Formålet med rettshjelplovens første ledd er klart: det er å tilby nødvendig bistand til de som ikke har økonomisk kapasitet til å dekke kostnadene knyttet til juridisk rådgivning. Denne bestemmelsen legger vekt på rettshjelpordningens primære formål, nemlig å sikre tilgjengelighet til juridisk støtte for de som er økonomisk sårbare. Men hva innebærer egentlig denne formålsbestemmelsen?
For det første bør det bemerkes at rettshjelploven søker å begrense dekningen til saker av betydelig personlig og velferdsmessig betydning. Det betyr at kun de sakene som direkte berører den enkeltes velferd og personlige situasjon i stor grad skal være omfattet av rettshjelpordningen. For nærmere innsikt i dette, kan man henvise til Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) side 8 flg. og Innst. O. nr. 43 (2004-2005) side 2.
En avgjørende faktor i denne sammenhengen er nødvendigheten av juridisk bistand. Rettshjelpordningen er til for å fylle gapet der en person ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser uten juridisk støtte. Dette betyr at dersom en søker er i stand til å håndtere sine egne anliggender, vil rettshjelp ikke være aktuelt. Videre er det kun aktuelle tvister eller krav som vil bli vurdert for dekning under rettshjelpordningen. Generell rådgivning eller fremtidige potensielle problemstillinger faller ikke inn under denne ordningen.
Det fremgår også av formålsbestemmelsen at saker som kan dekkes av andre tilgjengelige ordninger eller der advokatkostnader kan dekkes på annen måte, ikke vil bli ansett som nødvendige for rettshjelpstiltaket. For ytterligere innsikt i dette spørsmålet, kan man studere punkt 3 om lovens subsidiære karakter.
Videre kan man utlede fra formålsbestemmelsen at det normalt sett ikke vil bli vurdert som nødvendig å dekke kostnadene for mer enn én advokat i en enkelt sak. Personer som har krav på fri rettshjelp har frihet til å velge sin egen advokat, og de kan til og med bytte advokat underveis i saken. Likevel dekkes ikke eventuelle merkostnader ved slike bytter av det offentlige, i henhold til salærforskriften § 12 med kommentarer fra Justis- og beredskapsdepartementets veileder datert 1. januar 2020, samt rundskrivets pkt. 2.10.
Viktigst av alt, formålsbestemmelsen gir en veiledende retning for tolkningen av alle bestemmelser i loven, spesielt når det gjelder spørsmål om omfanget og dekningen av utgifter. Den setter kursen for rettshjelpordningens mål og bidrar til å sikre at rettshjelp blir tilgjengelig for dem som trenger det mest.