Hvordan egenandelen fastsettes etter betalingsevne, når den ikke skal betales, og hvem som krever den inn – med utgangspunkt i 1 G-terskelen og dagens innkrevingsregler.
Egenandel er ikke et tilleggselement ved siden av fri rettshjelp; den er en integrert del av ordningen i behovsprøvde saker. Etter omleggingen som gjelder for advokatoppdrag som starter 15. oktober 2025 eller senere, knyttes egenandelen til søkerens betalingsevne. Modellen har en nedre terskel: Dersom betalingsevnen ikke overstiger ett grunnbeløp i folketrygden, skal egenandel ikke kreves. Grunnbeløpet reguleres årlig og utgjør per 1. mai 2025 kr 130 160. Terskelen gir en tydelig undergrense og avlaster de svakeste husholdningene for brukerbetaling i de sakene hvor behovsprøving ellers gjelder.
Når egenandel skal betales, bestemmes nivået ut fra betalingsevnen på vedtakstidspunktet. Betalingsevnen beregnes etter forskrift med utgangspunkt i brutto inntekt og netto formue, og for par tas det høyde for fellesøkonomi gjennom en egen omregningsregel. Resultatet er ikke et fast kronebeløp, men en prosentandel av kostnaden. Slik differensieres egenandelen mellom søkere med likt rettshjelpsbehov, men ulik bæreevne. Omfanget kan bli betydelig for den som har høy betalingsevne, og lavt for den som ligger nær bunnterskelen. Dette kommer i stedet for eldre takordninger og stive trinn, og forutsetter at økonomiske opplysninger i søknaden er oppdaterte.
Det finnes et viktig unntak fra hele egenandelsregimet: ikke-behovsprøvde sakstyper. I disse prioriterte sporene gis fri rettshjelp uavhengig av økonomi, og egenandel skal ikke ilegges. Begrunnelsen er inngrepets karakter i de aktuelle sakene; retten til bistand skal ikke avhenge av betalingsevne eller prosentberegning. Skillet mellom behovsprøvde og ikke-behovsprøvde saker gjør det nødvendig å plassere saken riktig ved første vurdering. Feil plassering kan enten utløse en uriktig egenandel eller et uberettiget fritak.
Egenandelen oppstår ikke løpende for hvert enkeltskritt i saken. Den beregnes etter at oppdraget er avsluttet, på grunnlag av det arbeidet som er kommet til utbetaling fra det offentlige. For mottakeren betyr dette at kravet først konkretiseres når omfanget av støttet bistand er klart. Den praktiske konsekvensen er at innkreving normalt skjer i etterkant, og at betalingsdialogen går mot innkrevingsmyndigheten, ikke mot advokaten. Advokaten sender ikke regning på egenandelen; den offentlige innkrevingen håndterer oppgjøret.
Hvem som krever inn, følger av sakssporet. I saker utenfor domstolene – fritt rettsråd – har Statens innkrevingssentral tradisjonelt håndtert innkrevingen. Fra 1. januar 2026 ligger innkrevingsfunksjonen i Skatteetaten, som har overtatt Statens innkrevingssentral. I domstolssporet – fri sakførsel – er det Domstoladministrasjonen som krever inn egenandelen. Denne delingen er hensiktsmessig: forvaltningssporet går til den ordinære innkrevingsmyndigheten, mens domstolssporet forvaltes i domstolenes egen administrasjon. For mottakeren er det viktig å lese påkravsbrevet nøye; det angir ansvarlig innkrever, beløp og frister.
Et annet ofte stilt spørsmål er om egenandelen kan falle bort eller reduseres etter at den er ilagt. Utgangspunktet er at egenandelen følger beregningsreglene og ligger fast når den først er fastsatt. Innkrevingsmyndigheten har ikke et generelt mandat til å «omgjøre» egenandelen som sådan, men kan tilby betalingsordninger innenfor sitt kompetanseområde. Denne sondringen er praktisk: den materielle plikten til å betale følger vedtaket og regelverket, mens avdragsordninger og tilsvarende ligger i innkrevingssporet. Den som påberoper seg feil beregning, må rette anførslene mot grunnlaget for vedtaket, ikke mot innkrevingsmyndighetens rolle.
Portalen for fri rettshjelp har en kalkulator som gir en foreløpig egenandelsprosent basert på innlagte tall. Den indikasjonen er ikke et vedtak, men den gir en nyttig pekepinn for budsjettering. At egenandelen beregnes etter betalingsevne, gjør samtidig dokumentasjon avgjørende. Skatteoppgjøret er hovedkilde, men endringer etter siste fastsetting må følges opp med relevant underlag. I praksis vil lønnsutbetalinger, NAV-vedtak og bankopplysninger være sentrale når skatteoppgjøret ikke fanger opp aktuell situasjon. For parforhold gjelder egne regler for omregning, og manglende opplysninger om partnerens økonomi kan forsinke beregningen.
At bunnterskelen er satt til 1 G, gjør systemet mer dynamisk. Når G reguleres årlig, følger terskelen med. Det forebygger utglidning ved inflasjon og sikrer at nedre fritaksgrense reelt verner den gruppen som ordningen retter seg mot. For mottakere med betalingsevne nært over 1 G vil små endringer i økonomien kunne få synlig utslag i egenandelsprosenten. Dette er bevisst: prosentmodellen lar egenandelen speile bæreevnen i større grad enn de tidligere trinnvise ordningene.
Sammenhengen mellom egenandel og sakstype er også praktisk. I behovsprøvde saker vil egenandelen typisk bli en funksjon av timesats og medgått arbeid innenfor det som er godkjent. Satsen (rettshjelpssatsen) oppdateres årlig, og totalstøtten danner grunnlag for den prosentvise egenandelen. I ikke-behovsprøvde saker utløses ikke egenandel, selv om arbeidet er omfattende. Modellen fastholder dermed forskjellen mellom saker hvor rettshjelp alltid skal gis, og saker hvor ordningen skal supplere egenfinansiering etter evne.
For mottakeren er rådet todelt. Først bør saken plasseres riktig: er den behovsprøvd eller ikke-behovsprøvd. Deretter må beregningsgrunnlaget sikres: korrekte og oppdaterte tall, spesielt der skatteoppgjøret ikke lenger beskriver situasjonen. Dette gir en treffsikker egenandel når den skal beregnes ved oppdragets slutt, og reduserer risikoen for påfølgende tvist om beløpet. Systemet blir forutsigbart når plassering og tall er riktige; egenandelen blir da et uttrykk for bæreevne, ikke et tilfeldig påslag.
Kilder:
- NAV: «Grunnbeløpet i folketrygden» (G per 1. mai 2025 = 130 160 kroner).
- Arbeids- og inkluderingsdepartementet: «Regulering av folketrygdens grunnbeløp» (offisiell bekreftelse av G 2025).
- Lovdata: Rettshjelpsforskriften (modell for betalingsevne og beregningsregler).
- Statsforvalteren: Portalside om fri rettshjelp, inkl. egenandel og praktisk informasjon.
- Statsforvalteren: Kalkulator for betalingsevne og egenandelsprosent (veiledende beregning).
- Advokatbladet/Advokatforeningen: Oversikt over ny egenandelsmodell (prosentfastsettelse etter betalingsevne).
- Skatteetaten (tidl. Statens innkrevingssentral): Informasjon om innkreving av egenandel i fritt rettsråd og fri sakførsel.
