Ventetid, forsinkelser og pauser i rettsmøter ifølge Stykkprisforskriften § 4

Stykkprisforskriften, Rettsmøte, Ventetid, Forsinkelse, Pause, Beregning av stykkpris, Salærforskriften, Fraværsgodtgjørelse, Beregningsgrunnlag, Rettsdagen, Inntektsgivende arbeid, Opphold i rettsmøtet, Forskriften § 6-10, Rettstimer, Kortere varighet, Lengre varighet, Advokat, Dommer, Klient, Rettsboken, Spesielle tilfeller, Salærforskriften § 2, Forskriften § 6 første ledd nr. 2, Lovdata, Rettsforhandling

Forståelse av Stykkprisforskriften § 4 er viktig for å håndtere ventetid, forsinkelser og pauser i sammenheng med rettsmøter. Forskriften er klar: Forsinkelser og ventetid før et rettsmøte i en sak som blir betalt etter forskriftens §§ 6-10, utgjør ikke et grunnlag for beregning av stykkpris. Dette gjelder også pauser under rettsmøtet som ikke er av kortere varighet.

Forsinkelser, ventetid eller pauser som er så langvarige at det ikke er rimelig å forvente at advokaten går tilbake til kontoret for å påbegynne annet inntektsgivende arbeid, blir betalt etter Salærforskriften § 8.

Forsinkelser og ventetid før rettsmøter skal trekkes fra beregningsgrunnlaget for stykkprisen, og skal honoreres i henhold til reglene i Salærforskriften. Kun pauser og ventetid av kortere varighet blir vurdert som en del av beregningsgrunnlaget for stykkprisen. Andre pauser skal holdes utenfor når man beregner det totale antall rettstimer som legges til grunn i §§ 6-10.

Pauser som varer i mer enn 30 minutter blir generelt ansett som ikke av kortere varighet, og skal trekkes fra beregningsgrunnlaget. I noen spesielle tilfeller kan det imidlertid være rimelig å inkludere pauser som varer lenger enn 30 minutter i beregningsgrunnlaget. Dette kan være tilfelle når rettsdagen er spesielt lang, eller når årsaken til pausen ikke skyldes advokaten eller hans/hennes klient, men f.eks. dommeren eller forhold utenfor selve saken.

Opphold som blir betalt som fraværsgodtgjørelse etter annet ledd blir rundet opp til nærmeste halvtime for oppdraget som helhet, i henhold til Salærforskriften § 2 annet ledd. Departementet anbefaler at dommeren etter hver rettsdag informerer om hvilke pauser som skal trekkes fra stykkprisen, og eventuelt noterer dette i rettsboken.

Innlevering av arbeidsoppgave – salærforskriften § 5

Salærforskriften, Arbeidsoppgave, Innlevering, Frist, Dokumentasjonskrav, Honorering, Justisdepartementet, Utført Arbeid, Salær, Tidsbruk, Forsinkelse, Rettshjelploven, Avsluttet Arbeid, Taushetsplikt, Timelister, Høyesteretts Ankeutvalg, HR-2021-1758-U, LH-2020-84934, Hålogaland Lagmannsrett, Tolking, Salærfastsettende Myndighet, Juridisk Arbeid, Faktisk Medgått Tid, Advokat, Sakkyndig, Godtgjøring

Innlevering av arbeidsoppgaver representerer en viktig prosedyre i det juridiske landskapet, som har en direkte innvirkning på honoreringen av juridisk arbeid. Dette innlegget vil kaste lys over bestemmelsene i salærforskriften § 5 og gir en innsikt i fremgangsmåten, forsinkelser, dokumentasjonskrav og mer.

Arbeidsoppgaver er avgjørende for salærfastsettende myndigheter. Fristen for innlevering av disse er streng, da de skal leveres senest tre måneder etter avsluttet arbeid. Hvis arbeidsoppgaven ikke er levert innen denne fristen, vil den ikke bli honorert, med mindre det er en god grunn til forsinkelsen.

Arbeidsoppgaven bør være så detaljert som mulig, inkludert all relevant informasjon om det utførte arbeidet utenfor rettsmøter. Det er viktig å merke seg at det kun er faktisk medgått tid som skal faktureres.

Dokumentasjonskravet er også ganske omfattende. Salærfastsettende myndighet kan kreve ytterligere dokumentasjon fra den salærberettigede for å vurdere sakens omfang. Hvis salær for tidligere utført arbeid i samme sak er fastsatt og anvist av samme eller annen salærfastsettende myndighet, skal det redegjøres for dette i arbeidsoppgaven.

Spesielle regler gjelder når advokaten eller den sakkyndige bruker en tolk. I disse tilfellene er vedkommende ansvarlig for tolkens godtgjøring, og tolkens regning bør inntas i advokatens arbeidsoppgave og vedlegges ved innsending av oppgaven.

I Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 30. august 2021, HR-2021-1758-U, ble det ytret noen betydningsfulle uttalelser rundt tolkningen av taushetsplikt og timelister. Uttalelsene understreker at fremleggelse av timelister i forbindelse med fremsettelse av salærkrav generelt ikke vil være i strid med advokaters taushetsplikt. Fremleggelse vil derimot støtte og hjelpe til med å kontrollere forsvarers salærkrav.

Når det kommer til begrepet “avsluttet arbeid”, gir LH-2020-84934 fra Hålogaland lagmannsrett en dypere forståelse. I henhold til denne, kan arbeidet som omfattes av bevillingen ikke anses “avsluttet” før lagmannsrettens avgjørelse er rettskraftig.

Til slutt, er det verdt å merke seg at legitimerte utlegg som er nødvendige for å utføre oppdraget, skal tas med i den salærberettigedes arbeidsoppgave. Med hensyn til dette, gir Justisdepartementets tolkningsuttalelse fra 18.06.2001 en veiledning på hvordan minsteøkter skal føres i salæroppgavene.

For å summere opp, gir salærforskriften § 5 klare retningslinjer for innlevering, dokumentasjonskrav, og prosedyrer rundt arbeidsoppgaver. Ved å forstå og følge disse bestemmelsene, vil advokater og sakkyndige kunne sikre en rettferdig og korrekt salærfastsettelse for sitt arbeid.

Ring oss