fri rettsråd

Fri rettshjelp: annen profesjonell hjelp

av
Sakkyndig hjelp, Annen ekspertise, Juridisk problem, Nødvendig bistand, Rettshjelpsloven, Fri rettsråd, Offentlige tjenester, Familievernkontor, Spesialisterklæring, Personskadesaker, Barnevernssaker, Medisinske vurderinger, Psykologutredning, Rettslig behov, Offentlig helsevesen, Juridiske retningslinjer, Restriktiv praksis, Norsk Pasientskadeerstatning, Behandling av saker, Rettslig opplysning, Rettsrådsstadium, Vurdering av behov, Juridiske kostnader, Unntakstilfeller, Rettslig veiledning.

Juridiske saker kan ofte være komplekse og kreve ekspertise fra ulike fagområder. I noen tilfeller kan det være nødvendig med annen sakkyndig hjelp i tillegg til juridisk bistand for å løse klientens rettslige problemer på en tilfredsstillende måte. Dette blogginnlegget tar for seg muligheten for å få dekket kostnadene for slik hjelp i henhold til rettshjelpsloven.

Vurdering av nødvendighet

Ifølge rettshjelpsloven § 14 annet ledd første punktum, har fylkesmannen myndighet til å samtykke i dekning av annen sakkyndig hjelp i tilknytning til en fri rettsrådssak. For å få godkjent slike utgifter, må det imidlertid være nødvendig for å løse klientens rettslige problem på en tilfredsstillende måte. Vurderingen av nødvendigheten baseres på situasjonen slik den fremstår for søkeren på søknadstidspunktet.

Sakkyndig mekling og offentlige tjenester

Utgifter til sakkyndig mekler i tilknytning til rettsrådet kan normalt innvilges etter denne bestemmelsen. Imidlertid må det tas hensyn til det offentlige tilbudet, og det må vurderes om det er naturlig å henvise klienten til offentlige tjenester eller rådgivningskontorer, som for eksempel familievernkontorene. Rettshjelpsloven § 5 og punkt 2.2 om lovens subsidiære karakter gir retningslinjer for slike vurderinger.

Behov for spesialisterklæringer

I enkelte tilfeller, spesielt innen personskadesaker og barnevernssaker, kan det være behov for uttalelser fra spesialister som leger eller psykologer, utover det som dekkes av det offentlige helsevesenet. Utgiftene til slike spesialisterklæringer kan dekkes etter en konkret vurdering av hvor mye bistand som anses som rimelig og nødvendig på rettsrådsstadiet. For personskadesaker, kan det normalt innvilges inntil 10 timer bistand, men dekning utover dette krever at det påvises et særlig behov for ytterligere hjelp.

Restriktiv praksis ved Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

Når det gjelder dekning av utgifter til sakkyndige i saker for Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), må det tas hensyn til NPEs plikt til selv å sørge for sakens opplysning. Derfor praktiseres det en restriktiv tilnærming når det gjelder dekning av utgifter til sakkyndige i slike saker. Dette er viktig å merke seg for klienter som vurderer å søke om fri rettshjelp i personskadesaker for NPE.

Unntakstilfeller for dekning av juridisk bistand

Retningslinjene i annet punktum av § 14 gir også muligheten for dekning av vesentlige og nødvendige utgifter for å vurdere behovet for juridisk bistand. Imidlertid må det være særlige grunner til stede, og slik dekning bør bare innvilges helt unntaksvis. Det er derfor viktig å forstå at kostnadene knyttet til annen sakkyndig hjelp, inkludert vurdering av behov for juridisk bistand, er underlagt strenge krav og vilkår.

Egne utgifter i forbindelse med rettshjelp: Hva dekkes og hvordan?

av
Dekning av utgifter, Fri rettsråd, Juridiske kostnader, Rettslige prosesser, Rettshjelpsloven, Reiseutgifter, Oppholdsutgifter, Vesentlige kostnader, Nødvendige utgifter, Tolkebistand, Oversettelse av dokumenter, Offentlig organ, Advokathjelp, Fylkesmannens myndighet, Rettsrådssaker, DNA-analyse, Trygdesaker, Rettssaker, Juridisk bistand, Kostnadsdekning, Rettslige krav, Fri rettshjelp, Unntakstilfeller, Dekningsområde, Salæroppgave.

Å navigere gjennom juridiske prosesser kan ofte medføre diverse kostnader og utgifter. Heldigvis gir rettshjelpsloven noen retningslinjer for dekning av visse utgifter som klienter kan pådra seg i forbindelse med en fri rettsrådssak. Dette blogginnlegget tar for seg hva som kan dekkes og hvordan det kan bli dekket.

Samtykke og kompetanse

Ifølge rettshjelpsloven § 14 annet ledd første punktum, har departementet myndighet til å samtykke i dekning av vesentlige og nødvendige utgifter som en part har hatt i forbindelse med en fri rettsrådssak. Denne myndigheten er delegert til fylkesmannen, som er omtalt i rettshjelpsforskriften § 3-3 og punkt 2.6.1.

Reise- og oppholdsutgifter

Klientens egne reise- og oppholdsutgifter kan dekkes i henhold til rettshjelpsloven, forutsatt at utgiftene er vesentlige. Dette betyr at mindre reiseutgifter normalt ikke dekkes. Det er vanlig praksis at reiseutgifter på opptil 2 ganger den offentlige salærsatsen ikke anses som vesentlige i henhold til loven. I tillegg må reisen være nødvendig for saken. Hvis bruk av telefon eller andre rimeligere tiltak er tilstrekkelig, dekkes ikke reiseutgiftene. Det er også krav om at reiseutgiftene begrenses ved å velge rimeligste måte å reise på.

Tolkebistand og oversettelse

Kostnadene for tolkebistand anses som klientens egne utgifter og kan dekkes i den grad de er vesentlige og nødvendige. I saker som involverer utlendinger, spesifiserer rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 1 at tolkebistand normalt er nødvendig. I disse tilfellene kan tolk benyttes i inntil 3 timer uten forhåndssøknad til fylkesmannen. Fylkesmannen vurderer imidlertid innvilgelsen etter at bistanden er gitt. Det er viktig å merke seg at de første 3 timene ikke automatisk dekkes, og eventuelle behov for tolkebistand utover dette må søkes om og begrunnes av advokaten.

Når det gjelder oversettelse av dokumenter, forventes det at det offentlige organet som håndterer saken, sørger for oversettelse av nødvendige dokumenter for å kunne treffe en forsvarlig avgjørelse i saken. Slike utgifter faller utenfor rettshjelpslovens dekningsområde. Kostnader for nødvendig skriftlig oversettelse kan unntaksvis dekkes, men kun etter forhåndsgodkjennelse fra fylkesmannen, og behovet må være nøye begrunnet. Disse utgiftene inkluderes i advokatens salæroppgave, ikke tolkens.

Bostedsforbeholdet i salærforskriften

av
Salærforskriften, bostedsforbehold, advokatutgifter, merutgifter, rettskrets, fri rettsråd, fri sakførsel, rettshjelpsberettigede, reiseutgifter, oppholdsutgifter, fraværsgodtgjøring, spesielle tilfelle, søknad om opphevelse, bistand, rettssikkerhet, skjønnsmargin, klientforhold, språkbeherskelse, Høyesteretts ankeutvalg, salærfastsettende myndighet, offentlige utgifter, rettsprosess, urettferdighet, urimelighet, varetektsfengsling

Salærforskriften er et nøkkelverktøy for å sikre rettferdig og effektiv utøvelse av advokatvirksomhet i Norge. En viktig bestemmelse i denne forskriften er §9, også kjent som «bostedsforbeholdet». Denne bestemmelsen handler om de betingelser som må oppfylles for at advokater skal kunne motta kompensasjon for reise og oppholdsutgifter, samt fraværsgodtgjøring, når de tar på seg saker utenfor sin geografiske rettskrets.

Bestemmelsen i §9 er todelt. På den ene side kan det offentlige nekte å dekke merutgifter som følge av valg av advokat med kontor utenfor rettskretsen, eller advokat utenfor rimelig nærhet av den rettshjelpsberettigedes bosted eller oppholdssted i fri rettsrådsak eller i fri sakførselsak for forvaltningsorgan. På den andre side er det gitt en mulighet for unntak i «spesielle tilfelle», der reise- og oppholdsutgifter og/eller fraværsgodtgjøring kan dekkes helt eller delvis av det offentlige.

Det er her viktig å merke seg at den salærfastsettende myndighet har en viss skjønnsmargin når det gjelder å bestemme hvilke tilfeller som kvalifiserer som «spesielle». En slik vurdering kan blant annet inkludere sakens art, omfang, viktighet for klienten og vanskelighetsgrad. Tidligere klientforhold kan også være av betydning, samt størrelsen av merutgiftene ved en eventuell opphevelse av bostedsforbeholdet.

I denne forbindelse er det avgjørende å være oppmerksom på at Høyesteretts ankeutvalg har lagt vekt på at det kan være av betydning om forsvareren behersker klientens språk. Dette kan ha en side til utgiftene ved saken, idet klientsamtaler kan foretas uten tolk.

Bestemmelsen i §9 fjerde ledd handler om at en søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet som hovedregel skal fremsettes før bistand ytes. Dette innebærer at det offentlige ikke er forpliktet til å behandle søknader om opphevelse av bostedsforbeholdet for bistand som allerede er ytet. Det er imidlertid viktig å merke seg at det kan gjøres unntak fra dette prinsippet, spesielt i tilfeller hvor saken er av en slik karakter at det vil være urettferdig eller urimelig å ikke vurdere søknaden.

I alt, Salærforskriften §9 representerer et balansepunkt mellom behovet for å kontrollere offentlige utgifter og det overordnede målet om å sikre rettferdighet i rettsprosessen. Dette er en kompleks og ofte utfordrende balansegang som krever nøye vurdering og skjønn fra den salærfastsettende myndighet.

Ring oss