Spørsmålet om hvem som er berettiget til fri rettshjelp, og når behovet for juridisk bistand kan dekkes på alternative måter, er av vesentlig betydning. Retten til fri rettshjelp er et viktig prinsipp i vår rettsstat, men det er ikke en universell rettighet. Faktorer som forsikringsdekning, medlemskap i organisasjoner, og tilgjengeligheten av offentlig informasjon og veiledning spiller inn.
Dersom du allerede har en forsikring som dekker kostnadene knyttet til juridisk bistand, eller om du er medlem av en forening som påtar seg slike utgifter, vil du normalt ikke kunne få fri rettshjelp. Det samme prinsippet gjelder hvis det offentlige kan tilby deg informasjon og veiledning angående saken du søker fri rettshjelp for. I slike situasjoner oppfordres du til å benytte deg av de tilgjengelige alternative ordningene.
Inntekts- og formuesgrensene er også avgjørende faktorer for å avgjøre retten til fri rettshjelp. For ulike sakstyper er det fastsatte økonomiske grenser som må overholdes:
- For enslige: Maksimal årsinntekt på 350 000 kroner og maksimal nettoformue på 150 000 kroner.
- For ektepar og andre som lever sammen: Maksimal samlet årsinntekt på 540 000 kroner og maksimal nettoformue på 150 000 kroner.
Grunnlaget for vurderingen er årlig bruttoinntekt. Inntekt som ikke er skattepliktig, skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Du må oppgi økonomisk informasjon i et eget erklæringsskjema og støtte denne opp med relevante dokumenter som skatteoppgjør, lønnsslipper eller NAV-utbetalingsbilag.
Når det gjelder større formuesverdier som bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt, er likningsverdien fra siste skattemelding avgjørende. Formue som inkluderer egen bolig eller driftsmidler blir normalt unntatt fra vurderingen av formuesgrensen.
Det er verdt å merke seg at selv om inntekten og formuen din overskrider de fastsatte grensene, kan det i visse unntakstilfeller likevel være mulig å få fri rettshjelp dersom kostnadene for juridisk bistand er betydelige i forhold til din økonomiske situasjon. Dette understreker behovet for en individuell og rettferdig tilnærming til spørsmålet om fri rettshjelp.