Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

Fri rettshjelp er et viktig prinsipp i rettssystemet og sikrer at alle har tilgang til rettferdig behandling i retten, uavhengig av deres økonomiske situasjon. I Norge har det vært grenser for hvem som har hatt rett til fri rettshjelp gjennom historien. Disse grensene har blitt hevet flere ganger, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen alltid vært like stor.

I 1939 ble det første gang innført en grense for å få fri rettshjelp i Norge. Grensen var på kr 200 i årsinntekt og var kun tilgjengelig for personer med svært lave inntekter. På denne tiden var det ikke vanlig med fri rettshjelp i mange land, så dette var en stor fremgang for rettsikkerheten i Norge.

Grensen ble økt i 1960 til kr 1000 i årsinntekt, og i 1981 ble den økt til kr 25 000. Dette var en betydelig økning, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen vært like stor. I 2022 er grensen for å få fri rettshjelp kr 250 000 i årsinntekt for enslige og kr 375 000 for ektefeller/samboere. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere grenser.

Økningen i grensene for å få fri rettshjelp kan sammenlignes med konsumprisindeksen for å se om den reelle verdien av grensene har økt eller sunket over tid. Konsumprisindeksen tar hensyn til prisnivået på varer og tjenester og gir en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg over tid. Ved å se på endringen i grensene for fri rettshjelp i forhold til konsumprisindeksen, kan man få en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg.

Siden 1939 har konsumprisindeksen økt med over 2300 prosent. I samme periode har grensen for fri rettshjelp økt med over 1200 prosent. Selv om økningen har vært betydelig, har den ikke holdt tritt med økningen i konsumprisindeksen. Dette betyr at selv om grensene for fri rettshjelp har økt i nominelle tall, har de ikke økt like mye i reelle termer.

Selv om grensene for fri rettshjelp ikke alltid har holdt tritt med inflasjonen, er det viktig å huske på at fri rettshjelp fortsatt er en viktig del av rettssystemet. Den gir en mulighet for de som ikke har økonomiske ressurser til å få tilgang til juridisk hjelp og sikrer at alle har lik tilgang til rettferdighet. Det er derfor viktig å fortsette å overvåke grensene og justere dem i takt med inflasjonen for å sikre at de fortsatt gir like muligheter for alle.

Fra og med 01.01.2023 er grensen nok en gang hevet. denne gangen til 350.000 som er en betydelig økning nok en gang.

Fri rettshjelp dekker ikke idømte sakskostnader

dekker fri rettshjelp idømte sakskostnader?

Fri rettshjelp er et fantastisk tiltak som gir alle borgere muligheten til å forsvare seg rettslig uavhengig av deres økonomiske situasjon. Dessverre har dette systemet også sine begrensninger, og en av disse er at det ikke dekker idømte sakskostnader.

Dette betyr at selv om du har fri rettshjelp og vinner saken, kan du fortsatt bli pålagt å betale en betydelig sum til motparten for deres sakskostnader. Hvis du taper saken, vil du også måtte betale dine egne sakskostnader og motpartens kostnader. Dette kan føre til at du blir påført en økonomisk byrde som kan være svært vanskelig å håndtere.

Det er verdt å merke seg at det å tape en sak og bli pålagt å betale sakskostnader ikke alltid er en konsekvens av at du har hatt en dårlig sak. Ofte kan det være andre faktorer som spiller inn, som for eksempel at motparten har mer ressurser og derfor har råd til å føre en mer omfattende sak.

Det er viktig å være klar over denne risikoen når du engasjerer deg i en rettssak, selv om du har fri rettshjelp. Det kan være lurt å vurdere alternative løsninger, som for eksempel å inngå en avtale med motparten før saken går til retten, eller å bruke alternative konfliktløsningsmetoder som for eksempel mekling eller forhandling.

I tillegg kan det være lurt å søke råd fra en advokat selv om du har fri rettshjelp. En erfaren advokat kan gi deg råd om hvilke strategier som vil øke sjansene for at du vinner saken, og kan også gi deg råd om hvordan du kan begrense risikoen for å pådra deg store sakskostnader hvis du skulle tape.

Alt i alt er fri rettshjelp et viktig tiltak som gir alle borgere rettferdig tilgang til rettssystemet. Men det er viktig å være klar over at det ikke dekker idømte sakskostnader, og å ta hensyn til denne risikoen når du vurderer å ta en sak til retten.

Litt koster det

fri rettshjelp: hva må jeg betale selv?

Fri rettshjelp og kanskje mest fri sakførsel medfører ofte en del kostnader for klienten selv om man får innvilget fri sakførsel. Som ved forsikring er det en egenandel i mange saker. Dette gjelder de behovsprøvde sakene og de som har en inntekt på over 100.000 brutto i året. Ettersom all inntekt som er skattbar, også NAV-støtte, teller med, vil de fleste måtte betale en egenandel.

I tillegg kommer at bostedsforbeholdet ofte ikke er opphevet. Det vil si at dersom du velger en advokat et annet sted enn der saken går (og som regel et annet sted enn der du selv bor) så må du regne med å bli fakturert noe for advokatens reiseutgifter. Hvor mye dette er avhenger av hva du og advokaten blir enige om på forhånd. Noen advokater fakturerer full timepris på reise, noen fakturerer statens reisesatser (halv salærsats), mens andre fakturerer en fastpris som dekker reisen, opphold, kost osv. Det er alltid lurt å diskutere prisene på forhånd sånn at du vet at du vil klare med regningen som kommer. Spør gjerne også når du vil bli fakturert.

Lurer du på hva vi tar i tillegg til fri rettshjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Ring oss