fritt advokatvalg ved bruk av forsikring

Hvordan forholde seg til avslag på fri rettshjelp?

av
Hvordan forholde seg til avslag på fri rettshjelp?

Det å søke om fri rettshjelp kan være en viktig del av å få tilgang til rettferdighet og likebehandling i en juridisk sak. Men hva skjer når en person søker om fri rettshjelp og får avslag? Dette kan være en vanskelig situasjon å håndtere, spesielt når saken betyr mye for den som søker. Her er fem gode råd til hvordan man kan håndtere avslaget på fri rettshjelp:

  1. Ta deg tid til å vurdere andre alternativer Selv om det er skuffende å få avslag på fri rettshjelp, betyr det ikke at saken må legges på hylla. Det finnes andre alternativer til å finansiere en juridisk sak, som for eksempel å søke om en betalingsavtale med advokaten eller å undersøke om det finnes andre støtteordninger tilgjengelig.
  2. Søk juridisk hjelp uavhengig av avslaget på fri rettshjelp Selv om du ikke får fri rettshjelp, betyr det ikke at du ikke kan søke juridisk hjelp. Advokater og juridiske rådgivere kan gi deg verdifulle råd og veiledning for hvordan du kan håndtere saken videre.
  3. Søk støtte fra organisasjoner og interessegrupper Det finnes en rekke organisasjoner og interessegrupper som kan tilby støtte og veiledning til personer som har fått avslag på fri rettshjelp. Disse organisasjonene kan også hjelpe deg med å finne andre måter å finansiere saken på, eller gi deg informasjon om andre støtteordninger.
  4. Vær åpen og ærlig om situasjonen Dersom du har fått avslag på fri rettshjelp, kan det være lurt å være åpen og ærlig om situasjonen. Dette kan innebære å fortelle venner og familie om hva som har skjedd, eller å søke støtte fra kolleger eller andre i ditt nettverk. Å ha støtte fra mennesker som bryr seg om deg, kan være en stor hjelp i en vanskelig situasjon.
  5. Prøv å ikke la avslaget på fri rettshjelp hindre deg i å kjempe for rettferdighet Det er lett å føle seg motløs når man får avslag på fri rettshjelp. Men det er viktig å huske at dette ikke betyr at du ikke har rett til å kjempe for rettferdighet. Prøv å ikke la avslaget hindre deg i å fortsette å kjempe for dine rettigheter. Det finnes alltid andre måter å få tilgang til rettferdighet på, og det kan være verdt å undersøke alternative løsninger.

Rettshjelploven § 20: Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

av
Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

Rettshjelploven er en viktig lov som har til formål å sikre at alle har tilgang til nødvendig rettshjelp uavhengig av økonomiske forhold. En av bestemmelsene i rettshjelploven som er spesielt relevant i ekteskaps- og familiesaker er § 20, som gir domstolen mulighet til å oppnevne en prosessfullmektig for en saksøkt som ikke har gitt tilsvar eller som er uteblitt fra hovedforhandlingen.

Oppnevning av prosessfullmektig kan skje dersom domstolen finner det nødvendig. Dette kan være tilfellet dersom saksøkte ikke har gitt tilsvar i saken eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. I slike tilfeller kan det være behov for å oppnevne en prosessfullmektig for å sikre at saksøkte får en rettferdig behandling av saken.

Det er viktig å merke seg at oppnevning av prosessfullmektig kan skje selv om saksøkte ikke oppfyller de økonomiske vilkårene i § 16 i rettshjelploven. Dette betyr at selv om saksøkte ikke har økonomiske ressurser til å betale for en prosessfullmektig, kan domstolen likevel oppnevne en for å sikre en rettferdig behandling av saken.

Saksøkte vil imidlertid være ansvarlig for å erstatte det offentliges utlegg til prosessfullmektigen. Dette betyr at saksøkte må betale tilbake utgiftene som er pådratt i forbindelse med oppnevningen av prosessfullmektigen. Beløpet som må betales tilbake vil være et tvangsgrunnlag for utlegg, noe som betyr at det kan kreves inn med tvang dersom saksøkte ikke betaler frivillig.

Oppnevning av en prosessfullmektig kan være svært nyttig i ekteskaps- og familiesaker der saksøkte ikke har gitt tilsvar eller har vært fraværende fra hovedforhandlingen. Dette vil bidra til å sikre en rettferdig behandling av saken og at alle parter får en reell mulighet til å fremme sin sak. Samtidig må saksøkte være klar over at det vil påløpe kostnader i forbindelse med oppnevning av en prosessfullmektig, og at disse kostnadene vil være tvangsgrunnlag for utlegg dersom de ikke betales tilbake frivillig.

Fri rettshjelp – rett til å få advokatutgifter dekket ved søknad om voldsoffererstatning

av
Fri rettshjelp – rett til å få advokatutgifter dekket ved søknad om voldsoffererstatning

Å være offer for en kriminell handling kan ha store konsekvenser både fysisk og psykisk. Som offer har man i Norge rett til å søke om voldsoffererstatning for å få økonomisk kompensasjon for skader og tap som følge av handlingen. Dette kan inkludere erstatning for økonomisk tap, tapt arbeidsinntekt, utgifter til lege, medisiner og terapi, og ikke minst – advokatutgifter.

Advokatutgifter kan være en stor utgiftspost for mange som søker voldsoffererstatning. Heldigvis har man i Norge rett til fri rettshjelp, som er en ordning som gir rett til gratis advokatbistand eller økonomisk støtte til å betale for en advokat. Dette gjelder også for saker om voldsoffererstatning.

For å få dekket advokatutgifter ved søknad om voldsoffererstatning, må man dokumentere de nødvendige utgiftene og sende inn en spesifisert timeliste fra advokaten man har benyttet seg av. Det er viktig å presisere om utbetalingen skal gå til ens egen konto eller til advokatens konto. Hvis man ikke sender inn en spesifisert timeliste, kan man risikere å ikke få dekket advokatutgiftene.

Hvis man har hatt bistandsadvokat i forbindelse med straffesaken, vil advokatutgiftene bli dekket av bistandsadvokatordningen, selv om saken er avsluttet og det har gått lang tid siden saken ble avsluttet. I slike tilfeller vil ikke voldsoffererstatningsordningen dekke kostnadene for advokaten.

Det er viktig å merke seg at fri rettshjelp ikke omfatter bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på andre måter. Dette betyr at fri rettshjelp kun er en subsidiær dekning av utgifter etter voldsoffererstatningsloven og forvaltningsloven. Hvis man har fått innvilget fri rettshjelp i forbindelse med søknaden om voldsoffererstatning, vil man måtte tilbakebetale det beløpet som er utbetalt som fri rettshjelp når man får tilkjent erstatning for utgiftene etter voldsoffererstatningsordningen.

I tillegg til å ha rett til å få dekket advokatutgifter ved søknad om voldsoffererstatning, har man også rett til å søke om fri rettshjelp hos Statsforvalteren i sitt fylke. Det er viktig å merke seg at dette ikke er en del av voldsoffererstatningsordningen, og at man må søke om fri rettshjelp på egen hånd.

Må jeg velge forsikringsselskapets advokat

av

Fri rettshjelp er en statlig ordning, men noen har også rettshjelpforsikring som dekker hele eller deler av kostnadene til advokat. Er du en av disse kan det være greit å vite at du ikke må velge forsikringsselskapets advokat. Det er fortsatt fritt advokatvalg og du kan selv velge den advokaten du ønsker. Som regel er det ønskelig at du tar dette valget allerede innledningsvis. Bare ta kontakt med den advokaten du ønsker å benytte og oppgi forsikringsordningen du har, så ordner advokaten resten.

Ring oss