Statsbudsjettet 2020 og fri rettshjelp

egenandelen øker i 2020

Det er foreslått å øke rettshjelpsatsen til 1060 i 2020 opp fra kr. 1040. Det er altså slik at advokater som innvilger og jobber med fri rettshjelp får betalt 20 kr mer pr time i 2020 dersom budsjettet blir vedtatt på dette punktet. Det er ikke mye du som rettsbruker/klient vil merke til dette, men det vil også bety at egenandelene øker tilsvarende. Maks egenandel i en fri sakførselssak er i dag 8 x 1040, altså kr. 8.320, mens maks egenandel til neste år da vil være 8.480,-

Bostedsforbehold

advokat fri rettshjelp

Du har kanskje hørt begrepet «bostedsforbehold», men hva betyr egentlig det og hvilken sammenheng har det med fri rettshjelp? Bostedsforbehold er et forbehold retten tar når de innvilger fri sakførsel som går på at de ikke dekker reiseutgifter til advokater utenfor rettskretsen eller kretsen der søkeren bor. Det er fritt advokatvalg i Norge. Det vil si at du kan velge akkurat den advokaten du vil og den vil få betalt av retten eller fylkesmannen etter rettshjelpordningen dersom de øvrige vilkår er oppfylt, men i mange tilfeller så vil du selv måtte betale reisekostnadene til advokaten selv om du har fri rettshjelp. Dette på grunn av bostedsforbeholdet.

I forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv. er bostedsforbehold regulert i § 9:

Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v § 9. Bostedsforbehold

Det offentlige godtgjør ikke merutgifter som følge av at det er valgt advokat med kontor utenfor rettskretsen.

Det offentlige godtgjør ikke merutgifter som følge av at det i fritt rettsrådsak eller i fri sakførselsak for forvaltningsorgan er valgt advokat eller annen rettshjelper utenfor rimelig nærhet av den rettshjelpsberettigedes bosted eller oppholdssted.

Den salærfastsettende myndighet kan i spesielle tilfelle bestemme at reise- og oppholdsutgifter og/eller fraværsgodtgjøring likevel skal dekkes helt eller delvis av det offentlige. Beslutningen skal i tilfelle begrunnes.

Søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet skal som hovedregel fremsettes før bistand ytes. 

Kommentarer

9.1. Fri sakførselsaker og straffesaker

Første ledd gjelder både fri rettshjelpsaker og straffesaker. Rettskretsen i saker for lagmannsretten er lagsognet, jf domstolloven § 16. Inndelingen i rettskretser er regulert i forskrift 16. desember 2005 nr. 1494 om domssogn og lagdømmer.

I de tilfellene hvor siktede i henhold til straffeprosessloven har krav på offentlig forsvarer, vil utgiftene til forsvarerens arbeid i saken alltid bli dekket av det offentlige. Det følger imidlertid av § 9 første ledd at det offentlige ikke skal belastes med merutgiftene ved at siktede velger en forsvarer som har kontor utenfor rettskretsen. Dersom siktede allikevel velger en slik forsvarer og dette medfører merutgifter, vil han som hovedregel selv måtte dekke advokatens ekstrautgifter ved reise og fravær. Vurderingen av hva som er merutgifter som ikke kan dekkes, er omtalt i Rt-1994-1160.

Bestemmelsen gir i praksis den siktede en reell valgmulighet og innebærer ikke en innskrenkning i vedkommendes rett til fritt forsvarervalg. Det vises i den forbindelse til den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 6 tredje ledd litra c, hvoretter den siktede skal ha rett til gratis advokatbistand men ikke nødvendigvis etter eget valg. Det vises for øvrig også til Rt-1994-1160.

Hvor pådømmelse/spørsmål om forlengelse av fengsling skjer ved en annen domstol enn den som har hatt fengslingsspørsmålet til behandling, må det søkes om opphevelse av bostedsforbeholdet. For en nærmere vurdering i slike tilfelle vises det til punkt 9.3 og Rt-1994-671.

Det må likevel antas at den første oppnevnelsen står ved lag inntil retten på det nye stedet har oppnevnt ny forsvarer. Inntil ny oppnevnelse er skjedd, må den første forsvareren kunne kreve at det offentlige dekker de utgifter som har vært nødvendige for å ivareta siktedes interesse.

Dersom den fornærmede velger en bistandsadvokat med kontor utenfor rettskretsen, må vedkommende selv dekke utgiftene. Unntaksbestemmelsen i tredje ledd kan anvendes dersom det er særlig behov for en advokat med et bestemt kjønn eller en advokat med erfaring som bistandsadvokat, og dette ikke finnes innenfor rettskretsen. Ved opphevelse av bostedsforbeholdet på dette grunnlaget bør det normalt forutsettes at fornærmede velger den nærmeste advokat av ønsket kjønn eller den nærmeste advokat med erfaring som bistandsadvokat. 

9.2. Forvaltningssaker

Det fremgår av rettshjelploven § 3 tredje ledd annet punktum at søker normalt må velge en advokat i rimelig nærhet av sin bopel eller oppholdssted. Dette gjelder også hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving.

Dersom advokaten er i tvil om hans kontor er i slik rimelig nærhet, skal han ta spørsmålet opp med fylkesmannen/fylkesnemnda før han yter bistand til klienten. Dette vesentlig av hensyn til klienten, idet bostedsforbeholdet innebærer at det kan påløpe ekstra utgifter for klienten.

Ved stor avstand mellom advokat og klient er det adgang til å søke fylkesmannen om opphevelse av bostedsforbeholdet, jf. punkt 9.3. 

9.3. Opphevelse av bostedsforbeholdet

Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at søknad om opphevelse av bostedsforbehold skal fremmes før bistand ytes. I unntakstilfelle kan salærfastsettende myndighet likevel oppheve bostedsforbeholdet etter at bistanden er gitt. Dette forutsetter at det ikke kan legges advokaten til last at søknaden ikke er fremsatt på et tidligere tidspunkt.

Ved vurderingen av om bostedsforbeholdet skal oppheves, skal det særlig tas hensyn til sakens art, omfang, vanskelighetsgrad og viktighet for klienten. Dersom sakens art eller andre spesielle forhold tilsier et særlig behov for å benytte en advokat i nærheten av klientens bopel/oppholdssted, vil dette kunne være et moment i vurderingen. Dette vil f.eks. kunne være tilfelle hvor rettskretsen er et annet sted enn der klienten bor/oppholder seg.

Det vil ved vurderingen også være av betydning om advokaten tidligere har hatt befatning med saken. Det forhold at advokaten tidligere har bistått i forbindelse med fengslingen, kan i seg selv ikke anses som tilstrekkelig grunnlag til å oppheve bostedsforbeholdet ved senere hovedforhandling i en annen rettskrets. Hvis skifte av forsvarer vil bli dyrere for det offentlige enn opphevelse av bostedsforbeholdet, kan bostedsforbeholdet oppheves.

Heller ikke sakens tilsynelatende alvorlige karakter og høye strafferamme vil automatisk gi grunn til å dispensere. Hvor det i slike tilfeller foreligger en tilståelse eller hvor rettspraksis er relativt klar, må saken som hovedregel anses såvidt uproblematisk at det ikke vil være grunnlag for å dispensere. Det vises her til Rt-1997-467.

Når en sak overføres til sideordnet domstol, jf. domstolloven § 38, vil dette tale for en opphevelse. Tilsvarende vil gjelde i de tilfeller hvor det avholdes rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har saken til behandling. Som eksempel kan nevnes at dersom det avholdes bevisopptak ved en annen domstol enn den som har saken til behandling, må siktede ha krav på å beholde den opprinnelige forsvarer også ved bevisopptaket. Det samme gjelder ved bevisopptak i utlandet.

I straffesaker må det alltid vurderes om det er mulig å skaffe en kvalifisert lokal forsvarer som kan yte uhildet bistand i saken. Dette er ikke alltid mulig i distrikter med få advokater. Spesielt i kompliserte saker/ankesaker vil det fremstå som urimelig at den siktede/tiltalte ikke har noen reell valgmulighet med hensyn til valg av forsvarer. Dette vil være et moment som bør tillegges stor vekt ved vurderingen om opphevelse av bostedsforbeholdet. I alvorlige straffesaker hvor tiltalte har automatisk rett til fornyet prøving i lagmannsretten både av skyldspørsmålet og av straffeutmålingen, jf. straffeprosessloven § 321 tredje ledd, kan det være grunn til å oppheve bostedsforbeholdet således at siktede/tiltalte kan velge forsvarer innen lagsognet.

For øvrig bør størrelsen av merutgiftene ved en eventuell opphevelse tillegges vesentlig vekt ved vurderingen.

Departementet vil understreke at den enkelte instans har både rett og plikt til å foreta en selvstendig vurdering av spørsmålet om opphevelse av bostedsforbeholdet. Det forhold at bostedsforbeholdet er frafalt i underinstansen, er dog et moment for å dispensere også i ankeinstansen.

Inntekt nå

inntekt nå rettshjelp

Når du skal søke om fri rettshjelp uansett om det er fri sakførsel eller fritt rettsråd så er det nåværende inntekt som er avgjørende. Selv om du skulle ha f. eks en bruttoinntekt på 500.000 på skattemeldingen for året før, så vil du fortsatt ha krav på fri rettshjelp dersom du i dag har en trygdeytelse eller lønn på under kr. 246.000 brutto (enslig) eller samlet for deg og din samboer/ektefelle på kr. 369.000 brutto. Husk bare at det ikke er inntekt alene som avgjør om du får rettshjelp. Det er også slik at nettoformuen ikke må overstige 100.000 og at det bare er enkelte sakstyper som gir rett til rettshjelp.

Forskrift om rettshjelpforsikring

Forskrift om rettshjelpforsikring trådte i kraft i 1994 gjennom EØS-avtalen og hjemlet i Lov om forsikringsavtaler § 1-4.

Forskriften består av 5 paragrafer og hjemler bl.a. i § 3 at den forsikrede fritt kan velge den advokaten han vil ha. Selskapet kan ikke tvinge den forsikrede til å velge en av selskapets advokater.

Forskrift om rettshjelpsforsikring

§ 1.1. Denne forskriften kommer til anvendelse på rettshjelpsforsikring som tegnes i selskaper som har hovedsete i en EØS-stat. § 3 kommer bare til anvendelse på selskaper som er etablert i Norge.

Med rettshjelpforsikring menes en forsikring som består i, mot betaling av en premie, å bære kostnadene ved rettergang og yte andre tjenester som er direkte knyttet til forsikringsdekningen, særlig med henblikk på:

å sikre erstatning for skade påført den forsikrede, ved forlik eller ved sivil sak eller straffesak,
å forsvare eller representere den forsikrede i en sivil sak, straffesak, forvaltningssak eller annen saksbehandling eller ved eventuelle erstatningskrav som blir reist mot den forsikrede.
2. Denne forskriften får likevel ikke anvendelse:
på rettshjelpsforsikring når forsikringen gjelder tvister eller risikoer i forbindelse med eller i tilknytning til bruk av havgående fartøy,
på virksomhet som utøves av forsikringsgiveren og som dekker erstatningsansvar i forbindelse med den forsikredes forsvar eller representasjon i en eventuell forvaltningssak eller rettergang, i den utstrekning denne virksomheten samtidig utøves i forsikringsgiverens egen interesse i forbindelse med denne dekning,
når rettshjelpsvirksomhet utøves av en assistanseforsikrer i en annen EØS-stat enn den staten der den forsikrede vanligvis bor, når den er en del av en avtale som dekker bare den bistand som ytes til personer som kommer i vansker på reise, ved fravær fra sin bopel eller fra sitt faste oppholdssted. I dette tilfellet skal det fremgå tydelig av avtalen at den aktuelle dekningen er begrenset til omstendighetene nevnt i foregående punktum, og at den er underordnet assistansen.

§ 2.Rettshjelp skal dekkes ved en separat avtale, atskilt fra avtalen for andre forsikringsklasser, eller ved en separat del av en enkeltpolise, der rettshjelpsdekningens omfang angis.§ 3.Foretaket skal i avtalen gi den forsikrede rett til å overlate ivaretakelsen av sine interesser til en advokat etter eget valg fra det tidspunkt den forsikrede har rett til å kreve forsikringsgiverens mellomkomst ifølge avtalen.

Med advokat menes enhver person som har rett til å yte rettshjelp etter artikkel 1 i rådsdirektiv 77/249/EØF, med tilføyelser i EØS-avtalens vedlegg VII. I den utstrekning andre enn advokater har adgang til å yte rettshjelp som omfattes av forsikringen, jf domstolloven § 218, likestilles disse i denne sammenheng med advokater.§ 4.Hvis det oppstår en interessekonflikt mellom forsikringstakeren og forsikringsgiveren, eller det er uenighet om hvordan tvisten skal bilegges, skal rettshjelpsforsikreren, eller eventuelt kontoret som behandler skadeoppgjør, underrette den forsikrede om retten til å bruke egen advokat, jf § 3, og om retten til nemndbehandling etter forsikringsavtaleloven § 20-1.§ 5.Denne forskriften trer i kraft fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge.

Må jeg velge forsikringsselskapets advokat

Fri rettshjelp er en statlig ordning, men noen har også rettshjelpforsikring som dekker hele eller deler av kostnadene til advokat. Er du en av disse kan det være greit å vite at du ikke må velge forsikringsselskapets advokat. Det er fortsatt fritt advokatvalg og du kan selv velge den advokaten du ønsker. Som regel er det ønskelig at du tar dette valget allerede innledningsvis. Bare ta kontakt med den advokaten du ønsker å benytte og oppgi forsikringsordningen du har, så ordner advokaten resten.

Litt koster det

fri rettshjelp: hva må jeg betale selv?

Fri rettshjelp og kanskje mest fri sakførsel medfører ofte en del kostnader for klienten selv om man får innvilget fri sakførsel. Som ved forsikring er det en egenandel i mange saker. Dette gjelder de behovsprøvde sakene og de som har en inntekt på over 100.000 brutto i året. Ettersom all inntekt som er skattbar, også NAV-støtte, teller med, vil de fleste måtte betale en egenandel.

I tillegg kommer at bostedsforbeholdet ofte ikke er opphevet. Det vil si at dersom du velger en advokat et annet sted enn der saken går (og som regel et annet sted enn der du selv bor) så må du regne med å bli fakturert noe for advokatens reiseutgifter. Hvor mye dette er avhenger av hva du og advokaten blir enige om på forhånd. Noen advokater fakturerer full timepris på reise, noen fakturerer statens reisesatser (halv salærsats), mens andre fakturerer en fastpris som dekker reisen, opphold, kost osv. Det er alltid lurt å diskutere prisene på forhånd sånn at du vet at du vil klare med regningen som kommer. Spør gjerne også når du vil bli fakturert.

Lurer du på hva vi tar i tillegg til fri rettshjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Fri rettshjelp i straffesaker

fri rettshjelp tiltalt

Straffesaker er som utgangspunkt saker hvor du vil få fri rettshjelp uavhengig av din økonomiske situasjon. Det er likevel slik at det avhenger av hvilken type sak og på hvilket stadie saken er, samt hvilken rolle i saken du har.

Du kan har muligheten til å få innvilget fritt rettsråd fra advokat i saker hvor du ønsker å vurdere å anmelde noen i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107 a, første ledd bostav a og b. Dette er i hovedsak saker hvor du har blitt utsatt for vold eller overgrep.

Hvis du er utsatt for eller forsøkt utsatt for tvangsekteskap som nevn i straffeloven § 253.

De fleste straffesaker hvor du er tiltalt gir rett til oppnevnt forsvarer på statens regning. Det er noen unntak slik som i trafikksaker.

Bistandsadvokat under etterforskning og under hovedforhandling oppnevnes på statens regning i de saker som er vist til i strprl. § 107 over og går i hovedsak ut på saker om grov vold og overgrep.

Kan jeg få fri rettshjelp etter et akuttvedtak?

Rettshjelp i barnevernsaker

Ja, du kan innvilges fritt rettsråd etter at barnevernet har fattet et akuttvedtak. Det fremgår av rettshjelploven § 11 (2) a) at;

«for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.»

Ofte blir det fattet et akuttvedtak, men etter nærmere vurdering blir saken ikke prøvd for Fylkesnemnda. Du vil da ha krav på fritt rettsråd hos advokat som ikke er behovsprøvd. Altså hvor det ikke betyr noe hvilke økonomiske forutsetninger du har.

For advokater vil det som regel være lukrativt å påsta seg et oppdrag i uvisshet om hvordan saken utvikler seg da det finnes regler for hvordan de skal få betalt fra det offentlige både hvis det blir sak og hvis det ikke blir sak.

Trykk her for hjelp i saker mot barnevernet eller ring advokat på 751 75 800

Alternativer til fri rettshjelp | Forsikring

Har du forsikring som dekker rettshjelpen?

Selv om du ikke fyller vilkårene til fri rettshjelp (økonomiske eller sakstype) så kan det hende du har ordninger gjennom ditt fagforbund eller forsikringsselskap som dekker dine advokatutgifter. Vær oppmerksom på at selv om forsikringsselskapet har egne jurister så bestemmer du fritt hvem du velger som advokat. Du bør velge så tidlig som mulig i prosessen hvem du skal anvende som advokat. Saker om mangler ved hussalg eller huskjøp (saker etter avhendingsloven eller bustadoppføringsloven) er ofte dekket av din forsikring og det vil være lurt å sjekke med dem før du innleder samarbeid med en advokat. Det tilkommer vanligvis en egenandel ved bruk av forsikring, men ikke alltid.

Ring oss