Ventetid, forsinkelser og pauser i rettsmøter ifølge Stykkprisforskriften § 4

Stykkprisforskriften, Rettsmøte, Ventetid, Forsinkelse, Pause, Beregning av stykkpris, Salærforskriften, Fraværsgodtgjørelse, Beregningsgrunnlag, Rettsdagen, Inntektsgivende arbeid, Opphold i rettsmøtet, Forskriften § 6-10, Rettstimer, Kortere varighet, Lengre varighet, Advokat, Dommer, Klient, Rettsboken, Spesielle tilfeller, Salærforskriften § 2, Forskriften § 6 første ledd nr. 2, Lovdata, Rettsforhandling

Forståelse av Stykkprisforskriften § 4 er viktig for å håndtere ventetid, forsinkelser og pauser i sammenheng med rettsmøter. Forskriften er klar: Forsinkelser og ventetid før et rettsmøte i en sak som blir betalt etter forskriftens §§ 6-10, utgjør ikke et grunnlag for beregning av stykkpris. Dette gjelder også pauser under rettsmøtet som ikke er av kortere varighet.

Forsinkelser, ventetid eller pauser som er så langvarige at det ikke er rimelig å forvente at advokaten går tilbake til kontoret for å påbegynne annet inntektsgivende arbeid, blir betalt etter Salærforskriften § 8.

Forsinkelser og ventetid før rettsmøter skal trekkes fra beregningsgrunnlaget for stykkprisen, og skal honoreres i henhold til reglene i Salærforskriften. Kun pauser og ventetid av kortere varighet blir vurdert som en del av beregningsgrunnlaget for stykkprisen. Andre pauser skal holdes utenfor når man beregner det totale antall rettstimer som legges til grunn i §§ 6-10.

Pauser som varer i mer enn 30 minutter blir generelt ansett som ikke av kortere varighet, og skal trekkes fra beregningsgrunnlaget. I noen spesielle tilfeller kan det imidlertid være rimelig å inkludere pauser som varer lenger enn 30 minutter i beregningsgrunnlaget. Dette kan være tilfelle når rettsdagen er spesielt lang, eller når årsaken til pausen ikke skyldes advokaten eller hans/hennes klient, men f.eks. dommeren eller forhold utenfor selve saken.

Opphold som blir betalt som fraværsgodtgjørelse etter annet ledd blir rundet opp til nærmeste halvtime for oppdraget som helhet, i henhold til Salærforskriften § 2 annet ledd. Departementet anbefaler at dommeren etter hver rettsdag informerer om hvilke pauser som skal trekkes fra stykkprisen, og eventuelt noterer dette i rettsboken.

Grunnlag for beregning av stykkpris – En detaljert gjennomgang

Stykkprisforskriften, stykkpris, offentlig salærsats, salærforskriften, forberedende arbeid, rettsmøte, etterarbeid, betaling, rettshjelpssak, straffesak, salærkrav, vurdering, forvaltningsorgan, stykkprissaker, anke, forskriftens § 6, forskriftens § 11, kommentar, forskrift, grunnlag for beregning, juridisk bistand, klienter, flere klienter, fraværsgodtgjøring

Stykkprisforskriften § 2 fastsetter grunnlaget for beregning av stykkpris. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats. Dette er grunnsteinen i denne forskriften, og den gir en klar retning for hvordan stykkprisen skal beregnes.

Ifølge forskriften skal stykkprisbetalingen kompensere for alt arbeid som er utført i en sak. Dette inkluderer forberedende arbeid, arbeid i rettsmøte, og etterarbeid. Stykkprisbetalingen skal dekke alle disse fasene av saken, og sikrer dermed en helhetlig betaling for utført arbeid. Salær etter salærforskriften § 11 kommer i tillegg til stykkprisbetalingen, noe som betyr at salærforskriften § 10 ikke kommer til anvendelse i saker som betales med stykkpris.

Forskriften har også en bestemmelse for tilfeller hvor bistanden omfatter flere klienter i samme sak. I disse situasjonene skal saken regnes som én rettshjelpssak eller én straffesak, og betales med én stykkpris. Dette bidrar til en mer effektiv og rettferdig betaling for bistanden som ytes.

Vedrørende kommentarer til forskriften, det er viktig å merke seg at fraværsgodtgjøring ikke omfattes av stykkprisen, men beregnes på vanlig måte etter reglene i salærforskriften § 8.

Etterarbeid er inkorporert i stykkprisen, og det gis ikke særskilt godtgjøring etter salærforskriften § 10 første eller annet ledd i stykkprissaker. Dette gjelder også dersom etterarbeidet består i utarbeidelse av anke.

Hele salærkravet i saker som betales med stykkpris skal vurderes av den retten/det forvaltningsorganet som har saken til behandling. Når det gjelder forholdet til forskriftens § 6 annet ledd og § 11, vises det til kommentaren til § 11 første ledd.

Stykkpris i fri sakførselssaker – En rettferdig kompensasjon

stykkprisforskriften, fri sakførselssaker, kompensasjon, fengsling i utlendingssak, fylkesnemndssak, rettshjelpsloven, rettshjelpsforskriften, utvidelse av bevilling, honorar, søknadsprosess

I fri sakførselssaker er det viktig å sikre en rettferdig kompensasjon for advokatens arbeid. Stykkprisforskriften § 6 fastsetter bestemmelser for beregning av honorar i ulike typer saker. La oss se nærmere på to av disse:

  1. Fengsling i utlendingssak: Når det gjelder fengsling i utlendingssaker, fastsetter rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 4 at honoraret skal være i tråd med det som er fastsatt i § 9 i stykkprisforskriften. Dette sikrer at advokaten mottar en passende stykkpris for sin bistand i denne typen saker.
  2. Fylkesnemndssak: For fylkesnemndssaker gjelder rettshjelpsloven § 17 tredje ledd nr. 1 og 2. Her betales advokaten 2,75 ganger den offentlige salærsatsen for hver time som medgår de to første dagene, og deretter 2,4 ganger den offentlige salærsatsen for hver påfølgende dag. Dette tar hensyn til det arbeidet som advokaten utfører i forbindelse med fylkesnemndssaker og sikrer en rimelig kompensasjon.

Det er viktig å merke seg at dersom det faktiske samlede timeforbruket i saken overstiger den fastsatte stykkprisen med mer enn 50%, må advokaten søke om utvidelse av bevillingen til fri sakførsel. Dette skal gjøres gjennom en formell søknad sendt til fylkesnemnda eller retten, i samsvar med rettshjelpsforskriften § 4-5. Dette sikrer at advokaten kan få nødvendig kompensasjon dersom saken er mer ressurskrevende enn forventet.

Det er også viktig å være oppmerksom på kommentarene til stykkprisforskriften. I første ledd nr. 2 presiseres det at fylkesnemndssaker uten forhandlingsmøte ikke omfattes av stykkprisforskriften. I slike tilfeller vil advokatens betaling følge reglene i salærforskriften.

Når det gjelder annet ledd i forskriften, henvises det til rettshjelpsforskriften § 4-5 for nærmere informasjon om innholdet. Det er viktig å kjenne til disse bestemmelsene for å sikre en korrekt håndtering av søknader om utvidelse av bevilling til fri sakførsel.

Samlet sett sikrer stykkprisforskriften en nødvendig kompensasjon for advokater som utfører fri sakførsel i ulike typer saker. Ved å følge de rettslige retningslinjene og være oppmerksom på søknadsprosessen for utvidelse av bevillingen, kan advokater sikre at deres arbeid blir rettferdig honorert.

Skifte av advokat ifølge Stykkprisforskriften § 3

Stykkprisforskriften, Skifte av advokat, Fritt rettsrådsoppdrag, Salærforskriften, Full stykkpris, Fri sakførselssaker, Straffesaker, Fengslingssaker, Salærberegning, Salærfastsettende myndighet, Salæravkortning, Rettsrådssaker, Fritt rettsråd, Fylkesmannen, Forsvarer, Advokatbytte, Bistand, Arbeid i saken, Klient, Asylsaker, Merkostnader, Advokats ansvar, Søknad om fritt rettsråd, Avkortning i salær, Stykkpris

Prosessen med skifte av advokat innebærer en kompleks salærberegning som krever forståelse av Stykkprisforskriften § 3. Når en advokat først påtar seg et fritt rettsrådsoppdrag, fastsettes salæret etter forskriftens regler. Det er imidlertid en forutsetning at advokaten har engasjert seg i saken til en slik grad at full stykkpris fremstår som rimelig. Salæret til advokaten som overtar saken blir deretter betalt i henhold til reglene om skifte av advokat i Salærforskriften.

I tilfeller av advokatskifte i fri sakførselssaker og straffesaker, bestemmes salæret ifølge reglene i Salærforskriften § 12. Ved skifte av forsvarer i fengslingssaker skal imidlertid salæret til både den forsvarer som først påtar seg oppdraget og den forsvarer som overtar saken, fastsettes etter reglene i Stykkprisforskriften.

Ved skifte av advokat i rettsrådssaker skal den advokat som først arbeider med oppdraget, kompenseres med stykkpris, under forutsetning av at det er utført tilstrekkelig arbeid i saken til å rettferdiggjøre full stykkpris. Salærmyndigheten må vurdere om det er rimelig å betale full stykkpris, eller om det bør gis en lavere sats ifølge § 5 første ledd.

Det er viktig å merke seg at det er advokatens ansvar å undersøke om det tidligere har vært en annen advokat i saken. Dersom det har vært det, og klienten ønsker fri rettshjelp også i forbindelse med bistand fra den advokat som overtar saken, skal det fremmes en søknad om fritt rettsråd til fylkesmannen.

I fri sakførselssaker og straffesaker skal både den advokat som først påtok seg oppdraget og den advokat som overtar oppdraget betales etter reglene i Salærforskriften. I fengslingssaker skal begge forsvarere betales med stykkpris, og det foretas ingen avkortning i forsvarernes salær.

Hvem avgjør søknader om fritt rettsråd?

Hvem avgjør søknader om fritt rettsråd?

Rettshjelploven § 13 regulerer hvem som avgjør søknader om fritt rettsråd. Ifølge bestemmelsen avgjøres søknader om fritt rettsråd av departementet. Imidlertid gir loven også adgang til å gi forskriftsbestemmelser om advokaters adgang til å innvilge fritt rettsråd selv i visse situasjoner. Dette er regulert i § 3-2 i forskriften til rettshjelploven. Her kan advokater/rettshjelpere innvilge fritt rettsråd i saker som faller inn under § 11 første og annet ledd når de økonomiske vilkårene er oppfylt.

For saker som faller inn under § 11 og § 12, og der de økonomiske vilkårene er oppfylt, er det statsforvalteren som avgjør søknader om fritt rettsråd, jf. § 3-1 i forskriften. Dette gjelder også for søknader om dekning av utgifter som faller inn under rettshjelpsloven § 14 annet og tredje ledd, jf. § 3-3.

Når det gjelder salær til advokater/rettshjelpere i saker hvor fritt rettsråd er innvilget, er det begrenset oppad til den stykkprisen som er fastsatt i stykkprisforskriften, jf. § 3-4 i forskriften. Dersom det faktiske timeforbruket i saken overstiger dobbelt så mye som stykkprisen, og det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan statsforvalteren utvide en bevilling til fritt rettsråd og fastsette salæret skjønnsmessig etter salærforskriften § 7, jf. § 3-5.

Søknader om fritt rettsråd på vegne av en klient skal sendes til statsforvalteren via en elektronisk skjemaløsning fastsatt av Statsforvalterens fellestjenester, jf. § 3-6 i forskriften. Dette gjelder også arbeidsoppgaver og skjema for egeninnvilgelse av fritt rettsråd fra advokat eller rettshjelper.

Fri rettshjelp – rett til å få advokatutgifter dekket ved søknad om voldsoffererstatning

Fri rettshjelp – rett til å få advokatutgifter dekket ved søknad om voldsoffererstatning

Å være offer for en kriminell handling kan ha store konsekvenser både fysisk og psykisk. Som offer har man i Norge rett til å søke om voldsoffererstatning for å få økonomisk kompensasjon for skader og tap som følge av handlingen. Dette kan inkludere erstatning for økonomisk tap, tapt arbeidsinntekt, utgifter til lege, medisiner og terapi, og ikke minst – advokatutgifter.

Advokatutgifter kan være en stor utgiftspost for mange som søker voldsoffererstatning. Heldigvis har man i Norge rett til fri rettshjelp, som er en ordning som gir rett til gratis advokatbistand eller økonomisk støtte til å betale for en advokat. Dette gjelder også for saker om voldsoffererstatning.

For å få dekket advokatutgifter ved søknad om voldsoffererstatning, må man dokumentere de nødvendige utgiftene og sende inn en spesifisert timeliste fra advokaten man har benyttet seg av. Det er viktig å presisere om utbetalingen skal gå til ens egen konto eller til advokatens konto. Hvis man ikke sender inn en spesifisert timeliste, kan man risikere å ikke få dekket advokatutgiftene.

Hvis man har hatt bistandsadvokat i forbindelse med straffesaken, vil advokatutgiftene bli dekket av bistandsadvokatordningen, selv om saken er avsluttet og det har gått lang tid siden saken ble avsluttet. I slike tilfeller vil ikke voldsoffererstatningsordningen dekke kostnadene for advokaten.

Det er viktig å merke seg at fri rettshjelp ikke omfatter bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på andre måter. Dette betyr at fri rettshjelp kun er en subsidiær dekning av utgifter etter voldsoffererstatningsloven og forvaltningsloven. Hvis man har fått innvilget fri rettshjelp i forbindelse med søknaden om voldsoffererstatning, vil man måtte tilbakebetale det beløpet som er utbetalt som fri rettshjelp når man får tilkjent erstatning for utgiftene etter voldsoffererstatningsordningen.

I tillegg til å ha rett til å få dekket advokatutgifter ved søknad om voldsoffererstatning, har man også rett til å søke om fri rettshjelp hos Statsforvalteren i sitt fylke. Det er viktig å merke seg at dette ikke er en del av voldsoffererstatningsordningen, og at man må søke om fri rettshjelp på egen hånd.

Du kan søke om fritt rettsråd i andre type saker

Det følger av rettshjelploven § 11 at
I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

Det vil derfor si at selv om det ikke er en type sak som er listet opp så kan den ha så stor personlig betydning for søkeren at det blir innvilget fri retthjelp i form av fritt rettsråd og da som regel en stykkpristildeling på 5 timer.

Hvis du ønsker at vi skal søke om rettsråd for deg fyller du bare ut skjemaet på nettstedets forside. Du kan også ringe oss i en uforpliktende samtale og spørre om vi tror det er mulig å nå frem med en søknad. Husk at uansett må de økonomiske vilkårene være oppfylt da dette er underlagt behovsprøvde saker.

Ring oss