Grunnlag for beregning av stykkpris – En detaljert gjennomgang

Stykkprisforskriften, stykkpris, offentlig salærsats, salærforskriften, forberedende arbeid, rettsmøte, etterarbeid, betaling, rettshjelpssak, straffesak, salærkrav, vurdering, forvaltningsorgan, stykkprissaker, anke, forskriftens § 6, forskriftens § 11, kommentar, forskrift, grunnlag for beregning, juridisk bistand, klienter, flere klienter, fraværsgodtgjøring

Stykkprisforskriften § 2 fastsetter grunnlaget for beregning av stykkpris. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats. Dette er grunnsteinen i denne forskriften, og den gir en klar retning for hvordan stykkprisen skal beregnes.

Ifølge forskriften skal stykkprisbetalingen kompensere for alt arbeid som er utført i en sak. Dette inkluderer forberedende arbeid, arbeid i rettsmøte, og etterarbeid. Stykkprisbetalingen skal dekke alle disse fasene av saken, og sikrer dermed en helhetlig betaling for utført arbeid. Salær etter salærforskriften § 11 kommer i tillegg til stykkprisbetalingen, noe som betyr at salærforskriften § 10 ikke kommer til anvendelse i saker som betales med stykkpris.

Forskriften har også en bestemmelse for tilfeller hvor bistanden omfatter flere klienter i samme sak. I disse situasjonene skal saken regnes som én rettshjelpssak eller én straffesak, og betales med én stykkpris. Dette bidrar til en mer effektiv og rettferdig betaling for bistanden som ytes.

Vedrørende kommentarer til forskriften, det er viktig å merke seg at fraværsgodtgjøring ikke omfattes av stykkprisen, men beregnes på vanlig måte etter reglene i salærforskriften § 8.

Etterarbeid er inkorporert i stykkprisen, og det gis ikke særskilt godtgjøring etter salærforskriften § 10 første eller annet ledd i stykkprissaker. Dette gjelder også dersom etterarbeidet består i utarbeidelse av anke.

Hele salærkravet i saker som betales med stykkpris skal vurderes av den retten/det forvaltningsorganet som har saken til behandling. Når det gjelder forholdet til forskriftens § 6 annet ledd og § 11, vises det til kommentaren til § 11 første ledd.

Etterarbeid og advokaters godtgjørelse

Salærforskriften, Etterarbeid, Advokaters Godtgjørelse, Anke, Stykkprisforskriften, Straffesaker, Forsvarer, Aktor, Prosessfullmektig, Bistandsadvokat, Sakkyndig, Domstol, Ankerett, Seksårssaker, Støtteskriv, Tilsvar, Rettsgebyr, Straffeprosessloven, Faktureres, Nektelse, Ankeerklæring, Ankesiling, Sivil Sak, Fritak, Forsvarerskifte

Det er viktig å være oppmerksom på prosedyren for godtgjøring av nødvendig etterarbeid som utføres av juridiske profesjonelle. I henhold til Salærforskriften § 10, kan forsvarere, aktorer, prosessfullmektige, bistandsadvokater eller sakkyndige motta godtgjørelse for inntil to timer etterarbeid, gitt at arbeidet er faktisk utført. Ved anke over dom blir ytterligere tid for utferdigelse av støtteskriv og tilsvar godtgjort, med et tillegg på inntil fire timer.

En viktig presisering er at det i unntakstilfeller kan gis godtgjøring for etterarbeid utover disse rammene. Imidlertid gjelder ikke disse bestemmelsene i saker hvor salæret er fastsatt etter stykkprissatser i henhold til Stykkprisforskriften.

Fra 2020 ble ubetinget ankerett i seksårssaker opphevet, noe som har ført til økt arbeidsbyrde for forsvarere ved anke. Dette har resultert i en endring av Salærforskriften § 10 første ledd, og Stykkprisforskriften har også gjennomgått endringer for å reflektere dette.

Det kan oppstå spørsmål om hvilken domstol som skal fakturere for etterarbeid. Generelt er det den domstol som har avsagt dommen som er ansvarlig for utnevnelse av forsvarer for etterarbeid, inkludert i tilfeller av eventuelt forsvarerskifte.

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått endringer i Salær- og Stykkprisforskriften relatert til advokaters godtgjørelse for arbeid med anke. Forslaget separerer ankeskriving fra etterarbeidet, slik at det fortsatt kan gis godtgjørelse for inntil to timer etterarbeid, men i tillegg kan det gis godtgjørelse for inntil fire timer ankeskriving ved utferdigelse av ankeerklæring i straffesaker.

Forståelse av salærforskriften § 4: Hvem som fastsetter salæret

Salærforskriften, Fastsettelse av Salæret, Offentlig forsvarer, Aktor, Straffesak, Advokat, Fornærmede, Prosessfullmektig, Benefisert sak, Sakkyndig, Sivil sak, Rettshjelp, Forvaltningsorgan, Statsforvalter, Anke, Tingrett, Lagmannsrett, Feilbehandling, Salærkrav, Påtalemyndighet, Politimester, Rettssystem, Rettergangsskritt, Hovedsak, Domstol

Salærforskriften § 4 presenterer reglene rundt hvem som har ansvar for å fastsette salæret i forskjellige rettssituasjoner. Dette blogginnlegget vil gi en inngående forståelse av disse reglene og deres betydning.

Når det kommer til tjenestegjøring som offentlig forsvarer eller aktor i en straffesak, som advokat for fornærmede, som prosessfullmektig i en benefisert sak eller som sakkyndig i en straffesak eller sivil sak, er det den retten som har behandlet saken som har ansvaret for å fastsette salæret.

Det oppstår imidlertid et annet scenario hvis det er holdt rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har hatt hovedsaken. I slike tilfeller vil det være den retten som har hatt det spesifikke rettergangsskrittet arbeidsoppgaven gjelder, som skal fastsette og utbetale salæret for dette.

I saker etter lov om fri rettshjelp, er det forvaltningsorganet som innvilget fri rettshjelp som fastsetter salæret. Der advokaten eller rettshjelperen selv har innvilget rettshjelpen i saker med fritt rettsråd, vil det likevel være statsforvalteren som fastsetter salæret.

I en sak som omhandlet anke over tingrettens avslag på krav om salær i en straffesak, kom lagmannsretten til at kravet opprinnelig var feilbehandlet. Dette illustrerer hvordan feiloppfatninger om salærfastsetting kan oppstå og at forståelsen av reglene er avgjørende.

For sakkyndige som gjør tjeneste for påtalemyndigheten, vil det være politimesteren som fastsetter salæret.

Ring oss