Ny Økonomisk Modell for Fri Rettshjelp – En Positiv Endring for Rettssikkerheten

fri rettshjelp, rettshjelpsordning, Justis- og beredskapsdepartementet, rettssikkerhet, velferd, juridisk bistand, behovsprøvd rettshjelp, økonomisk modell, bruttoinntekt, nettoformue, betalingsevne, egenandel, dekningsgrad, forsørgelsesbyrde, folketrygdens grunnbeløp, lovendring, rettshjelpsloven, juridisk støtte, rettslig bistand, rettshjelp for utsatte, rettshjelpskriterier, rettshjelpsgrenser, rettshjelpsinnkreving, rettshjelpsreform, rettferdig rettshjelp, rettshjelp og velferd, juridisk hjelp, rettshjelpsproposisjon, rettshjelpsforbedring

Justis- og beredskapsdepartementet har nylig lagt frem en proposisjon som innebærer betydelige endringer i lov om fri rettshjelp. Dette er en viktig utvikling som har som mål å gjøre rettshjelp mer tilgjengelig for de som trenger det mest. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hovedtrekkene i denne proposisjonen.

Hva er Fri Rettshjelp?

Fri rettshjelp er en ordning som sikrer at borgere får tilgang til juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning, selv om de ikke har råd til å betale for det selv. Ordningen er avgjørende for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov.

Hva er de foreslåtte endringene?

Hovedformålet med endringene er å sørge for at flere personer får tilgang til rettshjelp. Dette skal oppnås ved å innføre en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp. Den nye modellen tar sikte på å fjerne de skarpe skillene mellom parter med relativt lik økonomi og å redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak for domstolene, særlig for utsatte grupper.

Nye Kriterier for Behovsprøving

Departementet foreslår nye kriterier for behovsprøving ved innvilgelse av rettshjelp. I stedet for separate krav til bruttoinntekt og nettoformue, skal behovsprøvingen ta utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne. Dette inkluderer fortsatt bruttoinntekt og nettoformue, men tar også hensyn til søkerens sivilstand og forsørgelsesbyrde for barn.

Økt Dekningsgrad

Med de foreslåtte endringene anslås det at dekningsgraden for husholdninger vil øke fra omtrent 16 prosent til 33 prosent. Dette betyr at en betydelig større andel av befolkningen vil ha tilgang til rettshjelp gjennom denne ordningen.

Egenandel basert på Betalingsevne

De som mottar rettshjelp skal i større grad betale en egenandel som er bedre tilpasset deres betalingsevne. Departementet foreslår å innføre prosentvise egenandeler som fastsettes på bakgrunn av søkers betalingsevne og som øker med betalingsevnen. De med dårligst betalingsevne vil fortsatt være fritatt fra å betale egenandel.

Overføring av Ansvar for Innkreving av Egenandel

Det foreslås at ansvaret for innkrevingen av egenandelen overføres fra advokatenetil staten. Dette er ment for å sikre at egenandelene blir innbetalt og for å øke kostnadsbevisstheten hos de som mottar rettshjelp. I den nye modellen vil det ofte være større egenandeler enn i dagens ordning.

Justering av Økonomiske Grenser

For å sikre at rettshjelpsordningen ikke svekkes over tid, foreslår departementet at den øvre økonomiske grensen for rettshjelp justeres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp. Dette vil bidra til at ordningen holder tritt med økonomiske endringer i samfunnet.

Fjerning av Rettshjelp for Vernepliktige uten Behovsprøving

En annen endring som er foreslått er å fjerne retten for vernepliktige i førstegangstjeneste til rettshjelp uten behovsprøving i saker hvor det ellers er krav om dette.

Statsbudsjettet 2020 og fri rettshjelp

egenandelen øker i 2020

Det er foreslått å øke rettshjelpsatsen til 1060 i 2020 opp fra kr. 1040. Det er altså slik at advokater som innvilger og jobber med fri rettshjelp får betalt 20 kr mer pr time i 2020 dersom budsjettet blir vedtatt på dette punktet. Det er ikke mye du som rettsbruker/klient vil merke til dette, men det vil også bety at egenandelene øker tilsvarende. Maks egenandel i en fri sakførselssak er i dag 8 x 1040, altså kr. 8.320, mens maks egenandel til neste år da vil være 8.480,-

Fylkesmannen: Tolga-brødrene tjener for mye til å få fri rettshjelp (VG)

Les VGs artikkel om brødrene Holøyen som feilaktig er gitt diagnosen “psykisk utviklingshemmet”, men som ikke får innvilget fri rettshjelp for de har for høy inntekt.

Fylkesmannen: Tolga-brødrene tjener for mye til å få fri rettshjelp (VG)

Revidert statsbudsjett kutter bevilgning til fri rettshjelp med 87,1 millioner kroner

mindre penger til fri rettshjelp staten

«Inntektsgrensen for rett til fri rettshjelp er ikke justert siden 2009. Grunnet positiv inntektsutvikling i husholdningene over tid, forventes det en nedgang i andelen husholdninger som oppfyller kravene til fri rettshjelp de kommende årene. Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen med 87,1 mill. kroner.»

Begrunnelsen viser til at husholdningene over tid har hatt en økning i inntekt og at færre oppfyller de økonomiske vilkårene. Samtidig vet vi at inntektsgrensene har stått stille siden 2009. Ordningen med fri rettshjelp strupes dermed i begge ender.

Dersom inntektsgrensene ble justert etter konsumprisindeksen ville grensen for enslige som i dag er på 246.000 brutto være på 296.623 brutto, mens grensen for samboere/ektefeller som i dag er på 369.000 vært på 444.934,-.

I tillegg kommer at salærsatsene til advokatene i saker med fri rettshjelp heller ikke følger samfunnsutviklingen og dermed gjør det mindre attraktivt å for advokater å jobbe med slike saker.

Ring oss