Forståelsen av stykkprisforskriften § 1: Anvendelsesområdet for forskriften

av
Stykkprisforskriften § 1, anvendelsesområdet, juridisk bistand, rettshjelpsloven, kapittel II, offentlig salær, straffeprosessloven, kapittel III, betaling for juridisk bistand, domstolloven § 218, juridisk embetseksamen, advokatbevilling, rettshjelper, rettshjelpsloven § 2, forskrift av 9. oktober 1997, fritt rettsråd, juridiske kandidater, rettshjelpsvirksomhet, juridisk rådgivning, advokatbetaling, offentlig betalt advokat, juridisk forståelse, juridisk landskap, rettshjelpslovens anvendelse, forskriftsregulert betaling, stykkprisforskriften forståelse

Stykkprisforskriften er en integrert del av det juridiske landskapet i Norge, som styrer betaling for juridisk bistand. I denne konteksten er Stykkprisforskriften § 1 en sentral bestemmelse som klargjør forskriftens anvendelsesområde.

Forskriften gjelder for betaling av bistand fra advokater og andre juridiske eksperter under rettshjelpsloven i saker som er angitt i forskriftens kapittel II. Dette betyr at dersom saken faller inn under kategorier angitt i dette kapittelet, er det denne forskriften som bestemmer hvordan betalingen for juridisk bistand skal foregå.

Videre gjelder forskriften også betaling for bistand fra advokater som mottar offentlig salær i henhold til straffeprosessloven i saker som faller inn under forskriftens kapittel III. Det vil si at denne forskriften også regulerer betaling for advokater som arbeider med saker som er relevante for dette kapittelet.

Første ledd i forskriften gir også en utvidet tolkning. Forskriften omfatter bistand fra rettshjelpere med juridisk embetseksamen, men uten advokatbevilling, jf. domstolloven § 218 annet ledd nr. 1, forutsatt at vedkommende yter rettshjelp i medhold av rettshjelpsloven. Dette innebærer at personer med juridisk utdannelse, men uten formell advokatstatus, også kan yte bistand under denne forskriften. Dette er ytterligere regulert i rettshjelpslovens § 2 tredje ledd, jf. forskrift av 9. oktober 1997 nr. 1087 om adgangen til å yte fritt rettsråd for juridiske kandidater som utøver rettshjelpsvirksomhet.

Å forstå anvendelsesområdet for Stykkprisforskriften § 1 er avgjørende for å kunne navigere effektivt i det juridiske landskapet, spesielt for de som søker juridisk bistand og de som yter den.

Saksomkostninger til det offentlige når en part som har fri rettshjelp vinner saken

av
Saksomkostninger til det offentlige når en part som har fri rettshjelp vinner saken

Rettshjelploven § 23 gir bestemmelser om saksomkostninger til det offentlige når en part som har fri rettshjelp vinner saken. Hovedregelen er at saksomkostningene etter tvisteloven kap. 20 tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp. Dette gjelder imidlertid ikke fri rettshjelp som er innvilget til partene i medhold av § 16 første ledd, jf. § 11 første ledd nr. 4.

Det er viktig å merke seg at det ikke er adgang til å kreve advokatens ordinære timesats når den part som tilkjennes sakskostnader er innvilget fri sakførsel. Dette betyr at kostnadene knyttet til advokaten som representerer parten, ikke kan overstige det som er fastsatt i rettshjelploven.

Dersom en part som er innvilget fri sakførsel tilkjennes fulle sakskostnader, skal kostnadene tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke kostnadene til fri rettshjelp. Parten selv kan tilkjennes merkostnadene til egenandel og eventuell bevisføring som rettshjelpsbevillingen ikke dekker.

Det er også mulig for retten å samtykke i at en part som har fri rettshjelp, begjærer saken hevet som forlikt uten å nedlegge påstand om saksomkostninger til det offentlige. Dette kan være aktuelt i tilfeller der det er grunn til det.

Når det gjelder sivile krav som behandles som del av en straffesak, gjelder ikke rettshjelploven § 23. Bestemmelsene om saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 gjelder imidlertid tilsvarende, jf. straffeprosessloven § 439. Det betyr at den som tilkjennes sakskostnader, kan kreve at motparten dekker kostnadene i den utstrekning tvisteloven kapittel 20 gir adgang til det. Det er imidlertid ikke adgang til å kreve at den annen part skal pålegges å refundere det offentliges utgifter, verken for forsvarer eller bistandsadvokat, med mindre det foreligger særskilte grunner for dette.

Det kan altså oppstå ulike situasjoner der rettshjelploven § 23 kan ha betydning. Det er derfor viktig at både advokater og parter kjenner til bestemmelsen og hva den innebærer i ulike situasjoner.

Forståelse av klage- og ankeprosesser i lys av Salærforskriften § 13

av
Salærforskriften § 13, klage- og ankeprosess, rettshjelploven § 27, straffeprosessloven § 78, ankefrist, Statens sivilrettsforvaltning, forvaltningsloven, salærfastsettelser, anke til overordnet domstol, tvisteloven, Høyesteretts ankeutvalg, Rt-2012-127, lagmannsretten, tingrettens beslutning, generell lovforståelse, fritt forsvarervalg, EMK artikkel 6, åpenbart uforsvarlig beslutning, urimelig beslutning, salærforskriften vedtak, juridisk gjenprøving, anke over lagmannsretten, domstolavgjørelser, klagerett, juridisk navigasjon

I vår dynamiske rettssystem er klage- og ankeprosesser kjernemekanismer som tillater juridisk gjenprøving og fremmer rettferdighet. Salærforskriften § 13 omhandler slike prosedyrer i relasjon til avgjørelser og vedtak truffet i henhold til forskriften. Denne paragrafen illustrerer hvordan enkeltpersoner kan navigere i klage- og ankeprosessen i juridiske saker der det er relevant.

Når det gjelder avgjørelser tatt av domstolene i henhold til denne forskriften, gir Salærforskriften § 13 rom for anke til overordnet domstol. Prosessen for slik anke er styrt av reglene i rettshjelploven § 27, med hensyn til straffeprosessloven § 78 annet ledd. Det er viktig å merke seg at det er en tidsfrist for å anke slike avgjørelser, som er én måned fra datoen avgjørelsen ble tatt.

For de øvrige salærfastsettelsene og vedtak truffet i henhold til denne forskriften, er det en annen prosedyre. Disse kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning i tråd med reglene i forvaltningsloven. Klager kan inneholde en rekke ulike saker, men generelt sett vil de handle om en uenighet om tolkningen eller anvendelsen av forskriftens bestemmelser.

Anke over lagmannsrettens beslutninger reguleres også av Salærforskriften § 13, jf. rettshjelploven § 27. Disse sakene skal behandles etter tvistelovens regler. Lagmannsrettens kompetanse er begrenset i henhold til tvisteloven § 29-3 tredje ledd, men anvendes i samsvar med Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse i Rt-2012-127.

Lagmannsretten kan vurdere om tingrettens beslutning bygger på en korrekt generell lovforståelse og om beslutningen er i tråd med retten til fritt forsvarervalg etter EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav c. Lagmannsretten kan også vurdere om tingrettens beslutning er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.

Å forstå klage- og ankeprosessen i lys av Salærforskriften § 13 er avgjørende for å navigere effektivt i juridiske landskap. Det er viktig å være klar over dine rettigheter og hvordan du kan håndheve dem.

Rettsråd og stykkprisbistand i samværsaker

av
bistand ved samværsavtale, rettsråd og stykkpriser, vurdering av rettshjelp, samværsavtale og konfliktnivå, inngåelse av avtalen, praktisering av avtalen, dekning av reisekostnader, utvidelse av fritt rettsråd, stykkpris for samværsavtaler, tid og konflikt, gjennomføring av samværsavtaler, søknad om rettshjelp, stykkprissats for bistand, familierett og rettshjelp, samværsavtale og foreldreansvar, stykkpriser i familiesaker, rettsråd og stykkprisbistand, rettshjelp og samværsavtaler, rettshjelp og fritt rettsråd, rettshjelp i familierettssaker, rettshjelp og rettigheter, samværsavtale og advokatbistand, rettsråd og rettshjelpsbevilling, salæroppgave og vurdering, rettshjelp og praktisk bistand, samværsavtale og juridisk rådgivning

I rettssaker knyttet til samværsavtaler er det viktig å forstå reglene for bistand og de tilhørende stykkprisene. Det er avgjørende å vurdere om bistanden skal anses som ett eller flere rettsråd, basert på en konkret vurdering av situasjonen. En rekke faktorer spiller inn, inkludert konfliktens art og hvor lang tid som har gått siden avtalen ble inngått.

Dersom samværsavtalen nylig er inngått og det stadig oppstår uoverensstemmelser ved gjennomføringen, er det ikke rimelig å innvilge et nytt rettsråd eller stykkpris. I slike tilfeller bør man heller vurdere saken som en kontinuerlig prosess, der konflikten kan løses innenfor rammene av den opprinnelige avtalen.

På den annen side, når det har gått lengre tid og det virker rimelig å gjenoppta saken, kan det være aktuelt å behandle forholdet som en ny sak. Dette gir mulighet for ny rettshjelp eller stykkprisbistand. Det er derfor viktig å ta hensyn til tidsperspektivet og omstendighetene rundt saken.

Det er også viktig å merke seg at bistand knyttet til dekning av reisekostnader ved samvær omfattes av stykkprisen. Dette betyr at denne typen bistand ikke berettiger til en separat stykkpris i henhold til gjeldende bestemmelser.

Dersom advokaten allerede har innvilget stykkpris på et tidligere stadium av saken, må advokaten søke fylkesmannen om en utvidelse av den frie rettshjelpsbevillingen når en ny samværsavtale nylig er inngått og/eller det stadig oppstår uoverensstemmelser ved gjennomføringen av avtalen. Dette sikrer en klar og riktig håndtering av saken, og muliggjør fortsatt juridisk bistand.

Stykkprissatsen for bistand til samværsavtaler inkluderer hele familien under ett, uavhengig av om en eller flere familiemedlemmer påberoper seg egne grunnlag for søknaden. Imidlertid utvides stykkprisen i familiesaker med én time for ektefelle, registrert partner eller samboer, samt én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. For å bli betraktet som samboere må to parter, uavhengig av kjønn, over 18 år ha bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år, med intensjon om å fortsette samlivet. Videre må ingen av partene være gift, i samsvar med utlendingsforskriften. Barn over 18 år betraktes som selvstendige søkere og honoreres med sin egen stykkpris.

For at bistanden skal dekkes etter gjeldende bestemmelser, må den på hvert av de nevnte saksfeltene overstige 2 timer. Hvis bistanden på ett av saksfeltene ikke overstiger 2 timer, vil det bli dekket av en mindre stykkpris, som angitt i § 5 første ledd. Bistand som overstiger 2 timer på ett av saksfeltene, vil derimot bli dekket etter henholdsvis § 5 annet ledd nr. 7 a eller b.

I salæroppgaven skal det redegjøres for det faktiske arbeidet som er utført og tidspunktet for dette. Dette er avgjørende for at fylkesmannen, som er ansvarlig for å fastsette salæret, kan vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte. Ved endringer i UDIs saksbehandlingssystem fra januar 2006 vil tildelingsbrevet fra UDI angi hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften saken skal honoreres etter. Kopi av tildelingsbrevet, samt eventuelle beslutninger om utsatt iverksettelse, skal vedlegges salæroppgaven. I familiesaker skal tildelingsbrevet sendes for alle familiemedlemmer, mens i utvisningssaker skal UDIs varsel om utvisning vedlegges.

For at fylkesmannen skal kunne behandle salæroppgaven på en tilfredsstillende måte, er disse opplysningene av avgjørende betydning. Videre er det et vilkår for at salæroppgaven skal kunne honoreres i henhold til gjeldende forskrifter.

Med dette i tankene kan man sikre en riktig og korrekt håndtering av rettsråd og stykkpriser i forbindelse med bistand ved inngåelse av samværsavtaler og påfølgende praktisering av avtalen.

Avkorting i advokatsalær ved forsvarerskifte

av
advokatskifte, Salærforskriften § 12, avkorting av salær, juridisk representasjon, advokatsalær, forsvarerskifte, rettshjelper, fødselspermisjon, Høyesteretts ankeutvalg, HR-2019-1899-U, salærfastsettende myndighet, salærreduksjon, Salærforskriften § 7, skjønnsmessig avkorting, skifte av advokat, HR-2010-1729-U, planlagte permisjoner, juridisk tolkning, rettspraksis, tolkning av Salærforskriften, salærforbehold, permisjon og advokatskifte, økonomiske konsekvenser, rettslig prosess, avkortning i salær, advokatbytte

Å håndtere saker innenfor det juridiske feltet krever presisjon, kompetanse, og nøye oppmerksomhet til detaljer. Dermed har advokater og rettshjelpere en essensiell rolle i den rettslige prosessen. Det er likevel situasjoner hvor en klient kan velge eller bli nødt til å skifte forsvarer, advokat eller rettshjelper. I disse tilfellene kommer Salærforskriften § 12 i spill, som håndterer skifte av forsvarer, advokat eller rettshjelper og konsekvensene for deres salær.

Som en hovedregel skal det foretas en skjønnsmessig avkorting i den nye forsvarers, advokats eller rettshjelpers salær. Dette betyr at salæret til den nye juridiske representanten kan reduseres, basert på en rekke faktorer som retten vil vurdere. Faktorer kan inkludere årsaken til skiftet, arbeidet utført av den forrige representanten, og omfanget av arbeidet som kreves av den nye representanten.

Den salærfastsettende myndighet, som i mange tilfeller vil være retten, er forpliktet til å uttrykkelig reservere seg om at skiftet kan medføre avkorting i den nye forsvarers, advokats eller rettshjelpers salær. Dette forbeholdet må tydelig kommuniseres, slik at alle parter er klar over potensiell avkorting og de økonomiske konsekvensene av et skifte av juridisk representant.

I en tidligere avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg – HR-2019-1899-U – ble det uttalt at retten, dersom det vurderes en reduksjon i advokatens salærkrav i henhold til både Salærforskriften § 7 og § 12, må gi klar instruksjon om hvilken bestemmelse som blir brukt, og knytte sin begrunnelse til denne.

Et interessant aspekt av § 12 er behandlingen av advokatskiftet på grunn av fødselspermisjon. I kjennelse HR-2010-1729-U kom Høyesteretts ankeutvalg til konklusjonen om at § 12 må forstås slik at det som hovedregel ikke gjøres fradrag i salæret når advokatskiftet skjer på grunn av fødselspermisjon. Dette setter en presedens for hvordan fødselspermisjoner vurderes i forhold til andre planlagte permisjoner, og sikrer at advokater ikke straffes økonomisk for å ta ut sin lovfestede permisjon.

Å navigere i reglene om advokatskifte og dets implikasjoner på salærberegning kan være en utfordring. Denne utfordringen understreker viktigheten av å holde seg oppdatert på lovgivning, tolkning av lover, og rettspraksis.

Har bostedsforbehold betydning for retten til å velge egen forsvarer?

av
Bostedsforbehold

I det norske rettssystemet spiller spørsmålet om valg av forsvarer en sentral rolle. I denne sammenhengen er det relevant å diskutere bostedsforbehold, en betegnelse som mange kanskje ikke umiddelbart er kjent med, men som har en ikke ubetydelig innvirkning på rettssikkerheten og de økonomiske aspektene av en rettssak. Forskrifter og lovtekster om bostedsforbehold belyser hvordan det offentlige velger å godtgjøre eller ikke godtgjøre merutgifter ved valg av advokat fra en annen rettskrets.

Det er viktig å skille mellom hva retten ser som relevant og hva individet, enten det er en siktede eller en fornærmet, opplever som viktig. Når en person blir sikted i en straffesak, har vedkommende rett til en forsvarer. I henhold til straffeprosessloven er dette ofte en offentlig forsvarer hvis siktede ikke har mulighet til å betale for advokathjelp selv. Men hva skjer når denne forsvareren har kontorlokaler utenfor rettskretsen der saken foregår? Dette er et aspekt som bostedsforbeholdet søker å regulere.

En første betraktning vil være de økonomiske implikasjonene. Bostedsforbeholdet setter en grense for hvilke utgifter det offentlige vil dekke. Med dette i tankene kan vi forstå at det offentlige ikke har en ubegrenset pott med midler å ta av og må derfor sette visse begrensninger. Imidlertid er det rom for skjønn i vurderingen. For eksempel, hvis en lokal advokat ikke har den nødvendige erfaringen med et spesifikt rettsområde, kan det være i det offentliges interesse å betale for en spesialist selv om denne har kontor utenfor rettskretsen.

En annen side av saken er rettsikkerheten. I Norge har vi et godt utbygd system for rettshjelp, og prinsippet om rettferdig rettergang står sterkt. Dette inkluderer også retten til å velge sin egen forsvarer innenfor gitte rammer. Det er derfor et kritisk punkt å vurdere om bostedsforbeholdet på noen måte innskrenker denne retten.

Det er også relevant å se bostedsforbehold i lys av internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til, inkludert den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Artikkel 6 i konvensjonen sier blant annet at enhver har rett til en rettferdig rettergang, som også innebærer retten til en forsvarer.

Til syvende og sist kan det argumenteres for at bostedsforbeholdet i seg selv ikke nødvendigvis er et problem når det gjelder rettferdighet i rettsprosessen. Det setter imidlertid opp en økonomisk hindring som både retten og den siktede må navigere. Det må kontinuerlig vurderes om denne hindringen er så betydelig at den kan komme i konflikt med andre grunnleggende rettigheter og prinsipper.

Does «bostedsforbehold» affect the right to choose one’s own defense attorney?

In the Norwegian legal system, the question of choosing a defense attorney plays a central role. In this context, it is relevant to discuss «bostedsforbehold,» a term that many may not be immediately familiar with, but which has a significant impact on both legal security and the financial aspects of a trial. Regulations and legal texts on «bostedsforbehold» shed light on how the government chooses to reimburse or not reimburse additional expenses incurred when choosing a lawyer from another jurisdiction.

It is important to distinguish between what the court sees as relevant and what the individual, whether they are a defendant or a victim, perceives as important. When a person is charged in a criminal case, they are entitled to a defense attorney. According to the Criminal Procedure Act, this is often a public defender if the defendant cannot afford to pay for legal assistance themselves. But what happens when this defense attorney has an office outside the jurisdiction where the case is taking place? This is an aspect that «bostedsforbehold» seeks to regulate.

One initial consideration would be the financial implications. «Bostedsforbehold» sets a limit on the expenses that the government is willing to cover. With this in mind, we can understand that the government does not have an unlimited pool of funds to draw from and must therefore set certain limitations. However, there is room for discretion in the assessment. For example, if a local lawyer lacks the necessary experience in a specific legal area, it may be in the public interest to pay for a specialist even if they have an office outside the jurisdiction.

Another aspect of the issue is legal security. In Norway, we have a well-developed system for legal aid, and the principle of a fair trial is strong. This also includes the right to choose one’s own defense attorney within certain limits. Therefore, it is a critical point to consider whether «bostedsforbehold» in any way restricts this right.

It is also relevant to consider «bostedsforbehold» in light of international conventions to which Norway has committed, including the European Convention on Human Rights. Article 6 of the convention states, among other things, that everyone has the right to a fair trial, which also includes the right to a defense attorney.

Ultimately, it could be argued that «bostedsforbehold» in itself is not necessarily a problem when it comes to fairness in the legal process. However, it does set up a financial hurdle that both the court and the defendant must navigate. This hurdle must be continuously evaluated to determine whether it is so significant that it may conflict with other fundamental rights and principles.

Rettshjelploven § 22

av
Rettshjelploven § 22

Rettshjelploven § 22 gir enkelte personer rett til fri sakførsel, det vil si dekning av kostnadene til en prosessfullmektig og visse utgifter i forbindelse med en rettssak eller forvaltningssak. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva som omfattes av denne rettigheten.

For det første omfatter fri sakførsel hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig. Dette betyr at personer som oppfyller kravene til fri sakførsel, har rett til å få dekket kostnadene til en advokat eller annen prosessfullmektig som representerer dem i en rettssak eller forvaltningssak. Videre dekkes også gebyr og sideutgifter ved saken etter bestemmelsene om fritak for rettsgebyr i kapittel IV.

Det er den domstol eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, som avgjør om bevillingen til fri sakførsel også skal omfatte rettergangsskritt ved annen domstol. Dette betyr at hvis saken involverer flere domstoler, kan den domstolen som behandler saken, avgjøre om bevillingen til fri sakførsel også skal omfatte rettergangsskritt ved en annen domstol.

Videre kan den domstol eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, samtykke i at partenes egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning saken dekkes helt eller delvis. Dette kan omfatte utgifter til bevisførsel eller andre nødvendige kostnader i forbindelse med saken. Det samme gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten.

En bevilling til fri sakførsel omfatter også sakens behandling i høyere rettsinstanser dersom selvstendig anke bare er innbrakt av motparten, og den part som har fri sakførsel helt eller delvis har fått medhold i foregående instans. Dette betyr at hvis motparten anker en avgjørelse fra en lavere rettsinstans, og den part som har fri sakførsel har fått medhold i denne instansen, vil bevillingen til fri sakførsel også omfatte behandlingen av ankesaken i en høyere rettsinstans.

I særlige tilfeller kan departementet etter søknad fra den som har bevilling til fri sakførsel, helt eller delvis dekke saksomkostningsansvar overfor motparten. Dette betyr at i spesielle tilfeller kan den som har fri sakførsel, få dekket kostnadene til motparten dersom de vinner saken.

Til slutt kan bevillingen til fri sakførsel også utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for saken, samt foreslå endringer

Utsettelse eller bortfall av rettsmøte

av
Salærforskriften, Utsettelse av rettsmøte, Bortfall av rettsmøte, Fylkesnemndsmøte, Offentlig salærsats, Beregnet varighet, Salærberettigede, Hovedbeskjeftigelse, Advokat, Sakkyndig, Tolk, Gulating lagmannsrett, Kjennelse 22. mars 2023, LG-2023-13498, Full timesats, Tolk honorering, Høyesteretts ankeutvalg, Kjennelse 23. januar 2015, HR-2015-155-U, Stykkprisforskriften, Hovedforhandlingen utsatt, Særskilt godtgjørelse, Nødvendige forberedelser, Salærforskriften § 11, Virkedager før møtet

I rettspraksis oppstår det fra tid til annen situasjoner der et rettsmøte eller fylkesnemndsmøte avlyses eller utsettes. I slike tilfeller er det viktig å forstå hvordan salærforskriften § 11 fungerer. Denne artikkelen tar sikte på å utdype denne bestemmelsen.

Salærforskriften § 11 regulerer godtgjørelse ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller fylkesnemndsmøte. Etter bestemmelsen ytes salær med tre ganger den offentlige salærsats pr. dag for de to første dagene av møtets beregnede varighet. Det understrekes at denne bestemmelsen bare gjelder ved utsettelser, avlysninger eller bortfall som skjer tre virkedager eller færre før møtets første dag.

Ved utsettelse eller avlysning av møter med beregnet varighet utover to dager, kan den salærberettigede etter særskilt søknad tilstås godtgjørelse med to ganger den offentlige salærsats pr. dag fra og med dag tre. Dette forutsetter at den salærberettigede har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk, og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre i stedet for det som er bortfalt.

Det er et viktig poeng at advokater og sakkyndige etter en konkret vurdering kan tilstås særskilt godtgjøring for nødvendige forberedelser til det utsatte eller avlyste møtet.

Gulating lagmannsrett har nylig tatt stilling til tolkning av § 11 første ledd i kjennelse 22. mars 2023 – LG-2023-13498. Saken dreide seg om hvordan en tolk skulle honoreres ved bortfall av rettsmøte. Tingretten hadde bestemt at tolken ikke kunne kreve full timesats ved honorering etter § 11 første ledd, men lagmannsretten kom til motsatt konklusjon.

Lagmannsretten understreket at alle salærberettigede skal motta tre ganger «den offentlige salærsats» pr. dag, som en klart definert timesats, uavhengig av om vedkommende skulle ha arbeidet én time eller en hel arbeidsdag. Det er altså ikke grunnlag for en innskrenkende tolkning av § 11, under henvisning til den tilsiktede forskjellsbehandlingen av salærberettigede ved honorering av arbeidstid.

Endelig vil jeg vise til Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 23. januar 2015 – HR-2015-155-U. Den klargjør når salærforskriften og stykkprisforskriften skal anvendes. Når forsvareren har møtt til hovedforhandlingen, og det har vært forhandlet, skal stykkprisforskriften anvendes, selv om hovedforhandlingen har blitt utsatt etter kort tid. Salærforskriften § 11 gjelder kun der det ikke blir holdt noe rettsmøte.

Stykkpriser i utlendingssaker: En nærmere titt på arbeidsfordeling og honorering

av
utlendingssaker, stykkpriser, asylsaker, familierett, utlendingsnemnda, salæroppgave, stykkprisforskriften, fylkesmannen, rettshjelp, klage, samboerskap, selvstendige søkere, Justisdepartementet, tildelingsbrev, UDIs saksbehandlingssystem, utvisningssaker, salærfastsettelse, faktisk arbeid, beskrivelse, tidsangivelse

I utlendingssaker er det viktig å være klar over de separate stykkprisene som gjelder for ulike typer arbeid knyttet til søknad, klage og personlig fremmøte i utlendingsnemnda. Når det gjelder arbeid for utlendingsnemnda, inkluderer det forberedelser før møtet, selve møtet og eventuelt etterarbeid. Det er imidlertid viktig å merke seg at utformingen av selve klagen har sin egen stykkpris.

Når det gjelder asylsaker, skal stykkprisen dekke hele familien samlet, uavhengig av om ett eller flere familiemedlemmer har egne grunnlag for asylsøknaden. I familiesaker utvides stykkprissatsen imidlertid med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Det er viktig å merke seg at for å bli ansett som samboere, må to parter (uavhengig av kjønn) over 18 år ha bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og ha intensjoner om å fortsette samlivet. I tillegg er det et krav om at ingen av partene er gift, i henhold til utlendingsforskriften. Barn over 18 år anses som selvstendige søkere, og bistand til hvert slikt barn honoreres med en egen stykkpris.

Det er viktig å merke seg at stykkprisforskriften ikke kommer til anvendelse ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak eller når en utlending som har søkt asyl, klager over å ha fått innvilget bare arbeids- eller oppholdstillatelse. Dette er angitt i Justisdepartementets rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp pkt. 5.3.

Når det gjelder salæroppgaven, må den inneholde en beskrivelse av det faktiske utførte arbeidet og tidspunktet for dette. I forbindelse med funksjonelle endringer i UDIs saksbehandlingssystem fra desember 2005, vil tildelingsbrevet tydelig indikere hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften som skal brukes for å honorere saken. Det vil være tilstrekkelig å legge ved en kopi av tildelingsbrevet fra UDI, sammen med eventuelle beslutninger om utsatt iverksettelse. I familiesaker skal det vedlegges tildelingsbrev til alle familiemedlemmer, og i utvisningssaker skal varselet om utvisning fra UDI også legges ved. Disse opplysningene er av avgjørende betydning for at fylkesmannen, som salærfastsettende myndighet, kan vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte i henhold til salærforskriften § 5, og er en forutsetning for at salæroppgaven kan bli honorert.

Hvem er kvalifisert for fri rettshjelp?

av
rettshjelp, fri rettshjelp, økonomiske grenser, inntektskrav, formueskrav, juridisk bistand, rettshjelpsberettigelse, rettshjelpskvalifikasjoner, alternativ juridisk hjelp, forsikringsdekning, medlemskap i organisasjoner, offentlig veiledning, rettshjelpsalternativer, inntektsgrenser, formuesgrenser, advokatbistand, rettshjelpskriterier, rettssak hjelp, rettferdig rettshjelp, rettshjelpsmuligheter, fri rettshjelp krav, rettshjelp søknadsprosess, rettshjelpsdokumentasjon, likningsverdi, formuevurdering, rettshjelps unntak, juridisk hjelp økonomi, rettshjelp og inntektsbegrensninger, juridisk rettferdighet, advokat og rettshjelp.

Spørsmålet om hvem som er berettiget til fri rettshjelp, og når behovet for juridisk bistand kan dekkes på alternative måter, er av vesentlig betydning. Retten til fri rettshjelp er et viktig prinsipp i vår rettsstat, men det er ikke en universell rettighet. Faktorer som forsikringsdekning, medlemskap i organisasjoner, og tilgjengeligheten av offentlig informasjon og veiledning spiller inn.

Dersom du allerede har en forsikring som dekker kostnadene knyttet til juridisk bistand, eller om du er medlem av en forening som påtar seg slike utgifter, vil du normalt ikke kunne få fri rettshjelp. Det samme prinsippet gjelder hvis det offentlige kan tilby deg informasjon og veiledning angående saken du søker fri rettshjelp for. I slike situasjoner oppfordres du til å benytte deg av de tilgjengelige alternative ordningene.

Inntekts- og formuesgrensene er også avgjørende faktorer for å avgjøre retten til fri rettshjelp. For ulike sakstyper er det fastsatte økonomiske grenser som må overholdes:

  • For enslige: Maksimal årsinntekt på 350 000 kroner og maksimal nettoformue på 150 000 kroner.
  • For ektepar og andre som lever sammen: Maksimal samlet årsinntekt på 540 000 kroner og maksimal nettoformue på 150 000 kroner.

Grunnlaget for vurderingen er årlig bruttoinntekt. Inntekt som ikke er skattepliktig, skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Du må oppgi økonomisk informasjon i et eget erklæringsskjema og støtte denne opp med relevante dokumenter som skatteoppgjør, lønnsslipper eller NAV-utbetalingsbilag.

Når det gjelder større formuesverdier som bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt, er likningsverdien fra siste skattemelding avgjørende. Formue som inkluderer egen bolig eller driftsmidler blir normalt unntatt fra vurderingen av formuesgrensen.

Det er verdt å merke seg at selv om inntekten og formuen din overskrider de fastsatte grensene, kan det i visse unntakstilfeller likevel være mulig å få fri rettshjelp dersom kostnadene for juridisk bistand er betydelige i forhold til din økonomiske situasjon. Dette understreker behovet for en individuell og rettferdig tilnærming til spørsmålet om fri rettshjelp.

Ring oss