advokat fri rettshjelp

Hvordan forholde seg til avslag på fri rettshjelp?

av
Hvordan forholde seg til avslag på fri rettshjelp?

Det å søke om fri rettshjelp kan være en viktig del av å få tilgang til rettferdighet og likebehandling i en juridisk sak. Men hva skjer når en person søker om fri rettshjelp og får avslag? Dette kan være en vanskelig situasjon å håndtere, spesielt når saken betyr mye for den som søker. Her er fem gode råd til hvordan man kan håndtere avslaget på fri rettshjelp:

  1. Ta deg tid til å vurdere andre alternativer Selv om det er skuffende å få avslag på fri rettshjelp, betyr det ikke at saken må legges på hylla. Det finnes andre alternativer til å finansiere en juridisk sak, som for eksempel å søke om en betalingsavtale med advokaten eller å undersøke om det finnes andre støtteordninger tilgjengelig.
  2. Søk juridisk hjelp uavhengig av avslaget på fri rettshjelp Selv om du ikke får fri rettshjelp, betyr det ikke at du ikke kan søke juridisk hjelp. Advokater og juridiske rådgivere kan gi deg verdifulle råd og veiledning for hvordan du kan håndtere saken videre.
  3. Søk støtte fra organisasjoner og interessegrupper Det finnes en rekke organisasjoner og interessegrupper som kan tilby støtte og veiledning til personer som har fått avslag på fri rettshjelp. Disse organisasjonene kan også hjelpe deg med å finne andre måter å finansiere saken på, eller gi deg informasjon om andre støtteordninger.
  4. Vær åpen og ærlig om situasjonen Dersom du har fått avslag på fri rettshjelp, kan det være lurt å være åpen og ærlig om situasjonen. Dette kan innebære å fortelle venner og familie om hva som har skjedd, eller å søke støtte fra kolleger eller andre i ditt nettverk. Å ha støtte fra mennesker som bryr seg om deg, kan være en stor hjelp i en vanskelig situasjon.
  5. Prøv å ikke la avslaget på fri rettshjelp hindre deg i å kjempe for rettferdighet Det er lett å føle seg motløs når man får avslag på fri rettshjelp. Men det er viktig å huske at dette ikke betyr at du ikke har rett til å kjempe for rettferdighet. Prøv å ikke la avslaget hindre deg i å fortsette å kjempe for dine rettigheter. Det finnes alltid andre måter å få tilgang til rettferdighet på, og det kan være verdt å undersøke alternative løsninger.

Rettshjelploven § 20: Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

av
Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

Rettshjelploven er en viktig lov som har til formål å sikre at alle har tilgang til nødvendig rettshjelp uavhengig av økonomiske forhold. En av bestemmelsene i rettshjelploven som er spesielt relevant i ekteskaps- og familiesaker er § 20, som gir domstolen mulighet til å oppnevne en prosessfullmektig for en saksøkt som ikke har gitt tilsvar eller som er uteblitt fra hovedforhandlingen.

Oppnevning av prosessfullmektig kan skje dersom domstolen finner det nødvendig. Dette kan være tilfellet dersom saksøkte ikke har gitt tilsvar i saken eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. I slike tilfeller kan det være behov for å oppnevne en prosessfullmektig for å sikre at saksøkte får en rettferdig behandling av saken.

Det er viktig å merke seg at oppnevning av prosessfullmektig kan skje selv om saksøkte ikke oppfyller de økonomiske vilkårene i § 16 i rettshjelploven. Dette betyr at selv om saksøkte ikke har økonomiske ressurser til å betale for en prosessfullmektig, kan domstolen likevel oppnevne en for å sikre en rettferdig behandling av saken.

Saksøkte vil imidlertid være ansvarlig for å erstatte det offentliges utlegg til prosessfullmektigen. Dette betyr at saksøkte må betale tilbake utgiftene som er pådratt i forbindelse med oppnevningen av prosessfullmektigen. Beløpet som må betales tilbake vil være et tvangsgrunnlag for utlegg, noe som betyr at det kan kreves inn med tvang dersom saksøkte ikke betaler frivillig.

Oppnevning av en prosessfullmektig kan være svært nyttig i ekteskaps- og familiesaker der saksøkte ikke har gitt tilsvar eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. Dette vil bidra til å sikre en rettferdig behandling av saken og at alle parter får en reell mulighet til å fremme sin sak. Samtidig må saksøkte være klar over at det vil påløpe kostnader i forbindelse med oppnevning av en prosessfullmektig, og at disse kostnadene vil være tvangsgrunnlag for utlegg dersom de ikke betales tilbake frivillig.

Historien om fri rettshjelp i Norge

av
Historien om fri rettshjelp i Norge

Historien om fri rettshjelp i Norge går tilbake til 1950-tallet. Den gang var det vanlig at bare de med store inntekter hadde råd til å engasjere advokat, mens resten av befolkningen stod uten mulighet for å få juridisk hjelp i saker der de hadde behov for det. Dette førte til ulikheter i rettspleien og en situasjon der de med minst ressurser hadde minst rettssikkerhet.

Som en løsning på dette problemet ble det i 1953 vedtatt en lov om fri rettshjelp. Loven innebar at personer med begrensede økonomiske midler kunne søke om fri rettshjelp, og på den måten få dekket advokathonoraret sitt.

Siden innføringen av loven om fri rettshjelp har det vært flere problemstillinger knyttet til ordningen. En av de største problemstillingene har vært spørsmålet om hvor grensen for å få fri rettshjelp skal ligge. I utgangspunktet er det økonomiske kriterier som avgjør om man har rett til fri rettshjelp, men det har vært uenighet om hvor grensen skal settes. Noen har ment at ordningen burde utvides til å omfatte flere, mens andre har ment at den bør snevres inn for å spare kostnader.

En annen utfordring har vært at mange som faktisk har rett til fri rettshjelp ikke kjenner til ordningen, eller ikke vet hvordan de skal gå frem for å få hjelpen de har krav på. Dette har ført til at mange har måttet klare seg uten juridisk hjelp, selv om de hadde hatt rett til det.

I tillegg har det vært kritikk mot at honoraret som advokatene får når de bistår klienter med fri rettshjelp, er så lavt at mange advokater kvier seg for å ta slike oppdrag. Dette har ført til at mange som har rett til fri rettshjelp likevel ikke får den hjelpen de har krav på.

Tross disse utfordringene har loven om fri rettshjelp vært en viktig ordning for å sikre rettssikkerheten for alle i samfunnet. Det er viktig at ordningen videreføres og forbedres der det er behov for det, slik at alle har like muligheter til å få den juridiske hjelpen de har behov for.

Fri rettshjelp – rett til å få advokatutgifter dekket ved søknad om voldsoffererstatning

av
Fri rettshjelp – rett til å få advokatutgifter dekket ved søknad om voldsoffererstatning

Å være offer for en kriminell handling kan ha store konsekvenser både fysisk og psykisk. Som offer har man i Norge rett til å søke om voldsoffererstatning for å få økonomisk kompensasjon for skader og tap som følge av handlingen. Dette kan inkludere erstatning for økonomisk tap, tapt arbeidsinntekt, utgifter til lege, medisiner og terapi, og ikke minst – advokatutgifter.

Advokatutgifter kan være en stor utgiftspost for mange som søker voldsoffererstatning. Heldigvis har man i Norge rett til fri rettshjelp, som er en ordning som gir rett til gratis advokatbistand eller økonomisk støtte til å betale for en advokat. Dette gjelder også for saker om voldsoffererstatning.

For å få dekket advokatutgifter ved søknad om voldsoffererstatning, må man dokumentere de nødvendige utgiftene og sende inn en spesifisert timeliste fra advokaten man har benyttet seg av. Det er viktig å presisere om utbetalingen skal gå til ens egen konto eller til advokatens konto. Hvis man ikke sender inn en spesifisert timeliste, kan man risikere å ikke få dekket advokatutgiftene.

Hvis man har hatt bistandsadvokat i forbindelse med straffesaken, vil advokatutgiftene bli dekket av bistandsadvokatordningen, selv om saken er avsluttet og det har gått lang tid siden saken ble avsluttet. I slike tilfeller vil ikke voldsoffererstatningsordningen dekke kostnadene for advokaten.

Det er viktig å merke seg at fri rettshjelp ikke omfatter bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på andre måter. Dette betyr at fri rettshjelp kun er en subsidiær dekning av utgifter etter voldsoffererstatningsloven og forvaltningsloven. Hvis man har fått innvilget fri rettshjelp i forbindelse med søknaden om voldsoffererstatning, vil man måtte tilbakebetale det beløpet som er utbetalt som fri rettshjelp når man får tilkjent erstatning for utgiftene etter voldsoffererstatningsordningen.

I tillegg til å ha rett til å få dekket advokatutgifter ved søknad om voldsoffererstatning, har man også rett til å søke om fri rettshjelp hos Statsforvalteren i sitt fylke. Det er viktig å merke seg at dette ikke er en del av voldsoffererstatningsordningen, og at man må søke om fri rettshjelp på egen hånd.

Fri rettshjelp dekker ikke idømte sakskostnader

av
dekker fri rettshjelp idømte sakskostnader?

Fri rettshjelp er et fantastisk tiltak som gir alle borgere muligheten til å forsvare seg rettslig uavhengig av deres økonomiske situasjon. Dessverre har dette systemet også sine begrensninger, og en av disse er at det ikke dekker idømte sakskostnader.

Dette betyr at selv om du har fri rettshjelp og vinner saken, kan du fortsatt bli pålagt å betale en betydelig sum til motparten for deres sakskostnader. Hvis du taper saken, vil du også måtte betale dine egne sakskostnader og motpartens kostnader. Dette kan føre til at du blir påført en økonomisk byrde som kan være svært vanskelig å håndtere.

Det er verdt å merke seg at det å tape en sak og bli pålagt å betale sakskostnader ikke alltid er en konsekvens av at du har hatt en dårlig sak. Ofte kan det være andre faktorer som spiller inn, som for eksempel at motparten har mer ressurser og derfor har råd til å føre en mer omfattende sak.

Det er viktig å være klar over denne risikoen når du engasjerer deg i en rettssak, selv om du har fri rettshjelp. Det kan være lurt å vurdere alternative løsninger, som for eksempel å inngå en avtale med motparten før saken går til retten, eller å bruke alternative konfliktløsningsmetoder som for eksempel mekling eller forhandling.

I tillegg kan det være lurt å søke råd fra en advokat selv om du har fri rettshjelp. En erfaren advokat kan gi deg råd om hvilke strategier som vil øke sjansene for at du vinner saken, og kan også gi deg råd om hvordan du kan begrense risikoen for å pådra deg store sakskostnader hvis du skulle tape.

Alt i alt er fri rettshjelp et viktig tiltak som gir alle borgere rettferdig tilgang til rettssystemet. Men det er viktig å være klar over at det ikke dekker idømte sakskostnader, og å ta hensyn til denne risikoen når du vurderer å ta en sak til retten.

Fri sakførsel i forskrift til lov om fri rettshjelp

av
Fri sakførsel i forskrift til lov om fri rettshjelp advokat

Forskrift til lov om fri rettshjelp har en viktig funksjon i det norske rettssystemet, da den sikrer at alle har lik tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomisk situasjon. Kapittel 4 i forskriften omhandler saker om fri sakførsel, og gir en oversikt over hvilke saker som kan innvilges fri sakførsel, samt vilkårene som må oppfylles for å få innvilget slik støtte.

En av de viktigste bestemmelsene i kapittel 4 er § 4-1, som fastsetter hvilke saker som kan innvilges fri sakførsel av den retten eller det forvaltningsorganet som behandler saken. Dette gjelder blant annet saker som faller inn under rettshjelpsloven § 16 første og annet ledd, samt saker etter § 17 og § 18. Det er viktig å merke seg at det er opp til den enkelte rett eller forvaltningsorgan å avgjøre om fri sakførsel skal innvilges, og det vil være en konkret vurdering i hver enkelt sak.

En annen viktig bestemmelse i kapittel 4 er § 4-5, som gir mulighet for å utvide en bevilling til fri sakførsel hvis faktisk samlet timeforbruk overstiger fastsatt stykkpris med mer enn 50%, og det foreligger særlige omstendigheter som begrunner en slik timebruk. Dette gir en ekstra beskyttelse for de som trenger mer omfattende juridisk hjelp enn det som er fastsatt i stykkprisene.

En tredje relevant bestemmelse er § 4-7, som fastsetter at søknader om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr må sendes inn via en elektronisk skjemaløsning fastsatt av Statsforvalterens fellestjenester. Dette gjør søknadsprosessen enklere og mer effektiv for både klienter og de som behandler sakene.

Det er viktig å merke seg at kapittel 4 kun omhandler saker om fri sakførsel, og det finnes andre bestemmelser i forskriften som gjelder for andre typer rettshjelp. Forskriften er derfor en viktig kilde til informasjon for de som trenger juridisk hjelp, og det er viktig å ha kunnskap om hvilke rettigheter man har når man befinner seg i en rettssak.

I sum gir kapittel 4 i forskrift til lov om fri rettshjelp en oversikt over hvilke saker som kan innvilges fri sakførsel, og hvilke vilkår som må oppfylles for å få slik støtte. Det er viktig å være oppmerksom på disse bestemmelsene når man søker om fri sakførsel, og å sørge for å følge de nødvendige prosedyrene og kravene som er fastsatt i forskriften.

Alternativer til fri rettshjelp | Forsikring

av
Har du forsikring som dekker rettshjelpen?

Selv om du ikke fyller vilkårene til fri rettshjelp (økonomiske eller sakstype) så kan det hende du har ordninger gjennom ditt fagforbund eller forsikringsselskap som dekker dine advokatutgifter. Vær oppmerksom på at selv om forsikringsselskapet har egne jurister så bestemmer du fritt hvem du velger som advokat. Du bør velge så tidlig som mulig i prosessen hvem du skal anvende som advokat. Saker om mangler ved hussalg eller huskjøp (saker etter avhendingsloven eller bustadoppføringsloven) er ofte dekket av din forsikring og det vil være lurt å sjekke med dem før du innleder samarbeid med en advokat. Det tilkommer vanligvis en egenandel ved bruk av forsikring, men ikke alltid.

Ring oss