fritt rettsråd

Stykkprisforskriften

av
Stykkprisforskrift, Justisdepartementet, fritt rettsråd, fri sakførsel, strafferettsområdet, stykkprissatser, uberettiget straffeforfølgning, klagesaker, fylkestrygdekontoret, Rikstrygdeverket, Aetat, mishandling fra nærstående, vernepliktige, rettshjelpsforskriften, stykkpris på 7 timer, prioriterte rettsrådssaker, stykkpris i tilståelsessaker, fengslingssaker, bistandsadvokater, forsinkelser/ventetid/pauser, stykkprisordning, betaling etter medgått tid, forskrift trådte i kraft, rundskriv endret

Den nyeste versjonen av stykkprisforskriften representerer betydelige endringer både innholdsmessig og redaksjonelt, og skiller seg dermed markant fra sin forgjenger. Forskriften er systematisk oppdelt i kapitler, og alle bestemmelser av generell betydning er nå plassert i kapittel 1. Det er viktig å merke seg at regler fastsatt i salærforskriften av 3. desember 1997 ikke er reprodusert i stykkprisforskriften.

Stykkprisforskriften introduserer stykkpris i flere saker innenfor fritt rettsråd og i noen saker innenfor fri sakførsel. Dessuten omfatter den omfattende endringer og utvidelser innen strafferettsområdet.

Når det gjelder fritt rettsråd, opprettholdes gjeldende stykkprissatser. Imidlertid innføres det nå stykkpriser i fire nye områder: uberettiget straffeforfølgning, klagesaker til fylkestrygdekontoret og Rikstrygdeverket, klagesaker til Aetat og i saker om mishandling fra nærstående. Vernepliktige som får fritt rettsråd uten behovsprøving vil nå bli likestilt med andre som får bistand på de aktuelle områdene.

I fritt rettsrådssaker som er prioriterte, men uten fastsatt stykkpris, vil det bli innvilget en stykkpris på 7 timer. Dette erstatter den tidligere regelen i rettshjelpsforskriften som tillot advokater å godkjenne inntil 10 timer i prioriterte rettsrådssaker. Den nye stykkprisen på 7 timer antas å være på linje med gjennomsnittsnivået i andre prioriterte rettsrådssaker.

I straffesaker har det blitt gjort vesentlige endringer og utvidelser i forhold til den tidligere stykkprisforskriften. For eksempel har multiplikatoren for forsvarer i hovedforhandling blitt endret, og det er innført stykkpris i tilståelsessaker, fengslingssaker og for bistandsadvokater.

En viktig endring å merke seg er introduksjonen av en ny bestemmelse om forsinkelser/ventetid/pauser i forskriftens § 4. Dette innebærer at kun mindre pauser teller med i beregningen av antall timer i rettsmøte som er grunnlag for stykkprisberegning.

Det må erkjennes at en stykkprisordning vil medføre at advokatene i enkelte saker vil bli kompensert for et høyere timeforbruk enn det som faktisk er medgått, mens i andre saker vil stykkprissatsen ikke fullt ut kompensere for det faktiske timeforbruket.

Forskriften inneholder imidlertid unntaksregler som gir rett til betaling etter medgått tid i tilfeller hvor den fastsatte stykkprisen ikke vil gi tilfredsstillende kompensasjon for det som anses som rimelig og nødvendig arbeid i saken. Disse unntakene er regulert i § 5 femte ledd, § 6 annet ledd og § 11.

Den nye forskriften trådte i kraft 1. januar 2006, og gjelder for oppdrag påbegynt etter dette tidspunkt. Rundskrivet er endret pr. 27. juni 2006 og sist endret pr. 20. november 2009. Disse endringene gjelder for oppdrag som er påbegynt etter 1. januar 2006 og som ikke er avsluttet pr. 10. juli 2006.

Forståelsen av stykkprisforskriften § 1: Anvendelsesområdet for forskriften

av
Stykkprisforskriften § 1, anvendelsesområdet, juridisk bistand, rettshjelpsloven, kapittel II, offentlig salær, straffeprosessloven, kapittel III, betaling for juridisk bistand, domstolloven § 218, juridisk embetseksamen, advokatbevilling, rettshjelper, rettshjelpsloven § 2, forskrift av 9. oktober 1997, fritt rettsråd, juridiske kandidater, rettshjelpsvirksomhet, juridisk rådgivning, advokatbetaling, offentlig betalt advokat, juridisk forståelse, juridisk landskap, rettshjelpslovens anvendelse, forskriftsregulert betaling, stykkprisforskriften forståelse

Stykkprisforskriften er en integrert del av det juridiske landskapet i Norge, som styrer betaling for juridisk bistand. I denne konteksten er Stykkprisforskriften § 1 en sentral bestemmelse som klargjør forskriftens anvendelsesområde.

Forskriften gjelder for betaling av bistand fra advokater og andre juridiske eksperter under rettshjelpsloven i saker som er angitt i forskriftens kapittel II. Dette betyr at dersom saken faller inn under kategorier angitt i dette kapittelet, er det denne forskriften som bestemmer hvordan betalingen for juridisk bistand skal foregå.

Videre gjelder forskriften også betaling for bistand fra advokater som mottar offentlig salær i henhold til straffeprosessloven i saker som faller inn under forskriftens kapittel III. Det vil si at denne forskriften også regulerer betaling for advokater som arbeider med saker som er relevante for dette kapittelet.

Første ledd i forskriften gir også en utvidet tolkning. Forskriften omfatter bistand fra rettshjelpere med juridisk embetseksamen, men uten advokatbevilling, jf. domstolloven § 218 annet ledd nr. 1, forutsatt at vedkommende yter rettshjelp i medhold av rettshjelpsloven. Dette innebærer at personer med juridisk utdannelse, men uten formell advokatstatus, også kan yte bistand under denne forskriften. Dette er ytterligere regulert i rettshjelpslovens § 2 tredje ledd, jf. forskrift av 9. oktober 1997 nr. 1087 om adgangen til å yte fritt rettsråd for juridiske kandidater som utøver rettshjelpsvirksomhet.

Å forstå anvendelsesområdet for Stykkprisforskriften § 1 er avgjørende for å kunne navigere effektivt i det juridiske landskapet, spesielt for de som søker juridisk bistand og de som yter den.

Skifte av advokat ifølge Stykkprisforskriften § 3

av
Stykkprisforskriften, Skifte av advokat, Fritt rettsrådsoppdrag, Salærforskriften, Full stykkpris, Fri sakførselssaker, Straffesaker, Fengslingssaker, Salærberegning, Salærfastsettende myndighet, Salæravkortning, Rettsrådssaker, Fritt rettsråd, Fylkesmannen, Forsvarer, Advokatbytte, Bistand, Arbeid i saken, Klient, Asylsaker, Merkostnader, Advokats ansvar, Søknad om fritt rettsråd, Avkortning i salær, Stykkpris

Prosessen med skifte av advokat innebærer en kompleks salærberegning som krever forståelse av Stykkprisforskriften § 3. Når en advokat først påtar seg et fritt rettsrådsoppdrag, fastsettes salæret etter forskriftens regler. Det er imidlertid en forutsetning at advokaten har engasjert seg i saken til en slik grad at full stykkpris fremstår som rimelig. Salæret til advokaten som overtar saken blir deretter betalt i henhold til reglene om skifte av advokat i Salærforskriften.

I tilfeller av advokatskifte i fri sakførselssaker og straffesaker, bestemmes salæret ifølge reglene i Salærforskriften § 12. Ved skifte av forsvarer i fengslingssaker skal imidlertid salæret til både den forsvarer som først påtar seg oppdraget og den forsvarer som overtar saken, fastsettes etter reglene i Stykkprisforskriften.

Ved skifte av advokat i rettsrådssaker skal den advokat som først arbeider med oppdraget, kompenseres med stykkpris, under forutsetning av at det er utført tilstrekkelig arbeid i saken til å rettferdiggjøre full stykkpris. Salærmyndigheten må vurdere om det er rimelig å betale full stykkpris, eller om det bør gis en lavere sats ifølge § 5 første ledd.

Det er viktig å merke seg at det er advokatens ansvar å undersøke om det tidligere har vært en annen advokat i saken. Dersom det har vært det, og klienten ønsker fri rettshjelp også i forbindelse med bistand fra den advokat som overtar saken, skal det fremmes en søknad om fritt rettsråd til fylkesmannen.

I fri sakførselssaker og straffesaker skal både den advokat som først påtok seg oppdraget og den advokat som overtar oppdraget betales etter reglene i Salærforskriften. I fengslingssaker skal begge forsvarere betales med stykkpris, og det foretas ingen avkortning i forsvarernes salær.

Rundskriv: Særlig rettshjelptiltak ved feilaktig praktisering av ytelser i EØS-land

av
Fri rettshjelp i mosjøen, rettshjelptiltak, EØS-land, feilaktig ytelser, juridisk støtte, rettigheter ved opphold, fritt rettsråd, økonomisk behovsprøving, økonomisk tap, omgjorte vedtak, særlig rettshjelptiltak, Statsforvalteren i Oslo og Viken, koordinerende advokater, strafforfølgning, midlertidig opphold, Nav, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pleiepenger, vedtak om stans, avslag på ytelser, rettspolitisk arbeid, rettspraksis, offentlig salærsats, erstatningskrav, søknadsprosess, Justis- og beredskapsdepartementet, rettshjelploven, rettighetsbeskyttelse, norske borgeres ytelser, rettsrådgivning, advokatbistand

En slik feilaktig praktisering har blitt identifisert hos Nav, og som et svar på dette har Justis- og beredskapsdepartementet iverksatt et særlig rettshjelptiltak. Dette tiltaket er rettet mot enkeltpersoner som har blitt berørt av feilpraktiseringen, og det er designet for å sikre deres rettigheter og tilby dem nødvendig juridisk støtte uten behov for økonomisk behovsprøving.

Dette særlige rettshjelptiltaket fokuserer på to hovedområder:

1. Ytelser som er avslått eller feilaktig tilbakekrevd: Personer som har fått vedtak om stans, avslag eller feilaktig tilbakebetaling av ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, på grunn av midlertidig opphold i et annet EØS-land, kan søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. Den økonomiske behovsprøvingen blir ikke anvendt i disse tilfellene, og søkerne er unntatt fra å betale egenandel.

2. Personer med økonomisk tap på grunn av omgjorte vedtak: Personer som har fått omgjort vedtak, helt eller delvis, og som mener å ha et økonomisk tap som følge av dette, kan også søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. På samme måte som ovenfor, gjelder dette uten økonomisk behovsprøving og uten egenandel.

Det er viktig å merke seg at dette tiltaket gjelder uavhengig av eventuell strafforfølgning eller rettshjelp i andre sammenhenger. Ordningen administreres av Statsforvalteren i Oslo og Viken, som oppnevner to koordinerende advokater for å sikre en ensartet og god behandling av sakene.

Ring oss