bistand

Bostedsforbeholdet i salærforskriften

av
Salærforskriften, bostedsforbehold, advokatutgifter, merutgifter, rettskrets, fri rettsråd, fri sakførsel, rettshjelpsberettigede, reiseutgifter, oppholdsutgifter, fraværsgodtgjøring, spesielle tilfelle, søknad om opphevelse, bistand, rettssikkerhet, skjønnsmargin, klientforhold, språkbeherskelse, Høyesteretts ankeutvalg, salærfastsettende myndighet, offentlige utgifter, rettsprosess, urettferdighet, urimelighet, varetektsfengsling

Salærforskriften er et nøkkelverktøy for å sikre rettferdig og effektiv utøvelse av advokatvirksomhet i Norge. En viktig bestemmelse i denne forskriften er §9, også kjent som «bostedsforbeholdet». Denne bestemmelsen handler om de betingelser som må oppfylles for at advokater skal kunne motta kompensasjon for reise og oppholdsutgifter, samt fraværsgodtgjøring, når de tar på seg saker utenfor sin geografiske rettskrets.

Bestemmelsen i §9 er todelt. På den ene side kan det offentlige nekte å dekke merutgifter som følge av valg av advokat med kontor utenfor rettskretsen, eller advokat utenfor rimelig nærhet av den rettshjelpsberettigedes bosted eller oppholdssted i fri rettsrådsak eller i fri sakførselsak for forvaltningsorgan. På den andre side er det gitt en mulighet for unntak i «spesielle tilfelle», der reise- og oppholdsutgifter og/eller fraværsgodtgjøring kan dekkes helt eller delvis av det offentlige.

Det er her viktig å merke seg at den salærfastsettende myndighet har en viss skjønnsmargin når det gjelder å bestemme hvilke tilfeller som kvalifiserer som «spesielle». En slik vurdering kan blant annet inkludere sakens art, omfang, viktighet for klienten og vanskelighetsgrad. Tidligere klientforhold kan også være av betydning, samt størrelsen av merutgiftene ved en eventuell opphevelse av bostedsforbeholdet.

I denne forbindelse er det avgjørende å være oppmerksom på at Høyesteretts ankeutvalg har lagt vekt på at det kan være av betydning om forsvareren behersker klientens språk. Dette kan ha en side til utgiftene ved saken, idet klientsamtaler kan foretas uten tolk.

Bestemmelsen i §9 fjerde ledd handler om at en søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet som hovedregel skal fremsettes før bistand ytes. Dette innebærer at det offentlige ikke er forpliktet til å behandle søknader om opphevelse av bostedsforbeholdet for bistand som allerede er ytet. Det er imidlertid viktig å merke seg at det kan gjøres unntak fra dette prinsippet, spesielt i tilfeller hvor saken er av en slik karakter at det vil være urettferdig eller urimelig å ikke vurdere søknaden.

I alt, Salærforskriften §9 representerer et balansepunkt mellom behovet for å kontrollere offentlige utgifter og det overordnede målet om å sikre rettferdighet i rettsprosessen. Dette er en kompleks og ofte utfordrende balansegang som krever nøye vurdering og skjønn fra den salærfastsettende myndighet.

Klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket – Veiledning og bistand i trygdesaker

av
klagesaker, fylkestrygdekontoret, Rikstrygdeverket, trygdesaker, veiledning, bistand, rettigheter, klageprosess, fri rettshjelp, stykkpris, advokat, rettshjelpsloven, trygdeytelser

Når det oppstår uenighet eller behov for å klage på en avgjørelse fra fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket, er det viktig å være kjent med de rettighetene og mulighetene som finnes. I denne sammenhengen skal vi se nærmere på klagesaker knyttet til trygdeytelser og den nødvendige veiledningen og bistanden som kan være tilgjengelig.

En trygdesak, enten det er søknad om ulike typer trygdeytelser basert på samme sykdom/skade eller søknader om samme trygdeytelse basert på flere sykdommer/skader, regnes som én sak. Dette betyr at selv om det kan være flere elementer involvert, blir saken behandlet som helhet. Dersom saken er spesielt omfattende, kan det være aktuelt å benytte unntaksbestemmelsen som tillater skjønnsmessig fastsettelse av omfanget av bistanden, i henhold til § 5 siste ledd. Rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp pkt. 5.4.2 gir ytterligere veiledning og informasjon.

Når det gjelder klagesaker knyttet til trygdeytelser, kan det være utfordrende å navigere i systemet og forstå hvilke rettigheter og muligheter man har. Derfor er det viktig å ha tilgang til adekvat veiledning og juridisk bistand. Dette gjelder særlig dersom man ønsker å klage på en avgjørelse fra fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket.

Det finnes ulike muligheter for å få nødvendig bistand i klagesaker. En av disse er gjennom ordningen med fri rettshjelp. Dersom saken oppfyller vilkårene i rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 7, kan man søke om fri rettshjelp og få dekket kostnadene knyttet til juridisk bistand. Stykkpris i henhold til § 5 annet ledd vil bli benyttet for å honorere advokatens arbeid.

En erfaren advokat kan veilede deg gjennom klageprosessen, hjelpe deg med å utarbeide en grundig klage og sikre at dine rettigheter blir ivaretatt. Advokaten vil ha kunnskap om gjeldende lover og regler innen trygdesystemet og kan bistå deg i å fremme dine argumenter på en klar og overbevisende måte.

Oppsummeringsvis er klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket en del av trygdesystemet som kan kreve spesifikk veiledning og juridisk bistand. Ved klager på avgjørelser knyttet til trygdeytelser er det viktig å kjenne sine rettigheter og muligheter. En erfaren advokat kan hjelpe deg gjennom klageprosessen og sikre at dine argumenter blir korrekt fremstilt og vurdert.

Skifte av advokat ifølge Stykkprisforskriften § 3

av
Stykkprisforskriften, Skifte av advokat, Fritt rettsrådsoppdrag, Salærforskriften, Full stykkpris, Fri sakførselssaker, Straffesaker, Fengslingssaker, Salærberegning, Salærfastsettende myndighet, Salæravkortning, Rettsrådssaker, Fritt rettsråd, Fylkesmannen, Forsvarer, Advokatbytte, Bistand, Arbeid i saken, Klient, Asylsaker, Merkostnader, Advokats ansvar, Søknad om fritt rettsråd, Avkortning i salær, Stykkpris

Prosessen med skifte av advokat innebærer en kompleks salærberegning som krever forståelse av Stykkprisforskriften § 3. Når en advokat først påtar seg et fritt rettsrådsoppdrag, fastsettes salæret etter forskriftens regler. Det er imidlertid en forutsetning at advokaten har engasjert seg i saken til en slik grad at full stykkpris fremstår som rimelig. Salæret til advokaten som overtar saken blir deretter betalt i henhold til reglene om skifte av advokat i Salærforskriften.

I tilfeller av advokatskifte i fri sakførselssaker og straffesaker, bestemmes salæret ifølge reglene i Salærforskriften § 12. Ved skifte av forsvarer i fengslingssaker skal imidlertid salæret til både den forsvarer som først påtar seg oppdraget og den forsvarer som overtar saken, fastsettes etter reglene i Stykkprisforskriften.

Ved skifte av advokat i rettsrådssaker skal den advokat som først arbeider med oppdraget, kompenseres med stykkpris, under forutsetning av at det er utført tilstrekkelig arbeid i saken til å rettferdiggjøre full stykkpris. Salærmyndigheten må vurdere om det er rimelig å betale full stykkpris, eller om det bør gis en lavere sats ifølge § 5 første ledd.

Det er viktig å merke seg at det er advokatens ansvar å undersøke om det tidligere har vært en annen advokat i saken. Dersom det har vært det, og klienten ønsker fri rettshjelp også i forbindelse med bistand fra den advokat som overtar saken, skal det fremmes en søknad om fritt rettsråd til fylkesmannen.

I fri sakførselssaker og straffesaker skal både den advokat som først påtok seg oppdraget og den advokat som overtar oppdraget betales etter reglene i Salærforskriften. I fengslingssaker skal begge forsvarere betales med stykkpris, og det foretas ingen avkortning i forsvarernes salær.

Ring oss