Nedsettelse av salæret

Salærforskriften § 7, Nedsettelse av salæret, Salærfastsettende myndighet, Rimelig tidsbruk, Nødvendig tidsbruk, Straffesaker, Fri rettshjelp, Arbeidsoppgave, Saksforberedelse, Salærbegrunnelse, Høyesteretts kjennelse, HR-2022-350-A, Dysleksi i jus, Indirekte diskriminering, Sakens omfang og kompleksitet, HR-2019-1899-U, Salærnedsettelse begrunnelse, HR-2013-319-U, Feilaktig forståelse av salærforskriften, Jurysak, Advokatfullmektig, Salærkrav, Rettferdig salær, Juridisk praksis, Juridisk tolkning

En forståelse av salærforskriften § 7, som omhandler nedsettelse av salæret, er essensiell i juridisk praksis. Denne forskriften innebærer at den salærfastsettende myndighet har plikt til å redusere salæret dersom det er brukt mer tid enn hva som kan anses som rimelig og nødvendig på en sak.

Spesielt i straffesaker og i saker etter lov om fri rettshjelp kap. III, har den som har innlevert arbeidsoppgaven rett til å uttale seg før salæret reduseres. Hvis nødvendig, kan retten også innhente sakens dokumenter for å vurdere omfanget av saksforberedelsen.

Høyesteretts enstemmige kjennelse i avdeling 10.2.2022 – HR-2022-350-A gir viktige veiledninger om forståelsen av § 7. Lagmannsretten la til grunn at advokatens dysleksi, som førte til økt tidsbruk, ikke gir grunn til å gi dekning for denne tiden ved salærfastsettelsen. Høyesterett støttet denne tolkningen og forkastet advokatens anke. Retten la vekt på at salæret skal fastsettes basert på sakens omfang og kompleksitet, ikke på individuelle egenskaper hos advokaten. Dermed ble det slått fast at det ikke er diskriminerende å ikke ta hensyn til advokatens dysleksi ved salærfastsettelsen.

Videre har Høyesteretts ankeutvalg i kjennelse – HR-2019-1899-U – uttalt at det ikke er krav om at retten må begrunne en reduksjon med henvisning til bestemte timeposter ved nedsettelse av salæret etter § 7. Det er imidlertid forutsatt at det fremgår klart hvorfor salæret er satt ned, og at det begrunnes hvorfor retten mener at salæret overstiger det som er rimelig og nødvendig.

I kjennelse 8. februar 2013 – HR-2013-319-U, fastslo Høyesteretts ankeutvalg at lagmannsretten hadde bygget på en uriktig generell forståelse av salærforskriften § 7 første ledd. Dette viser at rettens forståelse og anvendelse av denne forskriften kan variere, og det understreker viktigheten av en dypere forståelse av § 7 for advokater og andre involverte parter.

Innlevering av arbeidsoppgave – salærforskriften § 5

Salærforskriften, Arbeidsoppgave, Innlevering, Frist, Dokumentasjonskrav, Honorering, Justisdepartementet, Utført Arbeid, Salær, Tidsbruk, Forsinkelse, Rettshjelploven, Avsluttet Arbeid, Taushetsplikt, Timelister, Høyesteretts Ankeutvalg, HR-2021-1758-U, LH-2020-84934, Hålogaland Lagmannsrett, Tolking, Salærfastsettende Myndighet, Juridisk Arbeid, Faktisk Medgått Tid, Advokat, Sakkyndig, Godtgjøring

Innlevering av arbeidsoppgaver representerer en viktig prosedyre i det juridiske landskapet, som har en direkte innvirkning på honoreringen av juridisk arbeid. Dette innlegget vil kaste lys over bestemmelsene i salærforskriften § 5 og gir en innsikt i fremgangsmåten, forsinkelser, dokumentasjonskrav og mer.

Arbeidsoppgaver er avgjørende for salærfastsettende myndigheter. Fristen for innlevering av disse er streng, da de skal leveres senest tre måneder etter avsluttet arbeid. Hvis arbeidsoppgaven ikke er levert innen denne fristen, vil den ikke bli honorert, med mindre det er en god grunn til forsinkelsen.

Arbeidsoppgaven bør være så detaljert som mulig, inkludert all relevant informasjon om det utførte arbeidet utenfor rettsmøter. Det er viktig å merke seg at det kun er faktisk medgått tid som skal faktureres.

Dokumentasjonskravet er også ganske omfattende. Salærfastsettende myndighet kan kreve ytterligere dokumentasjon fra den salærberettigede for å vurdere sakens omfang. Hvis salær for tidligere utført arbeid i samme sak er fastsatt og anvist av samme eller annen salærfastsettende myndighet, skal det redegjøres for dette i arbeidsoppgaven.

Spesielle regler gjelder når advokaten eller den sakkyndige bruker en tolk. I disse tilfellene er vedkommende ansvarlig for tolkens godtgjøring, og tolkens regning bør inntas i advokatens arbeidsoppgave og vedlegges ved innsending av oppgaven.

I Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 30. august 2021, HR-2021-1758-U, ble det ytret noen betydningsfulle uttalelser rundt tolkningen av taushetsplikt og timelister. Uttalelsene understreker at fremleggelse av timelister i forbindelse med fremsettelse av salærkrav generelt ikke vil være i strid med advokaters taushetsplikt. Fremleggelse vil derimot støtte og hjelpe til med å kontrollere forsvarers salærkrav.

Når det kommer til begrepet “avsluttet arbeid”, gir LH-2020-84934 fra Hålogaland lagmannsrett en dypere forståelse. I henhold til denne, kan arbeidet som omfattes av bevillingen ikke anses “avsluttet” før lagmannsrettens avgjørelse er rettskraftig.

Til slutt, er det verdt å merke seg at legitimerte utlegg som er nødvendige for å utføre oppdraget, skal tas med i den salærberettigedes arbeidsoppgave. Med hensyn til dette, gir Justisdepartementets tolkningsuttalelse fra 18.06.2001 en veiledning på hvordan minsteøkter skal føres i salæroppgavene.

For å summere opp, gir salærforskriften § 5 klare retningslinjer for innlevering, dokumentasjonskrav, og prosedyrer rundt arbeidsoppgaver. Ved å forstå og følge disse bestemmelsene, vil advokater og sakkyndige kunne sikre en rettferdig og korrekt salærfastsettelse for sitt arbeid.

Ring oss