fri rettshjelp

Hva er formålet med rettshjelploven?

av
rettshjelploven, formålsbestemmelse, juridisk bistand, økonomisk evne, fri rettshjelp, personlig betydning, velferdsmessig, nødvendige utgifter, advokatkostnader, rettshjelpordning, tilgjengelighet, økonomisk sårbare, sakstyper, Ot.prp. nr. 91 (2003-2004), Innst. O. nr. 43 (2004-2005), nødvendig juridisk støtte, aktuelle tvister, lovens subsidiære karakter, advokatvalg, bytte advokat, merkostnader, salærforskriften, Justis- og beredskapsdepartementet, veileder, tolkning av bestemmelser, dekning av utgifter, rettshjelpstiltak, personlig situasjon, juridisk rådgivning, fri rettshjelpskrav, rettshjelpartikkel, advokathjelp.

Formålet med rettshjelplovens første ledd er klart: det er å tilby nødvendig bistand til de som ikke har økonomisk kapasitet til å dekke kostnadene knyttet til juridisk rådgivning. Denne bestemmelsen legger vekt på rettshjelpordningens primære formål, nemlig å sikre tilgjengelighet til juridisk støtte for de som er økonomisk sårbare. Men hva innebærer egentlig denne formålsbestemmelsen?

For det første bør det bemerkes at rettshjelploven søker å begrense dekningen til saker av betydelig personlig og velferdsmessig betydning. Det betyr at kun de sakene som direkte berører den enkeltes velferd og personlige situasjon i stor grad skal være omfattet av rettshjelpordningen. For nærmere innsikt i dette, kan man henvise til Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) side 8 flg. og Innst. O. nr. 43 (2004-2005) side 2.

En avgjørende faktor i denne sammenhengen er nødvendigheten av juridisk bistand. Rettshjelpordningen er til for å fylle gapet der en person ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser uten juridisk støtte. Dette betyr at dersom en søker er i stand til å håndtere sine egne anliggender, vil rettshjelp ikke være aktuelt. Videre er det kun aktuelle tvister eller krav som vil bli vurdert for dekning under rettshjelpordningen. Generell rådgivning eller fremtidige potensielle problemstillinger faller ikke inn under denne ordningen.

Det fremgår også av formålsbestemmelsen at saker som kan dekkes av andre tilgjengelige ordninger eller der advokatkostnader kan dekkes på annen måte, ikke vil bli ansett som nødvendige for rettshjelpstiltaket. For ytterligere innsikt i dette spørsmålet, kan man studere punkt 3 om lovens subsidiære karakter.

Videre kan man utlede fra formålsbestemmelsen at det normalt sett ikke vil bli vurdert som nødvendig å dekke kostnadene for mer enn én advokat i en enkelt sak. Personer som har krav på fri rettshjelp har frihet til å velge sin egen advokat, og de kan til og med bytte advokat underveis i saken. Likevel dekkes ikke eventuelle merkostnader ved slike bytter av det offentlige, i henhold til salærforskriften § 12 med kommentarer fra Justis- og beredskapsdepartementets veileder datert 1. januar 2020, samt rundskrivets pkt. 2.10.

Viktigst av alt, formålsbestemmelsen gir en veiledende retning for tolkningen av alle bestemmelser i loven, spesielt når det gjelder spørsmål om omfanget og dekningen av utgifter. Den setter kursen for rettshjelpordningens mål og bidrar til å sikre at rettshjelp blir tilgjengelig for dem som trenger det mest.

Tilskudd til Spesialiserte Rettshjelptiltak

av
tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, organisatorisk rettshjelp, rettferdighet for sårbare grupper, målrettet juridisk bistand, rettshjelp for vanskeligstilte, rettspolitisk påvirkning, søknadsbasert rettshjelp, rettighetsorientert arbeid, tilgjengelig juridisk hjelp, Sivilrettsforvaltningens rolle, rettferdighetssikring, sårbare individer og juridisk bistand, samfunnsrettferdighet, økonomisk tilskudd til rettshjelp, organisasjoner for særskilte grupper, rettslig veiledning, rettighetsbasert tilnærming, juridisk beskyttelse, rettferdig rettssystem, målrettet rettshjelp, juridisk hjelp for sårbare, tilskuddsordning og rettferdighet, rettssystemets tilgjengelighet, rettssikkerhet for sårbare, rettshjelp og advokat, sosial rettferdighet, rettshjelptiltak og sårbarhet, organisasjoner for rettferdighet, juridisk støtte for utsatte grupper.

Organisasjoner som gir rettshjelp til spesielt sårbare grupper og individer i ekstra utfordrende situasjoner, har muligheten til å søke om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Dette tilskuddet kan brukes både til juridisk bistand for de som faller inn under målgruppen og til arbeid med rettspolitikk som er rettet mot målgruppen. Ordningen er åpen og basert på søknad, og ansvaret for ordningen ligger hos Sivilrettsforvaltningen.

Formålet med tilskuddet til spesielle rettshjelptiltak er å skape kostnadseffektive rettshjelptjenester som er skreddersydd for de mest sårbare gruppene og individene i kritiske situasjoner. Målet er å senke terskelen for å søke juridisk hjelp, da det ofte kan oppfattes som høyt for denne gruppen.

Tilskuddet dekker både juridisk bistand for de som er en del av målgruppen og rettspolitisk arbeid som er rettet mot denne målgruppen. Ordningen er åpen og basert på søknad, og ble offisielt fastsatt som en forskrift i desember 2020.

Fristen for å søke om tilskudd for året 2023 utløp den 1. desember 2022.

Søknader med nødvendige vedlegg kan sendes til post@sivilrett.no. Vennligst merk e-posten med “Søknad om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak”.

For mer informasjon om hva søknaden skal inneholde, henviser vi til § 6 i forskriften om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

De som mottar tilskudd må årlig rapportere i samsvar med krav og frister angitt i tilskuddsbrevene fra Sivilrettsforvaltningen.

Fristen for å rapportere er satt til 1. april hvert år.

I tråd med statens økonomiregelverk er det et krav at tilskuddsordninger skal evalueres for å vurdere om midlene tildelt av Stortinget oppnår målene for ordningen. Oxford Research har evaluert og utarbeidet en rapport om tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak. Denne rapporten gir en inngående analyse av hvordan ordningen fungerer og dens innvirkning.

Stykkpriser i fritt rettsrådssaker – En oversikt over satser og betingelser

av
fritt rettsrådssaker, stykkpris, juridisk bistand, utlendingssaker, asylsaker, familiesaker, vernepliktige, voldsofre, erstatning, foreldreansvar, daglig omsorg, samværsrett, personskade, tap av forsørger, oppsigelse, utkastelse, bolig, arbeidsforhold, voldsoffererstatning, klagesaker, rettshjelp, salærfastsettelse, fylkesmannen, søknad om utvidelse, timeforbruk, rettshjelpsloven


I fritt rettsrådssaker er det ulike satser for juridisk bistand avhengig av sakstypen. La oss se nærmere på noen av disse satsene:

I utlendingssaker er det separate stykkpriser for søknad, klage og personlig fremmøte i Utlendingsnemnda. Arbeidet for utlendingsnemnda inkluderer forberedende arbeid, møtet i nemnda og eventuelt etterarbeid. Imidlertid er utformingen av selve klagen honorert med en egen stykkpris.

Stykkprisen for asylsaker gjelder for hele familien under ett, uavhengig av om det er ett eller flere familiemedlemmer som søker asyl på selvstendig grunnlag. I familiesaker utvides stykkprisen med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Samboere defineres som to parter, også av samme kjønn, som har bodd sammen i et fast etablert samboerforhold i minst to år og har intensjon om å fortsette samlivet. Det er også et krav om at ingen av partene er gift. Barn over 18 år betraktes som selvstendige søkere, og bistand til hvert av disse barna honoreres med én stykkpris per barn.

Det er viktig å merke seg at stykkprisforskriften ikke gjelder for begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak eller når en utlending som har søkt asyl, klager på å ha fått innvilget arbeids- eller oppholdstillatelse.

Ved utarbeidelse av salæroppgaven må det redegjøres for det faktiske arbeidet som er utført og tidspunktet for dette. Fra og med desember 2005 vil tildelingsbrevet fra Utlendingsdirektoratet (UDI) angi hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften saken skal honoreres etter. I familiesaker skal tildelingsbrevet legges ved for alle familiemedlemmer, og i utvisningssaker skal UDIs varsel om utvisning vedlegges.

For vernepliktige i førstegangstjeneste gjelder det egne stykkpriser i saker som nevnt i rettshjelpsloven. Bistanden betales med den stykkprisen som gjelder for det aktuelle saksområdet.

I saker som gjelder vurdering av forhold av betydning for anmeldelse, er timebruken ofte mer enn dobbelt så høy som stykkprisen. Derfor kan unntaksregelen for skjønnsmessig fastsettelse komme til anvendelse i disse sakene.

Felleseieskifte eller økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfelleskap honoreres med en stykkpris. I saker som omhandler foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett, må det vurderes konkret om bistanden skal regnes som ett eller flere rettsråd. For andre familiesaker som ikke faller inn under spesifikke kategorier, betales det en egen stykkpris.

Erstatningssaker ved personskade eller tap av forsørger belønnes med en stykkpris i henhold til rettshjelpsloven. Det samme gjelder saker om oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietaker bebor.

Stykkprisene kan variere avhengig av sakstypen og omfanget av bistanden. Dersom det faktiske timeforbruket overskrider det dobbelte av det timeforbruket som er grunnlaget for stykkprisen, eller det oppstår behov for ytterligere bistand senere i samme sak, kan det søkes om utvidelse av fritt rettsråd hos fylkesmannen.

Disse opplysningene er avgjørende for at salærfastsettende myndighet, som fylkesmannen, skal kunne vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte. Det er også et krav for at salæroppgaven skal kunne honoreres.

Utforsking av klageprosessen

av
klageprosessen, rettslig klage, ankebeslutninger, rettshåndhevelse, rettighetssikring, klagefrist, Sivilrettsforvaltningen, klageinstans, rettslige avgjørelser, rettssystemet, rettshjelpssøknader, domstolsavgjørelser, rettslige justeringer, rettslig innsikt, rettslig veiledning, klage på statsforvaltaren, rettslig endring, rettshjelpssaker, klage og rettferdighet, overordnet domstol, Lovdata-abonnement, rettshjelp og klage, juridisk klageprosess, klage på beslutninger, rettslige trinn, rettshjelp og anke, rettssystemets kompleksitet, klageprosedyre, klage på avgjørelser, klage på rettshjelpssaker, advokatbistand ved klage. Fri rettshjelp i Mosjøen

Hvis du befinner deg i en situasjon hvor du ønsker å klage på en avgjørelse truffet av statsforvaltaren, er det viktig å forstå prosessen som ligger foran deg. Klagen skal sendes til den samme instansen som har håndtert din rettshjelpssøknad. Det er verdt å merke seg at klagefristen er tre uker fra tidspunktet beslutningen ble levert til deg. Statsforvaltaren vil deretter formidle klagen videre til Sivilrettsforvaltningen, som fungerer som klageinstans for beslutninger fattet av statsforvalterne, Barneverns- og helsenemnda for barnevern og sosiale saker, samt kontrollkommisjonene for psykisk helsevern.

Når det gjelder situasjoner hvor din rettshjelpssøknad er vurdert av en domstol, kommer ankeprosessen til spill. En anke over domstolens avgjørelse blir behandlet av en overordnet domstol. Din anke sendes til den samme domstolen som håndterte din rettshjelpssak. Vær oppmerksom på at ankefristen er en måned.

I takt med rettssystemets gang, er det rimelig å ha en forventning om en viss tidsramme for klageprosessen. Som en generell tommelfingerregel kan man forvente at klagen din vil bli besvart i løpet av 6-8 uker etter at den er mottatt av Sivilrettsforvaltningen.

Det er viktig å vite at noen av vedtakene som tas i Sivilrettsforvaltningen blir anonymisert og delt med Lovdata for publisering. Men vær klar over at tilgang til disse vedtakene krever et abonnement hos Lovdata. På denne måten blir rettslige vedtak tilgjengelige for de som søker ytterligere innsikt i klageprosessen og dens utfall.

Veien til juridisk støtte: Hvordan sende søknad

av
søknad om fri rettshjelp, fri sakførsel, juridisk støtte, innsending av søknad, rettshjelpssøknad, statsforvalteren, prioriteringsnivå, rettshjelpsprosessen, advokathjelp, rettssystemet, inntekts- og formuesgrenser, fri rettshjelp i Norge, søknadsgodkjenning, juridiske beslutninger, rettshjelpeloven, rettshjelpssak, søknadsskjema, rettssaker, domstolprosessen, søknad om juridisk bistand, rettshjelpssystemet, søknad om fri sakførsel, Oslo og Viken, søknad om fritt rettsråd, søknad om rettshjelp, søknadsprosedyre, søknad om juridisk hjelp, rettssikkerhet, søknad om advokatbistand, rettshjelp i utlandet, rettshjelp og rettigheter.

Hvordan du sender inn en søknad om fritt rettsråd avhenger av prioriteringsnivået til saken din. I de fleste tilfeller kan advokater eller rettshjelpere selv godkjenne søknader om fritt rettsråd dersom inntekts- og formuesgrensene er oppfylt. Her trenger du ikke å involvere statsforvalteren i prosessen. Det er likevel viktig å merke seg at søknader om fri rettshjelp til saker i utlandet alltid skal sendes til statsforvalteren i Oslo og Viken.

I situasjoner der saken skal behandles av domstolene, er prosessen litt annerledes. For prioriterte områder i henhold til rettshjelpeloven § 16, enten første eller andre ledd, sender du søknaden om fri sakførsel direkte til den domstolen som skal behandle din sak. Når det kommer til saker som ikke er prioritert etter rettshjelpeloven § 16 tredje ledd, blir søknadene om fri sakførsel sendt til statsforvalteren, parallelt med søknader om fritt rettsråd.

En forståelse av hvem som skal motta din søknad og hvordan du går frem, er essensielt for å sikre en sømløs og effektiv behandling. Dette aspektet av rettshjelp er en bro mellom dine rettigheter og de som har makt til å bistå deg. For å lykkes i å sende en søknad om rettshjelp er det viktig å forstå både hva slags rettshjelp du trenger og hvilke trinn som skal følges i søknadsprosessen.

Ventetid, forsinkelser og pauser i rettsmøter ifølge Stykkprisforskriften § 4

av
Stykkprisforskriften, Rettsmøte, Ventetid, Forsinkelse, Pause, Beregning av stykkpris, Salærforskriften, Fraværsgodtgjørelse, Beregningsgrunnlag, Rettsdagen, Inntektsgivende arbeid, Opphold i rettsmøtet, Forskriften § 6-10, Rettstimer, Kortere varighet, Lengre varighet, Advokat, Dommer, Klient, Rettsboken, Spesielle tilfeller, Salærforskriften § 2, Forskriften § 6 første ledd nr. 2, Lovdata, Rettsforhandling

Forståelse av Stykkprisforskriften § 4 er viktig for å håndtere ventetid, forsinkelser og pauser i sammenheng med rettsmøter. Forskriften er klar: Forsinkelser og ventetid før et rettsmøte i en sak som blir betalt etter forskriftens §§ 6-10, utgjør ikke et grunnlag for beregning av stykkpris. Dette gjelder også pauser under rettsmøtet som ikke er av kortere varighet.

Forsinkelser, ventetid eller pauser som er så langvarige at det ikke er rimelig å forvente at advokaten går tilbake til kontoret for å påbegynne annet inntektsgivende arbeid, blir betalt etter Salærforskriften § 8.

Forsinkelser og ventetid før rettsmøter skal trekkes fra beregningsgrunnlaget for stykkprisen, og skal honoreres i henhold til reglene i Salærforskriften. Kun pauser og ventetid av kortere varighet blir vurdert som en del av beregningsgrunnlaget for stykkprisen. Andre pauser skal holdes utenfor når man beregner det totale antall rettstimer som legges til grunn i §§ 6-10.

Pauser som varer i mer enn 30 minutter blir generelt ansett som ikke av kortere varighet, og skal trekkes fra beregningsgrunnlaget. I noen spesielle tilfeller kan det imidlertid være rimelig å inkludere pauser som varer lenger enn 30 minutter i beregningsgrunnlaget. Dette kan være tilfelle når rettsdagen er spesielt lang, eller når årsaken til pausen ikke skyldes advokaten eller hans/hennes klient, men f.eks. dommeren eller forhold utenfor selve saken.

Opphold som blir betalt som fraværsgodtgjørelse etter annet ledd blir rundet opp til nærmeste halvtime for oppdraget som helhet, i henhold til Salærforskriften § 2 annet ledd. Departementet anbefaler at dommeren etter hver rettsdag informerer om hvilke pauser som skal trekkes fra stykkprisen, og eventuelt noterer dette i rettsboken.

Fri sakførsel: Hvilke saker kvalifiserer?

av
fri sakførsel, rettshjelp, juridisk representasjon, rettssaker, rettferdig rettssak, økonomisk stilling, rettigheter, rettssystem, barnevernssaker, tvangssaker, verjemålssaker, familiesaker, skifte, barn, ekteskapsforhold, personskadesaker, oppsigelse, bolig, arbeidsforhold, juridisk hjelp, rettshjelpeloven, fri sakførsel rettigheter, rettshjelpsordning, rettssystemets tilgjengelighet, likhet for loven, rettshjelp og rettigheter, juridisk bistand, advokat og fri sakførsel.

Begrepet fri sakførsel, som omfavner ideen om juridisk representasjon uten de økonomiske byrdene, utvider sin rekkevidde i visse kategorier av rettssaker. En særlig oppmerksomhet må rettes mot saker hvor rettigheter står på spill og kompleksiteten er tilstede. Her er eksempler på tilfeller der fri sakførsel kan være en innflytelsesrik faktor uavhengig av din inntekt og formue.

Barnevernssaker som blir forelagt for Barneverns- og helsenemnda, samt andre tvangssaker, er blant de klare eksemplene på saker som kan gi grunnlag for fri sakførsel. Videre inkluderer dette enkelte verjemålssaker.

I tillegg til disse klare tilfellene, kommer en rekke andre situasjoner som kvalifiserer for fri sakførsel. Familiesaker, som omhandler skifte, barn og ekteskapsforhold, samt spesifikke saker knyttet til barnebortføring, vil også kvalifisere. Personskadesaker og tilfeller av uberettiget oppsigelse fra bolig eller arbeidsforhold legger også grunnlaget for retten til fri sakførsel.

Det må bemerkes at unntak kan være tilfelle. I visse saker kan du også kvalifisere for fri sakførsel dersom saken har en personlig karakter og involverer interesser av betydelig betydning. Vurderingen vektlegger karakteren av saken, dens kompleksitet og den berettigede støtten den kan forventes å motta. I slike tilfeller blir spesiell oppmerksomhet rettet mot om saken har paralleller med de saksområdene som er eksplisitt nevnt i loven.

For en dypere innsikt i hvilke saker som gir rett til fri sakførsel, kan du utforske rettshjelpelovens §§ 16 og 17, samt rettshjelperundskrivet pkt. 7.5. Denne oversikten gir et klart bilde av hvordan rettshjelpsordningen tar sikte på å sikre lik tilgang til juridisk hjelp og sikre en rettferdig rettssak for alle borgere, uavhengig av økonomisk status.

Egenandel ved fri rettshjelp

av
egenandel, fri rettshjelp, juridisk hjelp, rettshjelpssaker, økonomiske forpliktelser, rettssystem, inntektsgrenser, formuesgrenser, rettferdig rettssak, rettigheter, økonomisk ansvar, juridisk assistanse, egenandel ved fri rettshjelp, fri rettshjelp og økonomi, advokathjelp, rettshjelpssøkere, rettshjelpsordning, rettssakskostnader, økonomiske implikasjoner, rettshjelpsberettigelse, rettshjelp og rettigheter, juridisk veiledning, fri rettshjelp i Norge, økonomiske utfordringer, juridisk bistand, rettshjelpssystemet, advokatbistand, egenandel ved advokat, rettshjelpsbetingelser, fri rettshjelpsgrenser, rettshjelp og økonomisk tilgjengelighet.

Dersom du tildeles fri rettshjelp, medfører dette en økonomisk forpliktelse. For de som har en årlig bruttoinntekt på kr 100 000 eller mer, påløper en egenandel av utgiftene. Det er viktig å forstå at denne egenandelen ikke er til forhandling – den kan verken falle bort eller reduseres. Likevel er det en viktig distinksjon å merke seg: Hvis du mottar fri rettshjelp i en sak hvor inntekts- og formuesgrenser ikke er relevante, er du likevel unntatt fra å betale egenandel.

Når det gjelder spørsmålet om egenandel i tilfelle av fritt rettsråd, beregnes denne som én gang salærsatsen. Per 1. juli 2023 utgjør dette kr 1180. Om man blir tildelt fri sakførsel, beløper egenandelen seg til 25 % av utgiftene. Denne summen er imidlertid avgrenset oppover til 8 x salærsatsen, tilsvarende kr 9440.

Det er viktig å påpeke at egenandelen er et ansvar som pålegges den som søker fri rettshjelp. Denne økonomiske forpliktelsen blir innkrevd av din utpekt advokat eller rettshjelper, og i utgangspunktet skal den betales på forskudd. Dette understreker viktigheten av å ha en grundig forståelse av de økonomiske implikasjonene som følger med fri rettshjelp.

Grunnlag for beregning av stykkpris – En detaljert gjennomgang

av
Stykkprisforskriften, stykkpris, offentlig salærsats, salærforskriften, forberedende arbeid, rettsmøte, etterarbeid, betaling, rettshjelpssak, straffesak, salærkrav, vurdering, forvaltningsorgan, stykkprissaker, anke, forskriftens § 6, forskriftens § 11, kommentar, forskrift, grunnlag for beregning, juridisk bistand, klienter, flere klienter, fraværsgodtgjøring

Stykkprisforskriften § 2 fastsetter grunnlaget for beregning av stykkpris. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats. Dette er grunnsteinen i denne forskriften, og den gir en klar retning for hvordan stykkprisen skal beregnes.

Ifølge forskriften skal stykkprisbetalingen kompensere for alt arbeid som er utført i en sak. Dette inkluderer forberedende arbeid, arbeid i rettsmøte, og etterarbeid. Stykkprisbetalingen skal dekke alle disse fasene av saken, og sikrer dermed en helhetlig betaling for utført arbeid. Salær etter salærforskriften § 11 kommer i tillegg til stykkprisbetalingen, noe som betyr at salærforskriften § 10 ikke kommer til anvendelse i saker som betales med stykkpris.

Forskriften har også en bestemmelse for tilfeller hvor bistanden omfatter flere klienter i samme sak. I disse situasjonene skal saken regnes som én rettshjelpssak eller én straffesak, og betales med én stykkpris. Dette bidrar til en mer effektiv og rettferdig betaling for bistanden som ytes.

Vedrørende kommentarer til forskriften, det er viktig å merke seg at fraværsgodtgjøring ikke omfattes av stykkprisen, men beregnes på vanlig måte etter reglene i salærforskriften § 8.

Etterarbeid er inkorporert i stykkprisen, og det gis ikke særskilt godtgjøring etter salærforskriften § 10 første eller annet ledd i stykkprissaker. Dette gjelder også dersom etterarbeidet består i utarbeidelse av anke.

Hele salærkravet i saker som betales med stykkpris skal vurderes av den retten/det forvaltningsorganet som har saken til behandling. Når det gjelder forholdet til forskriftens § 6 annet ledd og § 11, vises det til kommentaren til § 11 første ledd.

I hvilke saker kan man få fri rettshjelp?

av
rettshjelp, fri rettshjelp, fritt rettsråd, utlendingssaker, barnevernssaker, erstatningssaker, Nav-saker, ekteskapssaker, personskade-saker, oppsigelsestvister, voldsoffererstatning, inntekts- og formuegrenser, unntak for rettshjelp, EUs trygdeforordningssaker, juridisk hjelp, trygdesaker, lignende sakstyper, rettshjelpeloven, vurderingskriterier for fri rettshjelp, rettshjelpsordning, advokatbistand, rettshjelpsrettigheter, tilgang til juridisk hjelp, rettssystemets tilgjengelighet, rettferdig rettshjelp, rettshjelp og likhet, juridisk veiledning, rettshjelp i Norge, advokat og rettshjelp.

I en rettslig virkelighet der tilgang til juridisk bistand ofte kan være avgjørende for rettferdighet, er spørsmålet om fri rettshjelp en kritisk faktor som ikke kan overses. En grundig forståelse av hvilke saker som kan kvalifisere for fri rettshjelp i form av fritt rettsråd, er et nøkkelelement i denne sammenhengen.

Det oppstår en uunngåelig problematikk: Hvilke rettsområder har en slik vital betydning for enkeltpersoner at de er berettiget til fritt rettsråd uavhengig av deres økonomiske stilling? Svarene på dette spørsmålet avdekkes i en grundig undersøkelse av lovens konturer og formål.

Noen typer saker trer frem som eksplisitt berettiget til fritt rettsråd, uavhengig av søkerens inntekt og formue. Dette inkluderer utlendingssaker, som klager over avslag på søknader samt saker om utvisning, bortvisning og tilbakekalling av tillatelser. Dessuten inkluderes utvalgte barnevernssaker som ikke blir oversendt til Barneverns- og helsenemnda. Erstatningssaker, spesielt de som omhandler erstatning mot gjerningspersoner og kompensasjon for urettmessig straffeforfølging, faller også inn under denne kategorien. I tillegg omfatter det klager til statsforvalteren i saker om undersøkelse og behandling uten eget samtykke, samt saker som faller under det spesifikke rettshjelptiltaket i forbindelse med NAVs feilaktige praksis med EUs trygdeforordning.

Imidlertid utgjør ikke disse kategoriene hele spekteret av tilfellene som kan berettige fritt rettsråd. Saker som involverer ekteskap, skifte og barn, personskade, uberettiget oppsigelse fra bolig eller arbeid, voldsoffererstatning og klager i trygdesaker, forutsetter at søkeren har inntekt og formue under de fastsatte grensene.

Unntaksvis kan det også tildeles fritt rettsråd i saker av personlig karakter, der det objektivt sett er av betydelig betydning for enkeltpersoner. I vurderingen legges det vekt på om saken deler likhetstrekk med de sakstypene som er nevnt i loven, spesielt om konsekvensene for søkeren er av liknende karakter.

En detaljert oversikt over saker som er berettiget til fritt rettsråd finner man i rettshjelpelovens § 11 og i rettshjelperundskrivet, spesifikt pkt. 6.3 til 6.5. Dette kaster lys over rettshjelpsordningens viktige rolle i å sikre lik tilgang til juridisk bistand og rettferdighet for alle, uavhengig av økonomisk status.

Ring oss