Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

Fri rettshjelp er et viktig prinsipp i rettssystemet og sikrer at alle har tilgang til rettferdig behandling i retten, uavhengig av deres økonomiske situasjon. I Norge har det vært grenser for hvem som har hatt rett til fri rettshjelp gjennom historien. Disse grensene har blitt hevet flere ganger, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen alltid vært like stor.

I 1939 ble det første gang innført en grense for å få fri rettshjelp i Norge. Grensen var på kr 200 i årsinntekt og var kun tilgjengelig for personer med svært lave inntekter. På denne tiden var det ikke vanlig med fri rettshjelp i mange land, så dette var en stor fremgang for rettsikkerheten i Norge.

Grensen ble økt i 1960 til kr 1000 i årsinntekt, og i 1981 ble den økt til kr 25 000. Dette var en betydelig økning, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen vært like stor. I 2022 er grensen for å få fri rettshjelp kr 250 000 i årsinntekt for enslige og kr 375 000 for ektefeller/samboere. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere grenser.

Økningen i grensene for å få fri rettshjelp kan sammenlignes med konsumprisindeksen for å se om den reelle verdien av grensene har økt eller sunket over tid. Konsumprisindeksen tar hensyn til prisnivået på varer og tjenester og gir en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg over tid. Ved å se på endringen i grensene for fri rettshjelp i forhold til konsumprisindeksen, kan man få en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg.

Siden 1939 har konsumprisindeksen økt med over 2300 prosent. I samme periode har grensen for fri rettshjelp økt med over 1200 prosent. Selv om økningen har vært betydelig, har den ikke holdt tritt med økningen i konsumprisindeksen. Dette betyr at selv om grensene for fri rettshjelp har økt i nominelle tall, har de ikke økt like mye i reelle termer.

Selv om grensene for fri rettshjelp ikke alltid har holdt tritt med inflasjonen, er det viktig å huske på at fri rettshjelp fortsatt er en viktig del av rettssystemet. Den gir en mulighet for de som ikke har økonomiske ressurser til å få tilgang til juridisk hjelp og sikrer at alle har lik tilgang til rettferdighet. Det er derfor viktig å fortsette å overvåke grensene og justere dem i takt med inflasjonen for å sikre at de fortsatt gir like muligheter for alle.

Fra og med 01.01.2023 er grensen nok en gang hevet. denne gangen til 350.000 som er en betydelig økning nok en gang.

Rettshjelploven § 20: Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

Rettshjelploven er en viktig lov som har til formål å sikre at alle har tilgang til nødvendig rettshjelp uavhengig av økonomiske forhold. En av bestemmelsene i rettshjelploven som er spesielt relevant i ekteskaps- og familiesaker er § 20, som gir domstolen mulighet til å oppnevne en prosessfullmektig for en saksøkt som ikke har gitt tilsvar eller som er uteblitt fra hovedforhandlingen.

Oppnevning av prosessfullmektig kan skje dersom domstolen finner det nødvendig. Dette kan være tilfellet dersom saksøkte ikke har gitt tilsvar i saken eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. I slike tilfeller kan det være behov for å oppnevne en prosessfullmektig for å sikre at saksøkte får en rettferdig behandling av saken.

Det er viktig å merke seg at oppnevning av prosessfullmektig kan skje selv om saksøkte ikke oppfyller de økonomiske vilkårene i § 16 i rettshjelploven. Dette betyr at selv om saksøkte ikke har økonomiske ressurser til å betale for en prosessfullmektig, kan domstolen likevel oppnevne en for å sikre en rettferdig behandling av saken.

Saksøkte vil imidlertid være ansvarlig for å erstatte det offentliges utlegg til prosessfullmektigen. Dette betyr at saksøkte må betale tilbake utgiftene som er pådratt i forbindelse med oppnevningen av prosessfullmektigen. Beløpet som må betales tilbake vil være et tvangsgrunnlag for utlegg, noe som betyr at det kan kreves inn med tvang dersom saksøkte ikke betaler frivillig.

Oppnevning av en prosessfullmektig kan være svært nyttig i ekteskaps- og familiesaker der saksøkte ikke har gitt tilsvar eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. Dette vil bidra til å sikre en rettferdig behandling av saken og at alle parter får en reell mulighet til å fremme sin sak. Samtidig må saksøkte være klar over at det vil påløpe kostnader i forbindelse med oppnevning av en prosessfullmektig, og at disse kostnadene vil være tvangsgrunnlag for utlegg dersom de ikke betales tilbake frivillig.

Inntekt nå

inntekt nå rettshjelp

Når du skal søke om fri rettshjelp uansett om det er fri sakførsel eller fritt rettsråd så er det nåværende inntekt som er avgjørende. Selv om du skulle ha f. eks en bruttoinntekt på 500.000 på skattemeldingen for året før, så vil du fortsatt ha krav på fri rettshjelp dersom du i dag har en trygdeytelse eller lønn på under kr. 246.000 brutto (enslig) eller samlet for deg og din samboer/ektefelle på kr. 369.000 brutto. Husk bare at det ikke er inntekt alene som avgjør om du får rettshjelp. Det er også slik at nettoformuen ikke må overstige 100.000 og at det bare er enkelte sakstyper som gir rett til rettshjelp.

Ring oss