advokat fri rettshjelp

Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

av
Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

Fri rettshjelp er et viktig prinsipp i rettssystemet og sikrer at alle har tilgang til rettferdig behandling i retten, uavhengig av deres økonomiske situasjon. I Norge har det vært grenser for hvem som har hatt rett til fri rettshjelp gjennom historien. Disse grensene har blitt hevet flere ganger, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen alltid vært like stor.

I 1939 ble det første gang innført en grense for å få fri rettshjelp i Norge. Grensen var på kr 200 i årsinntekt og var kun tilgjengelig for personer med svært lave inntekter. På denne tiden var det ikke vanlig med fri rettshjelp i mange land, så dette var en stor fremgang for rettsikkerheten i Norge.

Grensen ble økt i 1960 til kr 1000 i årsinntekt, og i 1981 ble den økt til kr 25 000. Dette var en betydelig økning, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen vært like stor. I 2022 er grensen for å få fri rettshjelp kr 250 000 i årsinntekt for enslige og kr 375 000 for ektefeller/samboere. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere grenser.

Økningen i grensene for å få fri rettshjelp kan sammenlignes med konsumprisindeksen for å se om den reelle verdien av grensene har økt eller sunket over tid. Konsumprisindeksen tar hensyn til prisnivået på varer og tjenester og gir en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg over tid. Ved å se på endringen i grensene for fri rettshjelp i forhold til konsumprisindeksen, kan man få en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg.

Siden 1939 har konsumprisindeksen økt med over 2300 prosent. I samme periode har grensen for fri rettshjelp økt med over 1200 prosent. Selv om økningen har vært betydelig, har den ikke holdt tritt med økningen i konsumprisindeksen. Dette betyr at selv om grensene for fri rettshjelp har økt i nominelle tall, har de ikke økt like mye i reelle termer.

Selv om grensene for fri rettshjelp ikke alltid har holdt tritt med inflasjonen, er det viktig å huske på at fri rettshjelp fortsatt er en viktig del av rettssystemet. Den gir en mulighet for de som ikke har økonomiske ressurser til å få tilgang til juridisk hjelp og sikrer at alle har lik tilgang til rettferdighet. Det er derfor viktig å fortsette å overvåke grensene og justere dem i takt med inflasjonen for å sikre at de fortsatt gir like muligheter for alle.

Fra og med 01.01.2023 er grensen nok en gang hevet. denne gangen til 350.000 som er en betydelig økning nok en gang.

Hva er formålet med rettshjelploven?

av
rettshjelploven, formålsbestemmelse, juridisk bistand, økonomisk evne, fri rettshjelp, personlig betydning, velferdsmessig, nødvendige utgifter, advokatkostnader, rettshjelpordning, tilgjengelighet, økonomisk sårbare, sakstyper, Ot.prp. nr. 91 (2003-2004), Innst. O. nr. 43 (2004-2005), nødvendig juridisk støtte, aktuelle tvister, lovens subsidiære karakter, advokatvalg, bytte advokat, merkostnader, salærforskriften, Justis- og beredskapsdepartementet, veileder, tolkning av bestemmelser, dekning av utgifter, rettshjelpstiltak, personlig situasjon, juridisk rådgivning, fri rettshjelpskrav, rettshjelpartikkel, advokathjelp.

Formålet med rettshjelplovens første ledd er klart: det er å tilby nødvendig bistand til de som ikke har økonomisk kapasitet til å dekke kostnadene knyttet til juridisk rådgivning. Denne bestemmelsen legger vekt på rettshjelpordningens primære formål, nemlig å sikre tilgjengelighet til juridisk støtte for de som er økonomisk sårbare. Men hva innebærer egentlig denne formålsbestemmelsen?

For det første bør det bemerkes at rettshjelploven søker å begrense dekningen til saker av betydelig personlig og velferdsmessig betydning. Det betyr at kun de sakene som direkte berører den enkeltes velferd og personlige situasjon i stor grad skal være omfattet av rettshjelpordningen. For nærmere innsikt i dette, kan man henvise til Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) side 8 flg. og Innst. O. nr. 43 (2004-2005) side 2.

En avgjørende faktor i denne sammenhengen er nødvendigheten av juridisk bistand. Rettshjelpordningen er til for å fylle gapet der en person ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser uten juridisk støtte. Dette betyr at dersom en søker er i stand til å håndtere sine egne anliggender, vil rettshjelp ikke være aktuelt. Videre er det kun aktuelle tvister eller krav som vil bli vurdert for dekning under rettshjelpordningen. Generell rådgivning eller fremtidige potensielle problemstillinger faller ikke inn under denne ordningen.

Det fremgår også av formålsbestemmelsen at saker som kan dekkes av andre tilgjengelige ordninger eller der advokatkostnader kan dekkes på annen måte, ikke vil bli ansett som nødvendige for rettshjelpstiltaket. For ytterligere innsikt i dette spørsmålet, kan man studere punkt 3 om lovens subsidiære karakter.

Videre kan man utlede fra formålsbestemmelsen at det normalt sett ikke vil bli vurdert som nødvendig å dekke kostnadene for mer enn én advokat i en enkelt sak. Personer som har krav på fri rettshjelp har frihet til å velge sin egen advokat, og de kan til og med bytte advokat underveis i saken. Likevel dekkes ikke eventuelle merkostnader ved slike bytter av det offentlige, i henhold til salærforskriften § 12 med kommentarer fra Justis- og beredskapsdepartementets veileder datert 1. januar 2020, samt rundskrivets pkt. 2.10.

Viktigst av alt, formålsbestemmelsen gir en veiledende retning for tolkningen av alle bestemmelser i loven, spesielt når det gjelder spørsmål om omfanget og dekningen av utgifter. Den setter kursen for rettshjelpordningens mål og bidrar til å sikre at rettshjelp blir tilgjengelig for dem som trenger det mest.

Rettshjelploven § 28: Tilgang til opplysninger i Folkeregisteret

av
Rettshjelploven § 28: Tilgang til opplysninger i Folkeregisteret - advokat

Rettshjelp er en grunnleggende rettighet for alle borgere, uavhengig av deres økonomiske situasjon. Fri rettshjelp, som tilbys av staten, er spesielt viktig for de som ikke har råd til å betale for juridisk bistand selv. For å kunne ta stilling til om en person har rett til fri rettshjelp, kreves det opplysninger om søkerens økonomiske situasjon og sivilstatus. Disse opplysningene kan innhentes fra Folkeregisteret i henhold til Rettshjelploven § 28.

Statsforvalteren og Statens sivilrettsforvaltning har tilgang til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten å bryte taushetsplikten. Dette gjelder opplysninger som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter Rettshjelploven. Slik tilgang er viktig for å sikre at rettshjelpen blir gitt til dem som faktisk har behov for det.

Opplysninger om søkerens sivilstatus er avgjørende for å avgjøre om de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp er oppfylt. Det er ulike inntektsgrenser etter rettshjelpsordningen avhengig av om søkeren er enslig eller har samboer/ektefelle. Det er også viktig å ha opplysninger om eventuelle barn, da dette kan være relevant for spørsmålet om det kan dispenseres fra de økonomiske vilkårene. Dersom søkeren forsørger barn, vil det kunne dispenseres fra en inntektsoverskridelse på inntil kr 20.000. For personer som ikke forsørger barn, vil det også kunne dispenseres fra en inntektsoverskridelse på inntil kr 20.000, men det må da sannsynliggjøres at det vil medgå juridisk bistand utover 12 timer.

Opplysninger om søkerens sivilstatus og eventuelle barn og deres bosted vil derfor regelmessig være av avgjørende betydning for om søkeren får innvilget fri rettshjelp eller ikke. Tilgang til disse opplysningene er derfor nødvendig for å kunne treffe riktig avgjørelse.

Det er viktig å merke seg at opplysningene som innhentes fra Folkeregisteret kun kan brukes til utredning og produksjon av statistikk i henhold til Rettshjelploven. Personvernet og taushetsplikten til Folkeregisteret blir dermed ivaretatt.

Oppsummeringsvis er Rettshjelploven § 28 viktig for å sikre at personer som har behov for fri rettshjelp, får det de har krav på. Tilgang til opplysninger om søkerens sivilstatus og eventuelle barn og deres bosted er nødvendig for å kunne treffe riktig avgjørelse. Innhenting av opplysningene fra Folkeregisteret ivaretar personvernet og taushetsplikten til Folkeregisteret

Tilskudd til Spesialiserte Rettshjelptiltak

av
tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, organisatorisk rettshjelp, rettferdighet for sårbare grupper, målrettet juridisk bistand, rettshjelp for vanskeligstilte, rettspolitisk påvirkning, søknadsbasert rettshjelp, rettighetsorientert arbeid, tilgjengelig juridisk hjelp, Sivilrettsforvaltningens rolle, rettferdighetssikring, sårbare individer og juridisk bistand, samfunnsrettferdighet, økonomisk tilskudd til rettshjelp, organisasjoner for særskilte grupper, rettslig veiledning, rettighetsbasert tilnærming, juridisk beskyttelse, rettferdig rettssystem, målrettet rettshjelp, juridisk hjelp for sårbare, tilskuddsordning og rettferdighet, rettssystemets tilgjengelighet, rettssikkerhet for sårbare, rettshjelp og advokat, sosial rettferdighet, rettshjelptiltak og sårbarhet, organisasjoner for rettferdighet, juridisk støtte for utsatte grupper.

Organisasjoner som gir rettshjelp til spesielt sårbare grupper og individer i ekstra utfordrende situasjoner, har muligheten til å søke om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Dette tilskuddet kan brukes både til juridisk bistand for de som faller inn under målgruppen og til arbeid med rettspolitikk som er rettet mot målgruppen. Ordningen er åpen og basert på søknad, og ansvaret for ordningen ligger hos Sivilrettsforvaltningen.

Formålet med tilskuddet til spesielle rettshjelptiltak er å skape kostnadseffektive rettshjelptjenester som er skreddersydd for de mest sårbare gruppene og individene i kritiske situasjoner. Målet er å senke terskelen for å søke juridisk hjelp, da det ofte kan oppfattes som høyt for denne gruppen.

Tilskuddet dekker både juridisk bistand for de som er en del av målgruppen og rettspolitisk arbeid som er rettet mot denne målgruppen. Ordningen er åpen og basert på søknad, og ble offisielt fastsatt som en forskrift i desember 2020.

Fristen for å søke om tilskudd for året 2023 utløp den 1. desember 2022.

Søknader med nødvendige vedlegg kan sendes til post@sivilrett.no. Vennligst merk e-posten med “Søknad om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak”.

For mer informasjon om hva søknaden skal inneholde, henviser vi til § 6 i forskriften om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

De som mottar tilskudd må årlig rapportere i samsvar med krav og frister angitt i tilskuddsbrevene fra Sivilrettsforvaltningen.

Fristen for å rapportere er satt til 1. april hvert år.

I tråd med statens økonomiregelverk er det et krav at tilskuddsordninger skal evalueres for å vurdere om midlene tildelt av Stortinget oppnår målene for ordningen. Oxford Research har evaluert og utarbeidet en rapport om tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak. Denne rapporten gir en inngående analyse av hvordan ordningen fungerer og dens innvirkning.

Stykkpriser i fritt rettsrådssaker – En oversikt over satser og betingelser

av
fritt rettsrådssaker, stykkpris, juridisk bistand, utlendingssaker, asylsaker, familiesaker, vernepliktige, voldsofre, erstatning, foreldreansvar, daglig omsorg, samværsrett, personskade, tap av forsørger, oppsigelse, utkastelse, bolig, arbeidsforhold, voldsoffererstatning, klagesaker, rettshjelp, salærfastsettelse, fylkesmannen, søknad om utvidelse, timeforbruk, rettshjelpsloven


I fritt rettsrådssaker er det ulike satser for juridisk bistand avhengig av sakstypen. La oss se nærmere på noen av disse satsene:

I utlendingssaker er det separate stykkpriser for søknad, klage og personlig fremmøte i Utlendingsnemnda. Arbeidet for utlendingsnemnda inkluderer forberedende arbeid, møtet i nemnda og eventuelt etterarbeid. Imidlertid er utformingen av selve klagen honorert med en egen stykkpris.

Stykkprisen for asylsaker gjelder for hele familien under ett, uavhengig av om det er ett eller flere familiemedlemmer som søker asyl på selvstendig grunnlag. I familiesaker utvides stykkprisen med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Samboere defineres som to parter, også av samme kjønn, som har bodd sammen i et fast etablert samboerforhold i minst to år og har intensjon om å fortsette samlivet. Det er også et krav om at ingen av partene er gift. Barn over 18 år betraktes som selvstendige søkere, og bistand til hvert av disse barna honoreres med én stykkpris per barn.

Det er viktig å merke seg at stykkprisforskriften ikke gjelder for begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak eller når en utlending som har søkt asyl, klager på å ha fått innvilget arbeids- eller oppholdstillatelse.

Ved utarbeidelse av salæroppgaven må det redegjøres for det faktiske arbeidet som er utført og tidspunktet for dette. Fra og med desember 2005 vil tildelingsbrevet fra Utlendingsdirektoratet (UDI) angi hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften saken skal honoreres etter. I familiesaker skal tildelingsbrevet legges ved for alle familiemedlemmer, og i utvisningssaker skal UDIs varsel om utvisning vedlegges.

For vernepliktige i førstegangstjeneste gjelder det egne stykkpriser i saker som nevnt i rettshjelpsloven. Bistanden betales med den stykkprisen som gjelder for det aktuelle saksområdet.

I saker som gjelder vurdering av forhold av betydning for anmeldelse, er timebruken ofte mer enn dobbelt så høy som stykkprisen. Derfor kan unntaksregelen for skjønnsmessig fastsettelse komme til anvendelse i disse sakene.

Felleseieskifte eller økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfelleskap honoreres med en stykkpris. I saker som omhandler foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett, må det vurderes konkret om bistanden skal regnes som ett eller flere rettsråd. For andre familiesaker som ikke faller inn under spesifikke kategorier, betales det en egen stykkpris.

Erstatningssaker ved personskade eller tap av forsørger belønnes med en stykkpris i henhold til rettshjelpsloven. Det samme gjelder saker om oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietaker bebor.

Stykkprisene kan variere avhengig av sakstypen og omfanget av bistanden. Dersom det faktiske timeforbruket overskrider det dobbelte av det timeforbruket som er grunnlaget for stykkprisen, eller det oppstår behov for ytterligere bistand senere i samme sak, kan det søkes om utvidelse av fritt rettsråd hos fylkesmannen.

Disse opplysningene er avgjørende for at salærfastsettende myndighet, som fylkesmannen, skal kunne vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte. Det er også et krav for at salæroppgaven skal kunne honoreres.

Utforsking av klageprosessen

av
klageprosessen, rettslig klage, ankebeslutninger, rettshåndhevelse, rettighetssikring, klagefrist, Sivilrettsforvaltningen, klageinstans, rettslige avgjørelser, rettssystemet, rettshjelpssøknader, domstolsavgjørelser, rettslige justeringer, rettslig innsikt, rettslig veiledning, klage på statsforvaltaren, rettslig endring, rettshjelpssaker, klage og rettferdighet, overordnet domstol, Lovdata-abonnement, rettshjelp og klage, juridisk klageprosess, klage på beslutninger, rettslige trinn, rettshjelp og anke, rettssystemets kompleksitet, klageprosedyre, klage på avgjørelser, klage på rettshjelpssaker, advokatbistand ved klage. Fri rettshjelp i Mosjøen

Hvis du befinner deg i en situasjon hvor du ønsker å klage på en avgjørelse truffet av statsforvaltaren, er det viktig å forstå prosessen som ligger foran deg. Klagen skal sendes til den samme instansen som har håndtert din rettshjelpssøknad. Det er verdt å merke seg at klagefristen er tre uker fra tidspunktet beslutningen ble levert til deg. Statsforvaltaren vil deretter formidle klagen videre til Sivilrettsforvaltningen, som fungerer som klageinstans for beslutninger fattet av statsforvalterne, Barneverns- og helsenemnda for barnevern og sosiale saker, samt kontrollkommisjonene for psykisk helsevern.

Når det gjelder situasjoner hvor din rettshjelpssøknad er vurdert av en domstol, kommer ankeprosessen til spill. En anke over domstolens avgjørelse blir behandlet av en overordnet domstol. Din anke sendes til den samme domstolen som håndterte din rettshjelpssak. Vær oppmerksom på at ankefristen er en måned.

I takt med rettssystemets gang, er det rimelig å ha en forventning om en viss tidsramme for klageprosessen. Som en generell tommelfingerregel kan man forvente at klagen din vil bli besvart i løpet av 6-8 uker etter at den er mottatt av Sivilrettsforvaltningen.

Det er viktig å vite at noen av vedtakene som tas i Sivilrettsforvaltningen blir anonymisert og delt med Lovdata for publisering. Men vær klar over at tilgang til disse vedtakene krever et abonnement hos Lovdata. På denne måten blir rettslige vedtak tilgjengelige for de som søker ytterligere innsikt i klageprosessen og dens utfall.

Veien til juridisk støtte: Hvordan sende søknad

av
søknad om fri rettshjelp, fri sakførsel, juridisk støtte, innsending av søknad, rettshjelpssøknad, statsforvalteren, prioriteringsnivå, rettshjelpsprosessen, advokathjelp, rettssystemet, inntekts- og formuesgrenser, fri rettshjelp i Norge, søknadsgodkjenning, juridiske beslutninger, rettshjelpeloven, rettshjelpssak, søknadsskjema, rettssaker, domstolprosessen, søknad om juridisk bistand, rettshjelpssystemet, søknad om fri sakførsel, Oslo og Viken, søknad om fritt rettsråd, søknad om rettshjelp, søknadsprosedyre, søknad om juridisk hjelp, rettssikkerhet, søknad om advokatbistand, rettshjelp i utlandet, rettshjelp og rettigheter.

Hvordan du sender inn en søknad om fritt rettsråd avhenger av prioriteringsnivået til saken din. I de fleste tilfeller kan advokater eller rettshjelpere selv godkjenne søknader om fritt rettsråd dersom inntekts- og formuesgrensene er oppfylt. Her trenger du ikke å involvere statsforvalteren i prosessen. Det er likevel viktig å merke seg at søknader om fri rettshjelp til saker i utlandet alltid skal sendes til statsforvalteren i Oslo og Viken.

I situasjoner der saken skal behandles av domstolene, er prosessen litt annerledes. For prioriterte områder i henhold til rettshjelpeloven § 16, enten første eller andre ledd, sender du søknaden om fri sakførsel direkte til den domstolen som skal behandle din sak. Når det kommer til saker som ikke er prioritert etter rettshjelpeloven § 16 tredje ledd, blir søknadene om fri sakførsel sendt til statsforvalteren, parallelt med søknader om fritt rettsråd.

En forståelse av hvem som skal motta din søknad og hvordan du går frem, er essensielt for å sikre en sømløs og effektiv behandling. Dette aspektet av rettshjelp er en bro mellom dine rettigheter og de som har makt til å bistå deg. For å lykkes i å sende en søknad om rettshjelp er det viktig å forstå både hva slags rettshjelp du trenger og hvilke trinn som skal følges i søknadsprosessen.

Ventetid, forsinkelser og pauser i rettsmøter ifølge Stykkprisforskriften § 4

av
Stykkprisforskriften, Rettsmøte, Ventetid, Forsinkelse, Pause, Beregning av stykkpris, Salærforskriften, Fraværsgodtgjørelse, Beregningsgrunnlag, Rettsdagen, Inntektsgivende arbeid, Opphold i rettsmøtet, Forskriften § 6-10, Rettstimer, Kortere varighet, Lengre varighet, Advokat, Dommer, Klient, Rettsboken, Spesielle tilfeller, Salærforskriften § 2, Forskriften § 6 første ledd nr. 2, Lovdata, Rettsforhandling

Forståelse av Stykkprisforskriften § 4 er viktig for å håndtere ventetid, forsinkelser og pauser i sammenheng med rettsmøter. Forskriften er klar: Forsinkelser og ventetid før et rettsmøte i en sak som blir betalt etter forskriftens §§ 6-10, utgjør ikke et grunnlag for beregning av stykkpris. Dette gjelder også pauser under rettsmøtet som ikke er av kortere varighet.

Forsinkelser, ventetid eller pauser som er så langvarige at det ikke er rimelig å forvente at advokaten går tilbake til kontoret for å påbegynne annet inntektsgivende arbeid, blir betalt etter Salærforskriften § 8.

Forsinkelser og ventetid før rettsmøter skal trekkes fra beregningsgrunnlaget for stykkprisen, og skal honoreres i henhold til reglene i Salærforskriften. Kun pauser og ventetid av kortere varighet blir vurdert som en del av beregningsgrunnlaget for stykkprisen. Andre pauser skal holdes utenfor når man beregner det totale antall rettstimer som legges til grunn i §§ 6-10.

Pauser som varer i mer enn 30 minutter blir generelt ansett som ikke av kortere varighet, og skal trekkes fra beregningsgrunnlaget. I noen spesielle tilfeller kan det imidlertid være rimelig å inkludere pauser som varer lenger enn 30 minutter i beregningsgrunnlaget. Dette kan være tilfelle når rettsdagen er spesielt lang, eller når årsaken til pausen ikke skyldes advokaten eller hans/hennes klient, men f.eks. dommeren eller forhold utenfor selve saken.

Opphold som blir betalt som fraværsgodtgjørelse etter annet ledd blir rundet opp til nærmeste halvtime for oppdraget som helhet, i henhold til Salærforskriften § 2 annet ledd. Departementet anbefaler at dommeren etter hver rettsdag informerer om hvilke pauser som skal trekkes fra stykkprisen, og eventuelt noterer dette i rettsboken.

Fri sakførsel: Hvilke saker kvalifiserer?

av
fri sakførsel, rettshjelp, juridisk representasjon, rettssaker, rettferdig rettssak, økonomisk stilling, rettigheter, rettssystem, barnevernssaker, tvangssaker, verjemålssaker, familiesaker, skifte, barn, ekteskapsforhold, personskadesaker, oppsigelse, bolig, arbeidsforhold, juridisk hjelp, rettshjelpeloven, fri sakførsel rettigheter, rettshjelpsordning, rettssystemets tilgjengelighet, likhet for loven, rettshjelp og rettigheter, juridisk bistand, advokat og fri sakførsel.

Begrepet fri sakførsel, som omfavner ideen om juridisk representasjon uten de økonomiske byrdene, utvider sin rekkevidde i visse kategorier av rettssaker. En særlig oppmerksomhet må rettes mot saker hvor rettigheter står på spill og kompleksiteten er tilstede. Her er eksempler på tilfeller der fri sakførsel kan være en innflytelsesrik faktor uavhengig av din inntekt og formue.

Barnevernssaker som blir forelagt for Barneverns- og helsenemnda, samt andre tvangssaker, er blant de klare eksemplene på saker som kan gi grunnlag for fri sakførsel. Videre inkluderer dette enkelte verjemålssaker.

I tillegg til disse klare tilfellene, kommer en rekke andre situasjoner som kvalifiserer for fri sakførsel. Familiesaker, som omhandler skifte, barn og ekteskapsforhold, samt spesifikke saker knyttet til barnebortføring, vil også kvalifisere. Personskadesaker og tilfeller av uberettiget oppsigelse fra bolig eller arbeidsforhold legger også grunnlaget for retten til fri sakførsel.

Det må bemerkes at unntak kan være tilfelle. I visse saker kan du også kvalifisere for fri sakførsel dersom saken har en personlig karakter og involverer interesser av betydelig betydning. Vurderingen vektlegger karakteren av saken, dens kompleksitet og den berettigede støtten den kan forventes å motta. I slike tilfeller blir spesiell oppmerksomhet rettet mot om saken har paralleller med de saksområdene som er eksplisitt nevnt i loven.

For en dypere innsikt i hvilke saker som gir rett til fri sakførsel, kan du utforske rettshjelpelovens §§ 16 og 17, samt rettshjelperundskrivet pkt. 7.5. Denne oversikten gir et klart bilde av hvordan rettshjelpsordningen tar sikte på å sikre lik tilgang til juridisk hjelp og sikre en rettferdig rettssak for alle borgere, uavhengig av økonomisk status.

Vilkår for fritak fra rettsgebyr mv

av
Vilkår for fritak fra rettsgebyr

Rettshjelploven § 25 gir anledning til å søke om fritak for rettsgebyr i visse tilfeller. Fritak kan gis som en del av bevilling til fri sakførsel etter § 22 eller i skiftesaker der de økonomiske vilkårene i § 16 annet eller fjerde ledd er oppfylt. Det er også mulig å få fritak for rettsgebyr selv om man ikke oppfyller vilkårene for full fri sakførsel, så lenge de økonomiske vilkårene er oppfylt.

For å få innvilget fritak for rettsgebyr må søknaden vurderes etter de samme reglene som gjelder for fri sakførsel, jf. rettshjelploven § 16. Det betyr at det må foretas en konkret vurdering av søkerens økonomiske situasjon, samt om det er særlige forhold som gjør det rimelig å innvilge fritak.

Fritak for rettsgebyr kan være spesielt relevant i uprioriterte fri sakførselssaker hvor søkeren ikke har økonomisk mulighet til å dekke gebyrer og sideutgifter selv, men heller ikke oppfyller kravene for full fri sakførsel. Det kan også være aktuelt i saker hvor det ikke er behov for advokatbistand, men hvor gebyrene likevel blir for store til at søkeren kan dekke dem selv.

Det skal legges vekt på om det er rimelig at det offentlige gir slik støtte når det vurderes om fritak for rettsgebyr skal innvilges eller ikke. Det kan derfor være situasjoner hvor søknaden om fritak avslås, selv om søkeren oppfyller vilkårene for fritak.

I sum gir rettshjelploven § 25 søkere mulighet til å få fritak for rettsgebyr i visse tilfeller, så lenge de økonomiske vilkårene er oppfylt og det anses rimelig å gi slik støtte. Det kan være en nyttig mellomløsning for de som ikke oppfyller kravene for full fri sakførsel, men likevel har behov for økonomisk støtte til å håndtere gebyrer og sideutgifter.

Ring oss