Rettshjelpsloven § 11 første ledd fastsetter klart og tydelig de sakstypene hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving. Dette er en betydningsfull bestemmelse som sikrer tilgang til juridisk bistand for de som trenger det mest. I dette innlegget skal vi utforske de ulike sakstypene som omfattes av denne bestemmelsen, med særlig fokus på utlendingssaker.
§ 11 første ledd nr. 1 omhandler utlendingssaker. Den slår fast at utlendinger som har rett til fritt rettsråd etter utlendingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum, har krav på bistand uten behovsprøving.
Det første viktige punktet som § 11 nr. 1 adresserer, er retten til fritt rettsråd for utlendinger som søker asyl. Etter utlendingsloven § 42 tredje ledd har asylsøkere rett til fritt rettsråd uten behovsprøving hvis de mottar et negativt vedtak fra Utlendingsdirektoratet. Det er imidlertid viktig å merke seg unntaket når det gjelder klager over oppholds- og arbeidstillatelser, som er regulert i utlendingsloven § 8 annet ledd.
En annen viktig endring som trådte i kraft fra 1. januar 2005, er at asylsøkere i utgangspunktet ikke lenger har rett til fritt rettsråd i søknadsprosessen. Dette trinnet skal ivaretas av UDI (Utlendingsdirektoratet) og NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere). Likevel skal det bemerkes at enslige mindreårige asylsøkere og visse andre grupper fremdeles har rett til fritt rettsråd i søknadsfasen.
Videre fastsetter utlendingsloven § 42 femte ledd første punktum at utlendinger generelt har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker som omhandler bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse. Unntak gjelder i spesifikke utvisningssaker, som angitt i bestemmelsens annet punktum. Utlendinger har rett til fritt rettsråd både ved behandlingen av saken i første instans og ved eventuelle klager. Det er viktig å merke seg at slike saker betraktes som selvstendige saker og kompenseres med en egen stykkpris. Dette betyr at utlendingen i asylsaker, hvor det blir fattet separate vedtak om utvisning, har rett til fritt rettsråd både for å klage på asylvedtaket og utvisningsvedtaket.
Det er imidlertid viktig å påpeke at retten til fritt rettsråd uten behovsprøving ikke gjelder ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak. For en mer detaljert oversikt over fritt rettsråd i prioriterte utlendingssaker, henvises det til UDIs rundskriv 2004-060 og stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 1 med tilhørende kommentarer.