En gjennomgang av sakstyper som gir krav på fritt rettsråd uavhengig av betalingsevne, hvilke som krever økonomisk behovsprøving, og hvordan unntaksadgangen praktiseres etter gjeldende rett.
Fritt rettsråd er rettshjelp utenfor domstolene. Ordningen skal løse rettslige problemer tidlig, før prosess blir nødvendig, eller avklare om saken i det hele tatt bør bringes videre. Spørsmålet mange stiller, er ikke hvordan advokaten arbeider innenfor rammen, men om saken faller i en kategori som faktisk utløser rett til støtte. Det er her skillet mellom ubetinget rett og behovsprøvd rett blir avgjørende. Den som treffer riktig spor ved første henvendelse, får raskere og riktigere saksbehandling.
En del sakstyper utløser fritt rettsråd uavhengig av søkerens betalingsevne. Bakgrunnen er at de materielle konsekvensene er så inngripende at rettshjelp skal være tilgjengelig uansett økonomi. I utlendingsforvaltningen gjelder dette blant annet klager over avslag på asyl, og saker om utvisning, bortvisning og tilbakekall av tillatelser. Det er ikke selve sakens vanskelighetsgrad som er styrende, men at vedtakene omfatter rett til opphold og adgang til riket, noe som griper direkte inn i den enkeltes livssituasjon. Også innen barnevernet finnes et ubetinget spor. Enkelte barnevernssaker som ikke oversendes til Barneverns- og helsenemnda, utløser fritt rettsråd nettopp fordi inngrepet i familielivet kan være betydelig selv før en formell nemndsbehandling er satt i gang.
Erstatningsretten har sitt eget ubetingede spor. Krav fra fornærmede mot gjerningsperson etter straffbare handlinger omfattes, likeledes krav om erstatning ved urettmessig straffeforfølging. I slike tilfeller er formålet at den som er påført skade eller uberettiget inngrep fra strafferettspleien, får reell tilgang til juridisk bistand for å få gjort kravet gjeldende. Også helseretten gir ubetinget rett i et avgrenset felt: klager til statsforvalteren i saker om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Her er tvangsmomentet utslagsgivende. Den innsatte i kriminalomsorgen har dessuten et særskilt vern. Enkelte inngripende tiltak under soning utløser fritt rettsråd, fordi tiltakene kan påvirke integritet, kontakt med omverden og soningsforløp på en måte som krever uavhengig juridisk kontroll før domstolsbehandling.
Ved siden av disse ubetingede sporene ligger et stort felt av saker som kun gir rett til fritt rettsråd etter en økonomisk behovsprøving. Familiesaker som ekteskap, skifte og barn krever at betalingsevne ligger under fastsatt grense før rettshjelpen kan innvilges. Begrunnelsen er at ikke alle tvister i familielivet har samme inngripende karakter, samtidig som det er et klart behov for bistand i mange tilfeller. Personskadesaker faller i samme kategori. Her kan tvistegrunnlaget være komplekst, men ordningen slår først inn når husholdningens bæreevne tilsier det. Utleie- og arbeidsforhold følger samme mønster. Utkasting fra bolig eller en oppsigelse som fremstår usaklig, kan gi rett til fritt rettsråd dersom de økonomiske vilkårene er oppfylt. Slike saker handler om grunnleggende rammer for bosituasjon og arbeidstilknytning, men anses ikke alltid like inngripende som de ubetingede sporene. I trygdeforvaltningen gjelder det et eget spor for klager. Også her er behovsprøvingen avgjørende, fordi systemet rommer mange ulike ytelser og situasjoner, og fordi en del klager kan avklares ved veiledning eller forenklet behandling.
Mellom disse feltene finnes unntaksadgangen. Lov og rundskriv åpner for fritt rettsråd i andre saker av personlig karakter, når de objektivt sett har stor betydning og ligner på de oppregnede sakstypene i konsekvens for den enkelte. Unntaksbestemmelsen er ikke et frikort, men et sikkerhetsnett. Vurderingen dreier seg om sakens art, hva som står på spill, og om rettslig bistand er nødvendig for å ivareta stillingen. I praksis brukes adgangen der den faktiske virkningen for søkeren – tap av bolig, helserettslige inngrep, inngripende offentlige tiltak – ligger tett på de typetilfellene som allerede er prioritert, men hvor saksområdet ikke passer helt i en forhåndsdefinert kategori.
Det er viktig å holde fast ved at fritt rettsråd gjelder utenfor domstolene. Når en sak går over i domstolssporet, er det eventuelt fri sakførsel som blir tema, med egne vilkår og vurderinger. For fritt rettsråd er det nok at bistanden er nødvendig for å klarlegge rettsstillingen, vurdere forliksmuligheter, forberede eller fremme klage, eller på annen måte håndtere saken på forvaltnings- og partsnivå. Denne arbeidsformen forutsetter et visst samspill mellom advokat og forvaltning, og bygger på at tvister i stor grad kan løses før stevning.
Rådet til den som står i en situasjon som kan omfattes, er å beskrive faktum presist og angi hvor i prosessen saken befinner seg. I utlendingssaker vil for eksempel tidspunktet for vedtak og klagefrist være sentralt. I barnevernssporet er det avgjørende om tiltaket er igangsatt og hvilken instans som behandler det. I erstatningssporet må grunnlaget for kravet fremgå klart. For helserett og kriminalomsorg kreves det at tiltaket som angripes, identifiseres, gjerne med vedtak eller skriftlig beslutning. For behovsprøvde saker kommer betalingsevnen inn; for ubetingede saker skal ikke økonomien vektlegges.
Unntaksadgangen kan være krevende å vurdere uten juridisk bistand. Den bygger på analogier til de opplistede sakstypene. Den som hevder at en sak av personlig karakter bør inn under ordningen, må kunne vise at konsekvensene for vedkommende i realiteten står på linje med de typetilfellene loven har prioritert. Det er ikke nok at saken oppleves viktig; den må etter et objektivt mål ha tilsvarende tyngde. Denne terskelen fungerer som et vern mot utglidning, samtidig som reelle hull i ordningen kan tettes i enkeltsaker.
Det finnes også en prosessuell side. I prioriterte fritt rettsråd-saker kan advokat i visse tilfeller egen-innvilge når vilkårene er åpenbart oppfylt. Det gir rask tilgang til bistand der loven forutsetter det. I øvrige saker behandles søknaden av statsforvalteren, og resultatet vil bero på rettslig kvalifikasjon av sakstypen og – i behovsprøvde spor – beregning av betalingsevne. Skjæringstidspunkter og overgangsregler håndteres utenfor denne fremstillingen, ettersom temaet her er avgrenset til hvilke saker som faktisk kvalifiserer for fritt rettsråd.
Summen er at ordningen er skarpt innrettet mot to situasjoner: enten er saken i en gruppe hvor rettshjelp alltid skal gis fordi inngrepet er særlig inngripende, eller så er saken i en gruppe hvor økonomien avgjør fordi betydningen, selv om den kan være stor, varierer. Unntaksbestemmelsen binder feltene sammen og sørger for at enkeltsaker med tilsvarende konsekvens ikke faller gjennom rutene. Med dette som ramme ligger mye til rette for at riktige saker får bistand på riktig tidspunkt, før tvisten vokser inn i domstolssystemet.
Kilder:
- Lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) § 11, tilgjengelig via Lovdata.
- Sivilrettsforvaltningen/Statsforvalteren: Veiledning om fritt rettsråd, prioriterte og behovsprøvde sakstyper.
- Rettshjelpsrundskrivet, særlig punktene 6.3–6.5 (sakstyper og unntaksadgang).
- NOU 2020:5 «Likhet for loven» og etterfølgende hørings- og lovforarbeider om innretningen av rettshjelpsordningen.