Er fri rettshjelp tilgjengelig for både nordmenn og utlendinger?

Fri rettshjelp, utlendinger og rettshjelp, fri sakførsel for utlendinger, rettshjelploven, likebehandling av utlendinger, rettshjelp i Norge, Haag-konvensjonen, juridisk representasjon for utlendinger, fritt rettsråd for utlendinger, fri sakførsel konvensjon, ideelle sammenslutninger og rettshjelp, begrensninger i fri rettshjelp, fri rettshjelp for organisasjoner, fri sakførsel for ideelle formål, Høyesteretts fullmakter, EMK og fri sakførsel, utlendinger i rettshjelpssystemet, norske domstoler og rettshjelp, like rettigheter for utlendinger, rettshjelp for utenlandske borgere, juridisk bistand for utlendinger, rettshjelp og internasjonale traktater, rettshjelplovens bestemmelser, rettshjelp og statsforvalteren, fri rettshjelp for ideelle organisasjoner, fritt rettsråd og utenlandske søkere, rettshjelp for minoritetsgrupper, rettshjelp og likebehandling, utlendinger i rettssystemet, rettshjelp og unntak, rettssystemet i Norge og fri rettshjelp, advokathjelp for utlendinger.

Fri rettshjelp er en avgjørende ressurs for de som står overfor rettslige utfordringer og ikke har økonomisk evne til å dekke juridiske kostnader selv. Denne hjelpen er vanligvis forbeholdt fysiske personer, både nordmenn og utlendinger som befinner seg i Norge. Spørsmålet som da oppstår er hvordan systemet håndterer rettshjelp for utlendinger som søker i Norge og hvilke begrensninger som gjelder.

Likebehandling av utlendinger i rettshjelpssystemet

I henhold til rettshjelploven § 4 første ledd, skal rettshjelp normalt kun tildeles fysiske personer. Dette inkluderer både nordmenn og utlendinger som søker rettshjelp i Norge. Utlendinger som søker rettshjelp her, blir behandlet på samme vis som personer bosatt i landet. Søknadene deres blir vurdert etter de generelle reglene for fri rettshjelp, med en likebehandlingspraksis som strekker seg over landegrensene.

Fri sakførsel for utlendinger: en internasjonal forpliktelse

Norge har en traktatmessig forpliktelse i henhold til Haag-konvensjonen om den sivile prosess av 1.3.1954 når det gjelder fri sakførsel for utlendinger. Dette innebærer at utlendinger tildeles fri sakførsel etter de samme reglene som norske borgere, uavhengig av om de er bosatt i Norge eller ikke. Konvensjonen sørger for at utlendinger som står overfor rettssaker i Norge, har lik tilgang til juridisk representasjon.

Fritt rettsråd for utlendinger med tilknytning til Norge

Selv om det ikke eksisterer tilsvarende konvensjoner for fritt rettsråd, har praksis vist at søknader fra utlendinger som er bosatt i Norge, blir behandlet på samme måte som for norske statsborgere. Dette forutsetter imidlertid at søkerens problem har en spesiell tilknytning til Norge, og at det er nødvendig å engasjere en advokat her i landet i den aktuelle saken. Dette understrekes av rettshjelploven § 4 annet ledd første punktum.

Begrensninger og unntak

Fri sakførsel kan kun innvilges for saker som behandles av norske domstoler eller forvaltningsorganer, ifølge rettshjelploven § 4 annet ledd annet punktum. Unntak kan gjøres dersom det søkes fritt rettsråd for utenlandske domstoler eller forvaltningsorganer etter reglene i rettshjelploven § 12. Disse unntakene krever spesiell behandling og vilkår.

Fri rettshjelp for ideelle sammenslutninger

Prinsippet om fri rettshjelp for fysiske personer er tydelig. Likevel finnes det situasjoner hvor ideelle sammenslutninger kan søke om fri rettshjelp. Dette inkluderer organisasjoner, foreninger, stiftelser og selskaper med ideelt formål. Slike tilfeller behandles restriktivt, og det kreves spesielle omstendigheter knyttet til sammenslutningen for at fri rettshjelp skal innvilges.

Særskilte grunner for fri sakførsel

Høyesterett har særskilte fullmakter til å innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer når særlige grunner foreligger. Tilsvarende kan Statsforvalteren gjøre dette i henhold til rettshjelploven § 16 tredje ledd jf. EMK. Her er praksis og prosedyrer av stor betydning for å sikre en rettferdig og likebehandlende tilnærming.

Rundskriv: Særlig rettshjelptiltak ved feilaktig praktisering av ytelser i EØS-land

Fri rettshjelp i mosjøen, rettshjelptiltak, EØS-land, feilaktig ytelser, juridisk støtte, rettigheter ved opphold, fritt rettsråd, økonomisk behovsprøving, økonomisk tap, omgjorte vedtak, særlig rettshjelptiltak, Statsforvalteren i Oslo og Viken, koordinerende advokater, strafforfølgning, midlertidig opphold, Nav, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pleiepenger, vedtak om stans, avslag på ytelser, rettspolitisk arbeid, rettspraksis, offentlig salærsats, erstatningskrav, søknadsprosess, Justis- og beredskapsdepartementet, rettshjelploven, rettighetsbeskyttelse, norske borgeres ytelser, rettsrådgivning, advokatbistand

En slik feilaktig praktisering har blitt identifisert hos Nav, og som et svar på dette har Justis- og beredskapsdepartementet iverksatt et særlig rettshjelptiltak. Dette tiltaket er rettet mot enkeltpersoner som har blitt berørt av feilpraktiseringen, og det er designet for å sikre deres rettigheter og tilby dem nødvendig juridisk støtte uten behov for økonomisk behovsprøving.

Dette særlige rettshjelptiltaket fokuserer på to hovedområder:

1. Ytelser som er avslått eller feilaktig tilbakekrevd: Personer som har fått vedtak om stans, avslag eller feilaktig tilbakebetaling av ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, på grunn av midlertidig opphold i et annet EØS-land, kan søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. Den økonomiske behovsprøvingen blir ikke anvendt i disse tilfellene, og søkerne er unntatt fra å betale egenandel.

2. Personer med økonomisk tap på grunn av omgjorte vedtak: Personer som har fått omgjort vedtak, helt eller delvis, og som mener å ha et økonomisk tap som følge av dette, kan også søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. På samme måte som ovenfor, gjelder dette uten økonomisk behovsprøving og uten egenandel.

Det er viktig å merke seg at dette tiltaket gjelder uavhengig av eventuell strafforfølgning eller rettshjelp i andre sammenhenger. Ordningen administreres av Statsforvalteren i Oslo og Viken, som oppnevner to koordinerende advokater for å sikre en ensartet og god behandling av sakene.

Ring oss