Rettshjelpsloven er et avgjørende verktøy for å sikre tilgangen til rettslig bistand for alle borgere i Norge. Denne loven fastsetter regler for gratis eller subsidiert juridisk hjelp i sivile saker, og den er utformet for å sikre at økonomiske hensyn ikke skal være til hinder for rettferdig behandling i rettssystemet. En viktig del av rettshjelpsloven er bestemmelsene om prioriterte sakstyper, som angir hvilke saker som gir rett til rettshjelp uten behovsprøving og hvilke som krever en slik prøving.
Rettshjelp uten behovsprøving
I henhold til rettshjelpsloven § 11, første ledd, er det visse sakstyper hvor rettshjelp gis uten behovsprøving. Dette betyr at personer som er involvert i slike saker, har rett til rettshjelp uavhengig av sin økonomiske situasjon. Dette er et viktig prinsipp for å sikre lik tilgang til rettferdighet for alle. Sakstyper som omfattes av denne bestemmelsen inkluderer saker etter barneloven, ekteskapsloven, og barnebortføringskonvensjonen når et barn er ulovlig bortført til Norge.
Behovsprøvd rettshjelp
I motsetning til rettshjelp uten behovsprøving, krever visse sakstyper en vurdering av søkerens økonomiske situasjon. Dette kalles behovsprøvd rettshjelp, og det er regulert i rettshjelpsloven § 11, andre ledd. Her inkluderes saker etter barnevernloven og saker som omhandler tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring etter barneloven. For å få behovsprøvd rettshjelp må søkeren ha inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet.
Fri sakførsel
Når det gjelder fri sakførsel for saker som føres for domstolene, er reglene beskrevet i rettshjelpsloven §§ 16 og 17. I § 16, første ledd, finner vi sakstyper hvor det gis fri sakførsel uten behovsprøving. Dette inkluderer saker for domstolene som berører ekteskap, separasjon, skilsmisse og bidrag. Det er viktig å merke seg at selv om inntekts- og formuesgrensene overskrides, kan det likevel innvilges fri sakførsel dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.
I § 16, andre ledd, finner vi sakstyper hvor fri sakførsel krever behovsprøving. Dette gjelder blant annet saker etter barneloven og saker som omhandler tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring etter barneloven. Her må søkeren dokumentere sitt behov for nødvendig juridisk bistand.
Domstolslignende forvaltningsorganer
Endelig, i § 17, angir rettshjelpsloven når søkere har rett til fri sakførsel for domstolslignende forvaltningsorganer. Dette er viktige bestemmelser som sikrer at også saker utenfor de tradisjonelle domstolene kan nyte godt av rettshjelpsordningen.