Når det kommer til juridisk bistand i Norge, er det to hovedkategorier: rettsråd og sakførsel. Å forstå forskjellen mellom dem er avgjørende for å navigere rettssystemet effektivt og økonomisk.
Fritt rettsråd – Råd og veiledning
Rettsråd, ofte referert til som «fritt rettsråd,» er den typen juridisk hjelp der advokaten gir råd og veiledning til klienten. Dette kan inkludere å hjelpe klienten med å forstå rettigheter, plikter og mulige juridiske veier. I saker som omfattes av fritt rettsråd, betaler klienten normalt ikke en egenandel for juridisk bistand. Det er viktig å merke seg at rettsråd som regel gis i saker utenfor domstolene.
Fri sakførsel – Juridisk representasjon
Fri sakførsel, derimot, innebærer at advokaten representerer klienten i en juridisk prosess, som en rettssak. Dette er den mer omfattende formen for juridisk bistand, der advokaten jobber aktivt med klientens sak i retten. Klienten må betale en egenandel for juridisk hjelp i saker som omfattes av fri sakførsel. Denne egenandelen er vanligvis 25 prosent av kostnadene, men den kan ikke overstige åtte ganger den offentlige rettshjelpssatsen.
Salærvederlag og kompleksiteten i saker
Når det gjelder betaling av advokater, varierer tilnærmingen mellom rettsråd og sakførsel. For rettsråd får advokaten normalt en fast betaling basert på stykkpriser, som i hovedsak tar hensyn til advokatens gjennomsnittlige tidsbruk per sak. Dette er en standardisert tilnærming som gjør det enklere å beregne kostnadene for klienten.
Når det gjelder fri sakførsel, blir advokaten kompensert for faktisk tidsbruk i hver enkelt sak. Dette gir advokaten insitament til å jobbe effektivt og rettferdig på vegne av klienten. Imidlertid er det unntak, som saker for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, der salærene fastsettes ved en multiplikator-stykkpris. Dette betyr at advokaten blir betalt et visst antall ganger den offentlige rettshjelpssatsen per time brukt i nemndsmøter.
