Rettshjelploven §5 fastslår lovens subsidiære karakter

av
Rettshjelploven §5 fastslår lovens subsidiære karakter

Rettshjelploven §5 fastslår lovens subsidiære karakter. Dette betyr at fri rettshjelp ikke omfatter bistand som kan dekkes av andre ordninger eller erstattes på annen måte. Blant annet omfatter dette oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven, private forsikringer som omfatter rettshjelp, og forvaltningsloven §36 om dekning av saksomkostninger.

Høyesteretts avgjørelse i HR-2011-1195-U avklarte tolkningen av rettshjelploven §5 andre ledd. Avgjørelsen fastslo at en bevilling til delvis fri sakførsel for den del av advokatutgifter som overstiger det som dekkes av søkerenes rettshjelpsforsikring, ikke krever at de totale advokatutgiftene beregnes etter den offentlige salærsats. Den offentlige salærsatsen får derfor bare anvendelse på den del av utgiftene som omfattes av bevillingen og som overstiger forsikringsdekningen.

Frostating lagmannsrett kom også til samme resultat i sak LF-2010-160113. Utvalget konkluderte med at det som kan søkes dekket gjennom den offentlige rettshjelpsordningen, er utgifter som overstiger det som er utbetalt eller kan kreves dekket gjennom den private forsikringsordningen.

Basert på dette resultatet må det også tas stilling til beregningen av egenandelen. Lagmannsrettens kjennelse ble derfor opphevet, og utvalget traff ikke ny realitetsavgjørelse.

Refusjon av det offentliges utgifter (Rettshjelploven §8)

av
Refusjon av det offentliges utgifter (Rettshjelploven §8)

Rettshjelploven § 8 gir adgang til å kreve refusjon av det offentliges utgifter når en persons økonomiske stilling blir vesentlig bedret som følge av bistand gitt etter loven. Organet som har innvilget fri rettshjelp, eller departementet når det er en advokat eller rettshjelper som har innvilget rettshjelp, har myndighet til å kreve refusjon. Refusjonen kan trekkes tilbake hvis det er gitt uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon eller hvis situasjonen vesentlig bedres før rettshjelpen er avsluttet.

Vilkåret for å kreve refusjon er at søkerens økonomiske stilling er vesentlig bedret som en direkte følge av den rettshjelpen som er gitt. I vurderingen skal det tas hensyn til alle forhold av betydning for rettshjelpmottakeren, inkludert sakens art, årsaken til og karakteren av den økonomiske forbedringen, samt den fysiske og psykiske helsetilstanden og familiesituasjonen til rettshjelpmottakeren. Det skal også ses hen til om rettshjelpen er gitt etter dispensasjon fra de økonomiske vilkårene og hvor stor grad bedringen fører til at inntekts- eller formuesgrensene overskrides.

Det må generelt kreves en større forbedring av økonomien for å kreve refusjon av en fri sakførsel enn en fritt rettsrådsbevilling. Likevel vil det vanligvis ikke være rimelig å kreve refusjon i saker der søkeren får tilkjent personskadeerstatning uten at utgifter til advokatbistand dekkes særskilt, og saken har vært så omfattende at utgiftene til rettshjelp utgjør en vesentlig del av erstatningsbeløpet. Refusjon kan likevel være aktuelt når vedkommende får sin økonomiske situasjon vesentlig forbedret som følge av et skifteoppgjør, f.eks. ved en større kontantutbetaling som ikke er tiltenkt ny bolig.

Rettshjelploven § 8 gir også adgang til å trekke tilbake bevilling til bistand gitt etter loven når det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon eller hvis situasjonen vesentlig bedres før rettshjelpen er avsluttet. Utbetalt salær som etter vedtak i henhold til denne paragrafen kreves refundert, er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet som nevnt i første ledd innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.

Etterbevilling av fri rettshjelp

av
Etterbevilling av fri rettshjelp

Rettshjelploven § 6 gir mulighet for etterbevilling av fri rettshjelp, noe som betyr at man kan få økonomisk støtte til juridisk bistand også etter at saken eller problemet er ferdigbehandlet. Dette kan være aktuelt dersom man ikke har hatt økonomisk mulighet til å søke fri rettshjelp på forhånd, men likevel har hatt behov for juridisk bistand.

Det er viktig å merke seg at etterbevilling kun kan gis av de organene som opprinnelig kunne innvilge fri rettshjelp. Når det gjelder vurdering av de materielle vilkårene for fri rettshjelp, skal etterbevillingen vurderes som om søknaden hadde kommet inn på forhånd. Det vil si at man må oppfylle de samme vilkårene som man ville ha måttet oppfylle dersom man hadde søkt på forhånd.

De økonomiske vilkårene for etterbevilling skal også vurderes ut fra det tidspunktet oppdraget ble påbegynt. Det betyr at man ikke kan få etterbevilling dersom man ikke oppfylte de økonomiske vilkårene da bistanden ble gitt, men først på et senere tidspunkt fyller kravene og derfor søker om etterbevilling. Dette skyldes at formålet med rettshjelploven er å gi støtte til personer som ikke har betalingsevne på det tidspunktet de har behov for juridisk bistand.

Det er også verdt å merke seg at det ikke vil være rimelig å yte fri rettshjelp dersom søker faktisk har betalt for bistanden. Dette betyr at man ikke kan søke om etterbevilling dersom man allerede har betalt for juridisk bistand.

Dersom det går lang tid etter at saken ble behandlet, kan det være vanskelig å belyste spørsmålet om fri rettshjelp tilstrekkelig. I slike tilfeller vil søknaden om etterbevilling avslås.

Det er også mulig å fremsette en betinget søknad om fri sakførsel. Dette betyr at man søker om fri sakførsel, men at bevillingen kun gjelder dersom man ikke blir tilkjent saksomkostninger av motparten. Dersom man likevel blir tilkjent saksomkostningene, vil kravet på saksomkostninger overføres til det offentlige.

Samlet sett gir rettshjelploven § 6 mulighet for etterbevilling av fri rettshjelp, men det er viktig å merke seg at man må oppfylle de samme vilkårene som man ville ha måttet oppfylle dersom man hadde søkt på forhånd. Det er også viktig å huske på at det ikke vil være rimelig å yte fri rettshjelp dersom man allerede har betalt for juridisk bistand.

Hvordan forholde seg til avslag på fri rettshjelp?

av
Hvordan forholde seg til avslag på fri rettshjelp?

Det å søke om fri rettshjelp kan være en viktig del av å få tilgang til rettferdighet og likebehandling i en juridisk sak. Men hva skjer når en person søker om fri rettshjelp og får avslag? Dette kan være en vanskelig situasjon å håndtere, spesielt når saken betyr mye for den som søker. Her er fem gode råd til hvordan man kan håndtere avslaget på fri rettshjelp:

  1. Ta deg tid til å vurdere andre alternativer Selv om det er skuffende å få avslag på fri rettshjelp, betyr det ikke at saken må legges på hylla. Det finnes andre alternativer til å finansiere en juridisk sak, som for eksempel å søke om en betalingsavtale med advokaten eller å undersøke om det finnes andre støtteordninger tilgjengelig.
  2. Søk juridisk hjelp uavhengig av avslaget på fri rettshjelp Selv om du ikke får fri rettshjelp, betyr det ikke at du ikke kan søke juridisk hjelp. Advokater og juridiske rådgivere kan gi deg verdifulle råd og veiledning for hvordan du kan håndtere saken videre.
  3. Søk støtte fra organisasjoner og interessegrupper Det finnes en rekke organisasjoner og interessegrupper som kan tilby støtte og veiledning til personer som har fått avslag på fri rettshjelp. Disse organisasjonene kan også hjelpe deg med å finne andre måter å finansiere saken på, eller gi deg informasjon om andre støtteordninger.
  4. Vær åpen og ærlig om situasjonen Dersom du har fått avslag på fri rettshjelp, kan det være lurt å være åpen og ærlig om situasjonen. Dette kan innebære å fortelle venner og familie om hva som har skjedd, eller å søke støtte fra kolleger eller andre i ditt nettverk. Å ha støtte fra mennesker som bryr seg om deg, kan være en stor hjelp i en vanskelig situasjon.
  5. Prøv å ikke la avslaget på fri rettshjelp hindre deg i å kjempe for rettferdighet Det er lett å føle seg motløs når man får avslag på fri rettshjelp. Men det er viktig å huske at dette ikke betyr at du ikke har rett til å kjempe for rettferdighet. Prøv å ikke la avslaget hindre deg i å fortsette å kjempe for dine rettigheter. Det finnes alltid andre måter å få tilgang til rettferdighet på, og det kan være verdt å undersøke alternative løsninger.

Hvem kan få fri rettshjelp og hvilken type bistand dekkes?

av
Hvem kan få fri rettshjelp og hvilken type bistand dekkes?

Rettshjelploven § 4 er en viktig bestemmelse som regulerer hvem som kan få fri rettshjelp, samt hvilken type bistand som kan dekkes. Som fysisk person har man rett til fri rettshjelp, mens ideelle sammenslutninger kan også få fri rettshjelp dersom det foreligger særlige grunner.

Det er viktig å presisere at fri rettshjelp kun kan gis for oppdrag som det er naturlig at en advokat i Norge utfører. Fri rettshjelp kan gis for saker som behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan. Dette betyr at fri rettshjelp ikke kan gis for saker som behandles av utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter som gjør det nødvendig.

Videre kan fri rettshjelp kun gis til ideelle sammenslutninger i særlige tilfeller. Dette inkluderer foreninger, organisasjoner, stiftelser og selskaper med ideelt formål. Mindre organiserte grupper som ikke kan betegnes som en sammenslutning faller utenfor begrepet ideelle sammenslutninger, og enkeltmedlemmer i disse gruppene må søke fri rettshjelp individuelt.

Det er viktig å merke seg at det må foreligge spesielle omstendigheter knyttet til selve sammenslutningen som tilsier at fri rettshjelp bør innvilges. Dette betyr at adgangen til fri rettshjelp til ideelle sammenslutninger ikke utvides, og det er kun i spesielle tilfeller at fri rettshjelp vil bli innvilget.

Når det gjelder hvilken type bistand som kan dekkes av fri rettshjelp, er det viktig å påpeke at dette kun gjelder bistand som det er naturlig at en advokat utfører. Dette inkluderer blant annet rettshjelp i forbindelse med rettssaker, forhandlinger, og andre juridiske prosesser.

Det er viktig at alle som har behov for fri rettshjelp er klar over hvilke regler som gjelder, og hvilken type bistand som kan dekkes. Det er også viktig å merke seg at selv om man har rett til fri rettshjelp, kan man likevel bli pålagt å betale en egenandel. Dette er regulert i § 3 i rettshjelploven, hvor det fremgår at den som yter fri rettshjelp skal kreve inn egenandel fra klienten etter § 9.

Godtgjøring for bistand etter rettshjelploven

av
Godtgjøring for bistand etter rettshjelploven

Rettshjelploven § 3 omhandler godtgjøring for bistand og er et viktig aspekt ved fri rettshjelp i Norge. Fri rettshjelp sikrer at alle skal ha lik mulighet til å få nødvendig juridisk bistand, uavhengig av økonomiske ressurser. Lovens § 3 fastslår at Kongen fastsetter regler om godtgjøring for bistand etter denne loven. Det betyr at det er Kongen i statsråd som fastsetter hva slags godtgjøring advokater og rettshjelpere skal ha for sin bistand når det offentlige betaler for det.

Det er viktig å påpeke at dersom arbeidet som utføres betales av det offentlige, skal den som yter fri rettshjelp kreve inn egenandel fra klienten etter § 9. Det betyr at det offentlige betaler størsteparten av regningen, men klienten må også betale en egenandel for bistanden som blir gitt.

Det er også viktig å være klar over at i saker for domstolene betaler ikke det offentlige merutgifter som følge av at det er valgt advokat med kontor utenfor rettskretsen. Det samme gjelder for andre saker der det er valgt advokat eller rettshjelper utenfor rimelig nærhet av rettshjelpsmottagerens bosted eller oppholdssted. Dette betyr at dersom klienten velger å bruke en advokat som befinner seg utenfor rettskretsen eller ikke i rimelig nærhet av der klienten bor, vil klienten selv måtte dekke eventuelle merutgifter som følge av dette.

Det kan imidlertid gjøres unntak fra tredje ledd, og departementet kan i forskrift gi regler om dette. Det kan for eksempel være tilfeller der det ikke finnes noen advokater eller rettshjelpere i nærheten av der klienten bor, og det derfor er nødvendig å bruke noen som befinner seg utenfor rimelig nærhet. I slike tilfeller kan det gjøres unntak fra regelen om at det offentlige ikke betaler merutgifter.

I sum er § 3 i rettshjelploven et viktig element for å sikre at alle skal ha lik mulighet til å få nødvendig juridisk bistand, uavhengig av økonomiske ressurser. Det sikrer også at det offentlige ikke betaler mer enn nødvendig, samtidig som det åpner for visse unntak i spesielle tilfeller.

Rettshjelploven § 20: Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

av
Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

Rettshjelploven er en viktig lov som har til formål å sikre at alle har tilgang til nødvendig rettshjelp uavhengig av økonomiske forhold. En av bestemmelsene i rettshjelploven som er spesielt relevant i ekteskaps- og familiesaker er § 20, som gir domstolen mulighet til å oppnevne en prosessfullmektig for en saksøkt som ikke har gitt tilsvar eller som er uteblitt fra hovedforhandlingen.

Oppnevning av prosessfullmektig kan skje dersom domstolen finner det nødvendig. Dette kan være tilfellet dersom saksøkte ikke har gitt tilsvar i saken eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. I slike tilfeller kan det være behov for å oppnevne en prosessfullmektig for å sikre at saksøkte får en rettferdig behandling av saken.

Det er viktig å merke seg at oppnevning av prosessfullmektig kan skje selv om saksøkte ikke oppfyller de økonomiske vilkårene i § 16 i rettshjelploven. Dette betyr at selv om saksøkte ikke har økonomiske ressurser til å betale for en prosessfullmektig, kan domstolen likevel oppnevne en for å sikre en rettferdig behandling av saken.

Saksøkte vil imidlertid være ansvarlig for å erstatte det offentliges utlegg til prosessfullmektigen. Dette betyr at saksøkte må betale tilbake utgiftene som er pådratt i forbindelse med oppnevningen av prosessfullmektigen. Beløpet som må betales tilbake vil være et tvangsgrunnlag for utlegg, noe som betyr at det kan kreves inn med tvang dersom saksøkte ikke betaler frivillig.

Oppnevning av en prosessfullmektig kan være svært nyttig i ekteskaps- og familiesaker der saksøkte ikke har gitt tilsvar eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. Dette vil bidra til å sikre en rettferdig behandling av saken og at alle parter får en reell mulighet til å fremme sin sak. Samtidig må saksøkte være klar over at det vil påløpe kostnader i forbindelse med oppnevning av en prosessfullmektig, og at disse kostnadene vil være tvangsgrunnlag for utlegg dersom de ikke betales tilbake frivillig.

Historien om fri rettshjelp i Norge

av
Historien om fri rettshjelp i Norge

Historien om fri rettshjelp i Norge går tilbake til 1950-tallet. Den gang var det vanlig at bare de med store inntekter hadde råd til å engasjere advokat, mens resten av befolkningen stod uten mulighet for å få juridisk hjelp i saker der de hadde behov for det. Dette førte til ulikheter i rettspleien og en situasjon der de med minst ressurser hadde minst rettssikkerhet.

Som en løsning på dette problemet ble det i 1953 vedtatt en lov om fri rettshjelp. Loven innebar at personer med begrensede økonomiske midler kunne søke om fri rettshjelp, og på den måten få dekket advokathonoraret sitt.

Siden innføringen av loven om fri rettshjelp har det vært flere problemstillinger knyttet til ordningen. En av de største problemstillingene har vært spørsmålet om hvor grensen for å få fri rettshjelp skal ligge. I utgangspunktet er det økonomiske kriterier som avgjør om man har rett til fri rettshjelp, men det har vært uenighet om hvor grensen skal settes. Noen har ment at ordningen burde utvides til å omfatte flere, mens andre har ment at den bør snevres inn for å spare kostnader.

En annen utfordring har vært at mange som faktisk har rett til fri rettshjelp ikke kjenner til ordningen, eller ikke vet hvordan de skal gå frem for å få hjelpen de har krav på. Dette har ført til at mange har måttet klare seg uten juridisk hjelp, selv om de hadde hatt rett til det.

I tillegg har det vært kritikk mot at honoraret som advokatene får når de bistår klienter med fri rettshjelp, er så lavt at mange advokater kvier seg for å ta slike oppdrag. Dette har ført til at mange som har rett til fri rettshjelp likevel ikke får den hjelpen de har krav på.

Tross disse utfordringene har loven om fri rettshjelp vært en viktig ordning for å sikre rettssikkerheten for alle i samfunnet. Det er viktig at ordningen videreføres og forbedres der det er behov for det, slik at alle har like muligheter til å få den juridiske hjelpen de har behov for.

Fri rettshjelp – rett til å få advokatutgifter dekket ved søknad om voldsoffererstatning

av
Fri rettshjelp – rett til å få advokatutgifter dekket ved søknad om voldsoffererstatning

Å være offer for en kriminell handling kan ha store konsekvenser både fysisk og psykisk. Som offer har man i Norge rett til å søke om voldsoffererstatning for å få økonomisk kompensasjon for skader og tap som følge av handlingen. Dette kan inkludere erstatning for økonomisk tap, tapt arbeidsinntekt, utgifter til lege, medisiner og terapi, og ikke minst – advokatutgifter.

Advokatutgifter kan være en stor utgiftspost for mange som søker voldsoffererstatning. Heldigvis har man i Norge rett til fri rettshjelp, som er en ordning som gir rett til gratis advokatbistand eller økonomisk støtte til å betale for en advokat. Dette gjelder også for saker om voldsoffererstatning.

For å få dekket advokatutgifter ved søknad om voldsoffererstatning, må man dokumentere de nødvendige utgiftene og sende inn en spesifisert timeliste fra advokaten man har benyttet seg av. Det er viktig å presisere om utbetalingen skal gå til ens egen konto eller til advokatens konto. Hvis man ikke sender inn en spesifisert timeliste, kan man risikere å ikke få dekket advokatutgiftene.

Hvis man har hatt bistandsadvokat i forbindelse med straffesaken, vil advokatutgiftene bli dekket av bistandsadvokatordningen, selv om saken er avsluttet og det har gått lang tid siden saken ble avsluttet. I slike tilfeller vil ikke voldsoffererstatningsordningen dekke kostnadene for advokaten.

Det er viktig å merke seg at fri rettshjelp ikke omfatter bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på andre måter. Dette betyr at fri rettshjelp kun er en subsidiær dekning av utgifter etter voldsoffererstatningsloven og forvaltningsloven. Hvis man har fått innvilget fri rettshjelp i forbindelse med søknaden om voldsoffererstatning, vil man måtte tilbakebetale det beløpet som er utbetalt som fri rettshjelp når man får tilkjent erstatning for utgiftene etter voldsoffererstatningsordningen.

I tillegg til å ha rett til å få dekket advokatutgifter ved søknad om voldsoffererstatning, har man også rett til å søke om fri rettshjelp hos Statsforvalteren i sitt fylke. Det er viktig å merke seg at dette ikke er en del av voldsoffererstatningsordningen, og at man må søke om fri rettshjelp på egen hånd.

Fri rettshjelp dekker ikke idømte sakskostnader

av
dekker fri rettshjelp idømte sakskostnader?

Fri rettshjelp er et fantastisk tiltak som gir alle borgere muligheten til å forsvare seg rettslig uavhengig av deres økonomiske situasjon. Dessverre har dette systemet også sine begrensninger, og en av disse er at det ikke dekker idømte sakskostnader.

Dette betyr at selv om du har fri rettshjelp og vinner saken, kan du fortsatt bli pålagt å betale en betydelig sum til motparten for deres sakskostnader. Hvis du taper saken, vil du også måtte betale dine egne sakskostnader og motpartens kostnader. Dette kan føre til at du blir påført en økonomisk byrde som kan være svært vanskelig å håndtere.

Det er verdt å merke seg at det å tape en sak og bli pålagt å betale sakskostnader ikke alltid er en konsekvens av at du har hatt en dårlig sak. Ofte kan det være andre faktorer som spiller inn, som for eksempel at motparten har mer ressurser og derfor har råd til å føre en mer omfattende sak.

Det er viktig å være klar over denne risikoen når du engasjerer deg i en rettssak, selv om du har fri rettshjelp. Det kan være lurt å vurdere alternative løsninger, som for eksempel å inngå en avtale med motparten før saken går til retten, eller å bruke alternative konfliktløsningsmetoder som for eksempel mekling eller forhandling.

I tillegg kan det være lurt å søke råd fra en advokat selv om du har fri rettshjelp. En erfaren advokat kan gi deg råd om hvilke strategier som vil øke sjansene for at du vinner saken, og kan også gi deg råd om hvordan du kan begrense risikoen for å pådra deg store sakskostnader hvis du skulle tape.

Alt i alt er fri rettshjelp et viktig tiltak som gir alle borgere rettferdig tilgang til rettssystemet. Men det er viktig å være klar over at det ikke dekker idømte sakskostnader, og å ta hensyn til denne risikoen når du vurderer å ta en sak til retten.

Ring oss