådsoppdrag, fastsettes salæret etter forskriftens regler. Det er imidlertid en forutsetning at advokaten har engasjert seg i saken til en slik grad at full stykkpris fremstår som rimelig. Salæret til advokaten som overtar saken blir deretter betalt i henhold til reglene om skifte av advokat i Salærforskriften.

I tilfeller av advokatskifte i fri sakførselssaker og straffesaker, bestemmes salæret ifølge reglene i Salærforskriften § 12. Ved skifte av forsvarer i fengslingssaker skal imidlertid salæret til både den forsvarer som først påtar seg oppdraget og den forsvarer som overtar saken, fastsettes etter reglene i Stykkprisforskriften.

Ved skifte av advokat i rettsrådssaker skal den advokat som først arbeider med oppdraget, kompenseres med stykkpris, under forutsetning av at det er utført tilstrekkelig arbeid i saken til å rettferdiggjøre full stykkpris. Salærmyndigheten må vurdere om det er rimelig å betale full stykkpris, eller om det bør gis en lavere sats ifølge § 5 første ledd.

Det er viktig å merke seg at det er advokatens ansvar å undersøke om det tidligere har vært en annen advokat i saken. Dersom det har vært det, og klienten ønsker fri rettshjelp også i forbindelse med bistand fra den advokat som overtar saken, skal det fremmes en søknad om fritt rettsråd til fylkesmannen.

I fri sakførselssaker og straffesaker skal både den advokat som først påtok seg oppdraget og den advokat som overtar oppdraget betales etter reglene i Salærforskriften. I fengslingssaker skal begge forsvarere betales med stykkpris, og det foretas ingen avkortning i forsvarernes salær.

Hvem avgjør søknader om fritt rettsråd?

av
Hvem avgjør søknader om fritt rettsråd?

Rettshjelploven § 13 regulerer hvem som avgjør søknader om fritt rettsråd. Ifølge bestemmelsen avgjøres søknader om fritt rettsråd av departementet. Imidlertid gir loven også adgang til å gi forskriftsbestemmelser om advokaters adgang til å innvilge fritt rettsråd selv i visse situasjoner. Dette er regulert i § 3-2 i forskriften til rettshjelploven. Her kan advokater/rettshjelpere innvilge fritt rettsråd i saker som faller inn under § 11 første og annet ledd når de økonomiske vilkårene er oppfylt.

For saker som faller inn under § 11 og § 12, og der de økonomiske vilkårene er oppfylt, er det statsforvalteren som avgjør søknader om fritt rettsråd, jf. § 3-1 i forskriften. Dette gjelder også for søknader om dekning av utgifter som faller inn under rettshjelpsloven § 14 annet og tredje ledd, jf. § 3-3.

Når det gjelder salær til advokater/rettshjelpere i saker hvor fritt rettsråd er innvilget, er det begrenset oppad til den stykkprisen som er fastsatt i stykkprisforskriften, jf. § 3-4 i forskriften. Dersom det faktiske timeforbruket i saken overstiger dobbelt så mye som stykkprisen, og det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan statsforvalteren utvide en bevilling til fritt rettsråd og fastsette salæret skjønnsmessig etter salærforskriften § 7, jf. § 3-5.

Søknader om fritt rettsråd på vegne av en klient skal sendes til statsforvalteren via en elektronisk skjemaløsning fastsatt av Statsforvalterens fellestjenester, jf. § 3-6 i forskriften. Dette gjelder også arbeidsoppgaver og skjema for egeninnvilgelse av fritt rettsråd fra advokat eller rettshjelper.

Rettshjelputvalgets Mandat og Mål for Rettferdig Rettshjelp

av
rettshjelp, Rettshjelputvalget, rettferdighet, juridisk bistand, sosial støtte, rettssikkerhet, fri rettshjelp, inntektsgrenser, tidlig inngripen, rettsliggjøring, rettshjelpsordning, effektivitet, kostnadskontroll, rettshjelpsbehov, velferd, rettshjelpskostnader, rettshjelpsreform, rettshjelp i Norge, internasjonale standarder, rettshjelp og rettferdighet, rettshjelpsmandat, rettshjelp og samfunnsutvikling, rettshjelp og økonomi, juridisk støtte, rettshjelp og rettigheter, rettshjelp og plikter, rettshjelpsutvalg, rettshjelpsekspertise, rettshjelp og kvalitet, rettshjelpsorganisering

Prop. 124 L (2022 –2023)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) – Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)

Rettshjelp er en bærebjelke i ethvert rettferdig samfunn. Det er gjennom rettshjelp at borgere kan ivareta sine rettigheter og plikter. Spesielt for de mest ressurssvake gruppene, er tilgang til juridisk bistand avgjørende. I denne artikkelen skal vi utforske Rettshjelputvalgets arbeid og de utfordringene dagens rettshjelpsordning står overfor.

Rettshjelputvalget: En Nøkkelrolle

Rettshjelputvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 12. oktober 2018. Utvalget består av eksperter fra ulike fagfelt, inkludert jus, kriminologi, helseforskning og advokatvirksomhet. Utvalget har som mål å gjennomgå og forbedre ordningen for fri rettshjelp.

Utfordringer og Behov for Endring

Det er flere utfordringer knyttet til dagens rettshjelpsordning. For det første har inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp ikke blitt justert siden 2009. Dette har ført til at færre kvalifiserer for rettshjelp, og ordningens funksjon som sosial støtte er svekket. For det andre er inntektsgrensene ikke graderte, noe som kan skape skjevheter i styrkeforholdet mellom to parter som økonomisk sett er like, men som befinner seg på hver sin side av inntektsgrensen. Videre er det en økning i rettsliggjøring og økonomiske forskjeller i samfunnet, noe som understreker behovet for å kartlegge rettshjelpsbehovet i befolkningen.

Tidlig Inngripen: En Nødvendighet

En annen utfordring er at andelen av rettshjelpskostnader som går til tiltak på tidlige stadier er mindre enn tidligere. Det er viktig at rettshjelpsordningen legger til rette for at saker kan løses på et tidlig stadium. Dette kan ofte føre til raskere prosesser, mer fordelaktige løsninger, og være mindre ressurs- og kostnadskrevende enn full hovedforhandling.

Rettshjelputvalgets Mandat: Veien Videre

Rettshjelputvalget har fått i oppdrag å utrede hvordan rettshjelpsordningen bør organiseres for å være best mulig rustet til å oppnå rettssikkerhet for den enkelte. Dette inkluderer å vurdere hvordan midlene som er tilgjengelige for rettshjelp kan benyttes på en mest mulig effektiv måte. Utvalget skal også se på ansvarsfordelingen mellom aktørene med budsjettansvar for rettshjelp og sektoren som belaster ordningen, for å sikre en effektiv bruk av midler og kontroll med kostnadsutvikling.

Fokus på Rettferdighet og Effektivitet

Det er essensielt at rettshjelpsordningen er rettferdig, målrettet og effektiv. Dette innebærer at ordningen må tilpasses samfunnsutviklingen og borgernes behov. Det er også viktig å anerkjenne at rettshjelpsordningen har en dualistisk natur; den fungerer både som en rettssikkerhetsmekanisme og som en sosial støtteordning. Balansen mellom disse to aspektene må opprettholdes for å sikre at ordningen er rettferdig og tilgjengelig for de som trenger det mest.

Internasjonalt Perspektiv

Det er også verdt å merke seg at internasjonale konvensjonsorganer har hatt kritiske merknader til den norske ordningen med fri rettshjelp. Dette understreker viktigheten av å sikre at den norske rettshjelpsordningen er i tråd med internasjonale standarder og beste praksis.

Ring oss