grunnlag for å få fri rettshjelp

Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

20. november 2023 av christian

Fri rettshjelp er et viktig prinsipp i rettssystemet og sikrer at alle har tilgang til rettferdig behandling i retten, uavhengig av deres økonomiske situasjon. I Norge har det vært grenser for hvem som har hatt rett til fri rettshjelp gjennom historien. Disse grensene har blitt hevet flere ganger, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen alltid vært like stor.

I 1939 ble det første gang innført en grense for å få fri rettshjelp i Norge. Grensen var på kr 200 i årsinntekt og var kun tilgjengelig for personer med svært lave inntekter. På denne tiden var det ikke vanlig med fri rettshjelp i mange land, så dette var en stor fremgang for rettsikkerheten i Norge.

Grensen ble økt i 1960 til kr 1000 i årsinntekt, og i 1981 ble den økt til kr 25 000. Dette var en betydelig økning, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen vært like stor. I 2022 er grensen for å få fri rettshjelp kr 250 000 i årsinntekt for enslige og kr 375 000 for ektefeller/samboere. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere grenser.

Økningen i grensene for å få fri rettshjelp kan sammenlignes med konsumprisindeksen for å se om den reelle verdien av grensene har økt eller sunket over tid. Konsumprisindeksen tar hensyn til prisnivået på varer og tjenester og gir en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg over tid. Ved å se på endringen i grensene for fri rettshjelp i forhold til konsumprisindeksen, kan man få en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg.

Siden 1939 har konsumprisindeksen økt med over 2300 prosent. I samme periode har grensen for fri rettshjelp økt med over 1200 prosent. Selv om økningen har vært betydelig, har den ikke holdt tritt med økningen i konsumprisindeksen. Dette betyr at selv om grensene for fri rettshjelp har økt i nominelle tall, har de ikke økt like mye i reelle termer.

Selv om grensene for fri rettshjelp ikke alltid har holdt tritt med inflasjonen, er det viktig å huske på at fri rettshjelp fortsatt er en viktig del av rettssystemet. Den gir en mulighet for de som ikke har økonomiske ressurser til å få tilgang til juridisk hjelp og sikrer at alle har lik tilgang til rettferdighet. Det er derfor viktig å fortsette å overvåke grensene og justere dem i takt med inflasjonen for å sikre at de fortsatt gir like muligheter for alle.

Fra og med 01.01.2023 er grensen nok en gang hevet. denne gangen til 350.000 som er en betydelig økning nok en gang.

Fri sakførsel: Hvilke saker kvalifiserer?

19. oktober 2023 av christian

fri sakførsel, rettshjelp, juridisk representasjon, rettssaker, rettferdig rettssak, økonomisk stilling, rettigheter, rettssystem, barnevernssaker, tvangssaker, verjemålssaker, familiesaker, skifte, barn, ekteskapsforhold, personskadesaker, oppsigelse, bolig, arbeidsforhold, juridisk hjelp, rettshjelpeloven, fri sakførsel rettigheter, rettshjelpsordning, rettssystemets tilgjengelighet, likhet for loven, rettshjelp og rettigheter, juridisk bistand, advokat og fri sakførsel.

Begrepet fri sakførsel, som omfavner ideen om juridisk representasjon uten de økonomiske byrdene, utvider sin rekkevidde i visse kategorier av rettssaker. En særlig oppmerksomhet må rettes mot saker hvor rettigheter står på spill og kompleksiteten er tilstede. Her er eksempler på tilfeller der fri sakførsel kan være en innflytelsesrik faktor uavhengig av din inntekt og formue.

Barnevernssaker som blir forelagt for Barneverns- og helsenemnda, samt andre tvangssaker, er blant de klare eksemplene på saker som kan gi grunnlag for fri sakførsel. Videre inkluderer dette enkelte verjemålssaker.

I tillegg til disse klare tilfellene, kommer en rekke andre situasjoner som kvalifiserer for fri sakførsel. Familiesaker, som omhandler skifte, barn og ekteskapsforhold, samt spesifikke saker knyttet til barnebortføring, vil også kvalifisere. Personskadesaker og tilfeller av uberettiget oppsigelse fra bolig eller arbeidsforhold legger også grunnlaget for retten til fri sakførsel.

Det må bemerkes at unntak kan være tilfelle. I visse saker kan du også kvalifisere for fri sakførsel dersom saken har en personlig karakter og involverer interesser av betydelig betydning. Vurderingen vektlegger karakteren av saken, dens kompleksitet og den berettigede støtten den kan forventes å motta. I slike tilfeller blir spesiell oppmerksomhet rettet mot om saken har paralleller med de saksområdene som er eksplisitt nevnt i loven.

For en dypere innsikt i hvilke saker som gir rett til fri sakførsel, kan du utforske rettshjelpelovens §§ 16 og 17, samt rettshjelperundskrivet pkt. 7.5. Denne oversikten gir et klart bilde av hvordan rettshjelpsordningen tar sikte på å sikre lik tilgang til juridisk hjelp og sikre en rettferdig rettssak for alle borgere, uavhengig av økonomisk status.

I hvilke saker kan man få fri rettshjelp?

5. oktober 2023 av christian

rettshjelp, fri rettshjelp, fritt rettsråd, utlendingssaker, barnevernssaker, erstatningssaker, Nav-saker, ekteskapssaker, personskade-saker, oppsigelsestvister, voldsoffererstatning, inntekts- og formuegrenser, unntak for rettshjelp, EUs trygdeforordningssaker, juridisk hjelp, trygdesaker, lignende sakstyper, rettshjelpeloven, vurderingskriterier for fri rettshjelp, rettshjelpsordning, advokatbistand, rettshjelpsrettigheter, tilgang til juridisk hjelp, rettssystemets tilgjengelighet, rettferdig rettshjelp, rettshjelp og likhet, juridisk veiledning, rettshjelp i Norge, advokat og rettshjelp.

I en rettslig virkelighet der tilgang til juridisk bistand ofte kan være avgjørende for rettferdighet, er spørsmålet om fri rettshjelp en kritisk faktor som ikke kan overses. En grundig forståelse av hvilke saker som kan kvalifisere for fri rettshjelp i form av fritt rettsråd, er et nøkkelelement i denne sammenhengen.

Det oppstår en uunngåelig problematikk: Hvilke rettsområder har en slik vital betydning for enkeltpersoner at de er berettiget til fritt rettsråd uavhengig av deres økonomiske stilling? Svarene på dette spørsmålet avdekkes i en grundig undersøkelse av lovens konturer og formål.

Noen typer saker trer frem som eksplisitt berettiget til fritt rettsråd, uavhengig av søkerens inntekt og formue. Dette inkluderer utlendingssaker, som klager over avslag på søknader samt saker om utvisning, bortvisning og tilbakekalling av tillatelser. Dessuten inkluderes utvalgte barnevernssaker som ikke blir oversendt til Barneverns- og helsenemnda. Erstatningssaker, spesielt de som omhandler erstatning mot gjerningspersoner og kompensasjon for urettmessig straffeforfølging, faller også inn under denne kategorien. I tillegg omfatter det klager til statsforvalteren i saker om undersøkelse og behandling uten eget samtykke, samt saker som faller under det spesifikke rettshjelptiltaket i forbindelse med NAVs feilaktige praksis med EUs trygdeforordning.

Imidlertid utgjør ikke disse kategoriene hele spekteret av tilfellene som kan berettige fritt rettsråd. Saker som involverer ekteskap, skifte og barn, personskade, uberettiget oppsigelse fra bolig eller arbeid, voldsoffererstatning og klager i trygdesaker, forutsetter at søkeren har inntekt og formue under de fastsatte grensene.

Unntaksvis kan det også tildeles fritt rettsråd i saker av personlig karakter, der det objektivt sett er av betydelig betydning for enkeltpersoner. I vurderingen legges det vekt på om saken deler likhetstrekk med de sakstypene som er nevnt i loven, spesielt om konsekvensene for søkeren er av liknende karakter.

En detaljert oversikt over saker som er berettiget til fritt rettsråd finner man i rettshjelpelovens § 11 og i rettshjelperundskrivet, spesifikt pkt. 6.3 til 6.5. Dette kaster lys over rettshjelpsordningens viktige rolle i å sikre lik tilgang til juridisk bistand og rettferdighet for alle, uavhengig av økonomisk status.

Fri rettshjelp: En garanti for juridisk bistand

24. september 2023 av christian

juridisk bistand, rettshjelp, fri rettshjelp, advokatbistand, rettshjelpsordning, rettshjelpsprosessen, rettshjelpsregler, offentlig rettshjelp, rettshjelpssøknad, rettssak rådgivning, rettssak assistanse, advokattjenester, juridisk veiledning, rettssak inntektsgrense, rettssak støtte, rettssak representasjon, rettssystem tilgang, rettferdig rettssak, advokat for rettssak, juridisk likestilling, rettshjelp betydning, rettshjelp fordeler, rettshjelp begrensninger, rettshjelp kvalifikasjoner, rettshjelp organisering, rettshjelpsmuligheter, rettshjelp finansiering, rettshjelpssaker, rettshjelpspolitikk, advokat og rettshjelp.

I en rettsstat bygger rettferdighet på tilgjengelighet for alle, uavhengig av økonomisk styrke. Fri rettshjelp utgjør en kritisk støtteordning som styrker denne grunnleggende rettigheten. Ordningen fungerer som en sikkerhetsventil for de som ellers ikke ville hatt muligheten til å forfølge saker av personlig eller velferdsmessig betydning. Her utfyller rettshjelploven med sine forskrifter den fundamentale rollen som offentlig støtte til juridisk bistand innehar.

I kjernen av fri rettshjelp ligger prinsippet om offentlig assistanse til de som ikke kan bære kostnadene ved rettshjelp selv. Dette manifesteres gjennom to hovedformer: fritt rettsråd og fri sakførsel. Mens førstnevnte tilbyr rettshjelp utenfor domstolene, dekker sistnevnte juridiske behov i rettssalene. Disse tjenestene utføres av kvalifiserte advokater eller rettshjelpere, med en delvis eller full betaling fra det offentlige, basert på en fastsatt rettshjelpsats.

Selve søknadsprosessen for fri rettshjelp er en sentral del av systemet. Statsforvalteren har en viktig rolle i behandlingen av søknader om fritt rettsråd, med visse sakstyper hvor advokater og rettshjelpere kan innvilge fri rettshjelp på egen hånd. Domstolene tar seg av søknader knyttet til fri sakførsel i prioriterte saker, mens statsforvalteren har denne myndigheten i mindre prioriterte tilfeller. Statens sivilrettsforvaltning fungerer som klageinstans, sikrer ensartet praksis og øker kompetansen blant statsforvalterne.

Fri rettshjelp er likevel ikke ubegrenset. Det er inntekts- og formuesgrenser som avgjør om man kvalifiserer seg. For noen prioriterte saker blir rettshjelp gitt uten hensyn til økonomi, mens andre saker krever at inntekten og formuen ligger under visse grenser. Dette gir balanse mellom rettshjelpens tilgjengelighet og den økonomiske realiteten.

Parallelt med rettshjelplovens rammer er det også ulike aktører som tilbyr rettshjelp uten kommersielle hensikter. Jussbuss, JURK, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge er eksempler på slike initiativer. Statens sivilrettsforvaltning støtter økonomisk disse gjennom spesielle rettshjelpstiltak, som beriker den totale rettshjelpslandskapet.

Forvaltningsmessig er ansvaret for fri rettshjelp delt. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret, mens Statens sivilrettsforvaltning opererer som et spesialisert organ under departementet. Denne organisatoriske strukturen sikrer kompetanse og svar på spørsmål om ordningen.

Fri rettshjelp er mer enn en støtteordning. Det er et fundament for likhet for loven og adgang til rettferdighet. Ved å sikre tilgang til juridisk bistand for de som ellers ikke kunne bære kostnadene, bygger vi et samfunn hvor rettigheter ikke avhenger av lommebokens tykkelse.

Hvem er kvalifisert for fri rettshjelp?

25. august 2023 av christian

rettshjelp, fri rettshjelp, økonomiske grenser, inntektskrav, formueskrav, juridisk bistand, rettshjelpsberettigelse, rettshjelpskvalifikasjoner, alternativ juridisk hjelp, forsikringsdekning, medlemskap i organisasjoner, offentlig veiledning, rettshjelpsalternativer, inntektsgrenser, formuesgrenser, advokatbistand, rettshjelpskriterier, rettssak hjelp, rettferdig rettshjelp, rettshjelpsmuligheter, fri rettshjelp krav, rettshjelp søknadsprosess, rettshjelpsdokumentasjon, likningsverdi, formuevurdering, rettshjelps unntak, juridisk hjelp økonomi, rettshjelp og inntektsbegrensninger, juridisk rettferdighet, advokat og rettshjelp.

Spørsmålet om hvem som er berettiget til fri rettshjelp, og når behovet for juridisk bistand kan dekkes på alternative måter, er av vesentlig betydning. Retten til fri rettshjelp er et viktig prinsipp i vår rettsstat, men det er ikke en universell rettighet. Faktorer som forsikringsdekning, medlemskap i organisasjoner, og tilgjengeligheten av offentlig informasjon og veiledning spiller inn.

Dersom du allerede har en forsikring som dekker kostnadene knyttet til juridisk bistand, eller om du er medlem av en forening som påtar seg slike utgifter, vil du normalt ikke kunne få fri rettshjelp. Det samme prinsippet gjelder hvis det offentlige kan tilby deg informasjon og veiledning angående saken du søker fri rettshjelp for. I slike situasjoner oppfordres du til å benytte deg av de tilgjengelige alternative ordningene.

Inntekts- og formuesgrensene er også avgjørende faktorer for å avgjøre retten til fri rettshjelp. For ulike sakstyper er det fastsatte økonomiske grenser som må overholdes:

For enslige: Maksimal årsinntekt på 350 000 kroner og maksimal nettoformue på 150 000 kroner.
For ektepar og andre som lever sammen: Maksimal samlet årsinntekt på 540 000 kroner og maksimal nettoformue på 150 000 kroner.

Grunnlaget for vurderingen er årlig bruttoinntekt. Inntekt som ikke er skattepliktig, skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Du må oppgi økonomisk informasjon i et eget erklæringsskjema og støtte denne opp med relevante dokumenter som skatteoppgjør, lønnsslipper eller NAV-utbetalingsbilag.

Når det gjelder større formuesverdier som bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt, er likningsverdien fra siste skattemelding avgjørende. Formue som inkluderer egen bolig eller driftsmidler blir normalt unntatt fra vurderingen av formuesgrensen.

Det er verdt å merke seg at selv om inntekten og formuen din overskrider de fastsatte grensene, kan det i visse unntakstilfeller likevel være mulig å få fri rettshjelp dersom kostnadene for juridisk bistand er betydelige i forhold til din økonomiske situasjon. Dette understreker behovet for en individuell og rettferdig tilnærming til spørsmålet om fri rettshjelp.

Er fri rettshjelp tilgjengelig for både nordmenn og utlendinger?

25. august 202321. august 2023 av christian

Fri rettshjelp, utlendinger og rettshjelp, fri sakførsel for utlendinger, rettshjelploven, likebehandling av utlendinger, rettshjelp i Norge, Haag-konvensjonen, juridisk representasjon for utlendinger, fritt rettsråd for utlendinger, fri sakførsel konvensjon, ideelle sammenslutninger og rettshjelp, begrensninger i fri rettshjelp, fri rettshjelp for organisasjoner, fri sakførsel for ideelle formål, Høyesteretts fullmakter, EMK og fri sakførsel, utlendinger i rettshjelpssystemet, norske domstoler og rettshjelp, like rettigheter for utlendinger, rettshjelp for utenlandske borgere, juridisk bistand for utlendinger, rettshjelp og internasjonale traktater, rettshjelplovens bestemmelser, rettshjelp og statsforvalteren, fri rettshjelp for ideelle organisasjoner, fritt rettsråd og utenlandske søkere, rettshjelp for minoritetsgrupper, rettshjelp og likebehandling, utlendinger i rettssystemet, rettshjelp og unntak, rettssystemet i Norge og fri rettshjelp, advokathjelp for utlendinger.

Fri rettshjelp er en avgjørende ressurs for de som står overfor rettslige utfordringer og ikke har økonomisk evne til å dekke juridiske kostnader selv. Denne hjelpen er vanligvis forbeholdt fysiske personer, både nordmenn og utlendinger som befinner seg i Norge. Spørsmålet som da oppstår er hvordan systemet håndterer rettshjelp for utlendinger som søker i Norge og hvilke begrensninger som gjelder.

Likebehandling av utlendinger i rettshjelpssystemet

I henhold til rettshjelploven § 4 første ledd, skal rettshjelp normalt kun tildeles fysiske personer. Dette inkluderer både nordmenn og utlendinger som søker rettshjelp i Norge. Utlendinger som søker rettshjelp her, blir behandlet på samme vis som personer bosatt i landet. Søknadene deres blir vurdert etter de generelle reglene for fri rettshjelp, med en likebehandlingspraksis som strekker seg over landegrensene.

Fri sakførsel for utlendinger: en internasjonal forpliktelse

Norge har en traktatmessig forpliktelse i henhold til Haag-konvensjonen om den sivile prosess av 1.3.1954 når det gjelder fri sakførsel for utlendinger. Dette innebærer at utlendinger tildeles fri sakførsel etter de samme reglene som norske borgere, uavhengig av om de er bosatt i Norge eller ikke. Konvensjonen sørger for at utlendinger som står overfor rettssaker i Norge, har lik tilgang til juridisk representasjon.

Fritt rettsråd for utlendinger med tilknytning til Norge

Selv om det ikke eksisterer tilsvarende konvensjoner for fritt rettsråd, har praksis vist at søknader fra utlendinger som er bosatt i Norge, blir behandlet på samme måte som for norske statsborgere. Dette forutsetter imidlertid at søkerens problem har en spesiell tilknytning til Norge, og at det er nødvendig å engasjere en advokat her i landet i den aktuelle saken. Dette understrekes av rettshjelploven § 4 annet ledd første punktum.

Begrensninger og unntak

Fri sakførsel kan kun innvilges for saker som behandles av norske domstoler eller forvaltningsorganer, ifølge rettshjelploven § 4 annet ledd annet punktum. Unntak kan gjøres dersom det søkes fritt rettsråd for utenlandske domstoler eller forvaltningsorganer etter reglene i rettshjelploven § 12. Disse unntakene krever spesiell behandling og vilkår.

Fri rettshjelp for ideelle sammenslutninger

Prinsippet om fri rettshjelp for fysiske personer er tydelig. Likevel finnes det situasjoner hvor ideelle sammenslutninger kan søke om fri rettshjelp. Dette inkluderer organisasjoner, foreninger, stiftelser og selskaper med ideelt formål. Slike tilfeller behandles restriktivt, og det kreves spesielle omstendigheter knyttet til sammenslutningen for at fri rettshjelp skal innvilges.

Særskilte grunner for fri sakførsel

Høyesterett har særskilte fullmakter til å innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer når særlige grunner foreligger. Tilsvarende kan Statsforvalteren gjøre dette i henhold til rettshjelploven § 16 tredje ledd jf. EMK. Her er praksis og prosedyrer av stor betydning for å sikre en rettferdig og likebehandlende tilnærming.

Nedsettelse av salæret

3. august 2023 av christian

En forståelse av salærforskriften § 7, som omhandler nedsettelse av salæret, er essensiell i juridisk praksis. Denne forskriften innebærer at den salærfastsettende myndighet har plikt til å redusere salæret dersom det er brukt mer tid enn hva som kan anses som rimelig og nødvendig på en sak.

Spesielt i straffesaker og i saker etter lov om fri rettshjelp kap. III, har den som har innlevert arbeidsoppgaven rett til å uttale seg før salæret reduseres. Hvis nødvendig, kan retten også innhente sakens dokumenter for å vurdere omfanget av saksforberedelsen.

Høyesteretts enstemmige kjennelse i avdeling 10.2.2022 – HR-2022-350-A gir viktige veiledninger om forståelsen av § 7. Lagmannsretten la til grunn at advokatens dysleksi, som førte til økt tidsbruk, ikke gir grunn til å gi dekning for denne tiden ved salærfastsettelsen. Høyesterett støttet denne tolkningen og forkastet advokatens anke. Retten la vekt på at salæret skal fastsettes basert på sakens omfang og kompleksitet, ikke på individuelle egenskaper hos advokaten. Dermed ble det slått fast at det ikke er diskriminerende å ikke ta hensyn til advokatens dysleksi ved salærfastsettelsen.

Videre har Høyesteretts ankeutvalg i kjennelse – HR-2019-1899-U – uttalt at det ikke er krav om at retten må begrunne en reduksjon med henvisning til bestemte timeposter ved nedsettelse av salæret etter § 7. Det er imidlertid forutsatt at det fremgår klart hvorfor salæret er satt ned, og at det begrunnes hvorfor retten mener at salæret overstiger det som er rimelig og nødvendig.

I kjennelse 8. februar 2013 – HR-2013-319-U, fastslo Høyesteretts ankeutvalg at lagmannsretten hadde bygget på en uriktig generell forståelse av salærforskriften § 7 første ledd. Dette viser at rettens forståelse og anvendelse av denne forskriften kan variere, og det understreker viktigheten av en dypere forståelse av § 7 for advokater og andre involverte parter.

Forståelse av salærforskriften § 4: Hvem som fastsetter salæret

20. juli 2023 av christian

Salærforskriften, Fastsettelse av Salæret, Offentlig forsvarer, Aktor, Straffesak, Advokat, Fornærmede, Prosessfullmektig, Benefisert sak, Sakkyndig, Sivil sak, Rettshjelp, Forvaltningsorgan, Statsforvalter, Anke, Tingrett, Lagmannsrett, Feilbehandling, Salærkrav, Påtalemyndighet, Politimester, Rettssystem, Rettergangsskritt, Hovedsak, Domstol

Salærforskriften § 4 presenterer reglene rundt hvem som har ansvar for å fastsette salæret i forskjellige rettssituasjoner. Dette blogginnlegget vil gi en inngående forståelse av disse reglene og deres betydning.

Når det kommer til tjenestegjøring som offentlig forsvarer eller aktor i en straffesak, som advokat for fornærmede, som prosessfullmektig i en benefisert sak eller som sakkyndig i en straffesak eller sivil sak, er det den retten som har behandlet saken som har ansvaret for å fastsette salæret.

Det oppstår imidlertid et annet scenario hvis det er holdt rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har hatt hovedsaken. I slike tilfeller vil det være den retten som har hatt det spesifikke rettergangsskrittet arbeidsoppgaven gjelder, som skal fastsette og utbetale salæret for dette.

I saker etter lov om fri rettshjelp, er det forvaltningsorganet som innvilget fri rettshjelp som fastsetter salæret. Der advokaten eller rettshjelperen selv har innvilget rettshjelpen i saker med fritt rettsråd, vil det likevel være statsforvalteren som fastsetter salæret.

I en sak som omhandlet anke over tingrettens avslag på krav om salær i en straffesak, kom lagmannsretten til at kravet opprinnelig var feilbehandlet. Dette illustrerer hvordan feiloppfatninger om salærfastsetting kan oppstå og at forståelsen av reglene er avgjørende.

For sakkyndige som gjør tjeneste for påtalemyndigheten, vil det være politimesteren som fastsetter salæret.

Rettshjelp i Norge: En Ny Modell for Økonomisk Behovsprøving

6. juli 2023 av christian

Prop. 124 L (2022 –2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), rettshjelp, Norge, økonomisk behovsprøving, juridisk bistand, Rettshjelputvalget, bruttoinntekt, nettoformue, forsørgerbyrde, gjeldsbelastning, beregningsgrunnlag, rettshjelploven, fri rettshjelp, bunnfradrag, rettssikkerhet, rettferdighet, skattemelding, formue, boligverdi, renteutgifter, usikret gjeld, samboere, ektefeller, felles økonomi, barnetrygd, folketrygdens grunnbeløp, juridisk rådgivning, lovforslag, rettshjelpsordning, sosial støtte, rettslig veiledning

I et samfunn hvor rettferdighet og rettssikkerhet er grunnleggende verdier, er tilgang til juridisk bistand essensielt. I Norge har vi en ordning med fri rettshjelp, som skal sikre at personer med begrensede økonomiske ressurser får tilgang til juridisk bistand. Nylig har det blitt foreslått endringer i rettshjelploven for å modernisere og forbedre denne ordningen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving.

Hva er Økonomisk Behovsprøving?

Økonomisk behovsprøving er en prosess hvor en persons økonomiske situasjon vurderes for å avgjøre om de kvalifiserer for fri rettshjelp. Dette inkluderer en vurdering av inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning.

En Ny Beregningsmodell

Rettshjelputvalget (Prop. 124 L (2022 –2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) foreslår en ny modell for beregning av økonomisk behovsprøving. Modellen tar utgangspunkt i søkerens betalingsevne, hvor bruttoinntekt og nettoformue vurderes samlet. I tillegg tar den hensyn til forsørgerbyrde og gjeldsbelastning. Formelen for beregningsgrunnlaget er som følger:

Beregningsgrunnlag = bruttoinntekt + 0,5 * (nettoformue – bunnfradrag) – 0,5 * folketrygdens grunnbeløp * antall hjemmeboende barn under 18 år – renteutgifter til usikret gjeld dersom negativ nettoformue.

Bruttoinntekt som Utgangspunkt

Utvalget foreslår at bruttoinntekt skal være utgangspunktet for beregningsgrunnlaget. Dette er fordi bruttoinntekt er en lett identifiserbar størrelse, og det er enklere å verifisere inntekten gjennom skattemeldinger. Videre argumenterer utvalget for at bruttoinntekt bør ha dobbelt så stor betydning som formue i beregningen av betalingsevne.

Formue og Bunnfradrag

Utvalget foreslår at positiv nettoformue skal inngå i beregningsgrunnlaget med et bunnfradrag. Dette innebærer at verdien av egen bolig og annen realkapital skal inngå i nettoformuen, og at bolig verdsettes til markedsverdi. Det foreslås et bunnfradrag på nettoformuen som er høyere for boligeiere enn for andre.

Fradrag for Forsørgelse av Barn

Det foreslås et fradrag på en halv ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert hjemmeboende barn under 18 år, begrenset tilinntil fire barn. Dette forslaget tar hensyn til de ekstra utgiftene som er forbundet med å forsørge barn. Selv om foreldre med hjemmeboende barn mottar barnetrygd, dekker ikke dette alle utgiftene. Utvalget understreker viktigheten av å beskytte barn fra negative effekter av foreldrenes behov for juridisk bistand.

Fradrag for Renteutgifter på Usikret Gjeld

For personer med usikret gjeld, foreslår utvalget at det skal gis fradrag for renteutgifter knyttet til gjeld som ikke kan innfris ved salg av formuesobjekter. Dette vil ha stor betydning for personer med høye renteutgifter på usikret gjeld, selv om det generelt vil ha liten innvirkning på sammensetningen av gruppen som kvalifiserer for rettshjelp.

Vurdering av Ektefeller og Samboere med Felles Økonomi

Når det gjelder ektefeller og samboere som lever med felles økonomi, foreslår utvalget at deres økonomi skal vurderes samlet. Dette er fordi det å være to om utgiftene utgjør en betydelig besparelse. Utvalget foreslår at bruttoinntektene og nettoformuen til begge parter legges sammen når grunnlaget skal beregnes, og at de får felles forsørgerfradrag.

Avsluttende tanker

Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving representerer en modernisering av rettshjelpsordningen i Norge. Ved å ta hensyn til både inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning, søker forslaget å sikre at de som trenger juridisk bistand mest, har tilgang til det. Dette er et skritt i riktig retning for å styrke rettssikkerheten og rettferdigheten i det norske samfunnet.

Ny Økonomisk Modell for Fri Rettshjelp – En Positiv Endring for Rettssikkerheten

22. juni 2023 av christian

fri rettshjelp, rettshjelpsordning, Justis- og beredskapsdepartementet, rettssikkerhet, velferd, juridisk bistand, behovsprøvd rettshjelp, økonomisk modell, bruttoinntekt, nettoformue, betalingsevne, egenandel, dekningsgrad, forsørgelsesbyrde, folketrygdens grunnbeløp, lovendring, rettshjelpsloven, juridisk støtte, rettslig bistand, rettshjelp for utsatte, rettshjelpskriterier, rettshjelpsgrenser, rettshjelpsinnkreving, rettshjelpsreform, rettferdig rettshjelp, rettshjelp og velferd, juridisk hjelp, rettshjelpsproposisjon, rettshjelpsforbedring

Justis- og beredskapsdepartementet har nylig lagt frem en proposisjon som innebærer betydelige endringer i lov om fri rettshjelp. Dette er en viktig utvikling som har som mål å gjøre rettshjelp mer tilgjengelig for de som trenger det mest. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hovedtrekkene i denne proposisjonen.

Hva er Fri Rettshjelp?

Fri rettshjelp er en ordning som sikrer at borgere får tilgang til juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning, selv om de ikke har råd til å betale for det selv. Ordningen er avgjørende for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov.

Hva er de foreslåtte endringene?

Hovedformålet med endringene er å sørge for at flere personer får tilgang til rettshjelp. Dette skal oppnås ved å innføre en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp. Den nye modellen tar sikte på å fjerne de skarpe skillene mellom parter med relativt lik økonomi og å redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak for domstolene, særlig for utsatte grupper.

Nye Kriterier for Behovsprøving

Departementet foreslår nye kriterier for behovsprøving ved innvilgelse av rettshjelp. I stedet for separate krav til bruttoinntekt og nettoformue, skal behovsprøvingen ta utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne. Dette inkluderer fortsatt bruttoinntekt og nettoformue, men tar også hensyn til søkerens sivilstand og forsørgelsesbyrde for barn.

Økt Dekningsgrad

Med de foreslåtte endringene anslås det at dekningsgraden for husholdninger vil øke fra omtrent 16 prosent til 33 prosent. Dette betyr at en betydelig større andel av befolkningen vil ha tilgang til rettshjelp gjennom denne ordningen.

Egenandel basert på Betalingsevne

De som mottar rettshjelp skal i større grad betale en egenandel som er bedre tilpasset deres betalingsevne. Departementet foreslår å innføre prosentvise egenandeler som fastsettes på bakgrunn av søkers betalingsevne og som øker med betalingsevnen. De med dårligst betalingsevne vil fortsatt være fritatt fra å betale egenandel.

Overføring av Ansvar for Innkreving av Egenandel

Det foreslås at ansvaret for innkrevingen av egenandelen overføres fra advokatenetil staten. Dette er ment for å sikre at egenandelene blir innbetalt og for å øke kostnadsbevisstheten hos de som mottar rettshjelp. I den nye modellen vil det ofte være større egenandeler enn i dagens ordning.

Justering av Økonomiske Grenser

For å sikre at rettshjelpsordningen ikke svekkes over tid, foreslår departementet at den øvre økonomiske grensen for rettshjelp justeres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp. Dette vil bidra til at ordningen holder tritt med økonomiske endringer i samfunnet.

Fjerning av Rettshjelp for Vernepliktige uten Behovsprøving

En annen endring som er foreslått er å fjerne retten for vernepliktige i førstegangstjeneste til rettshjelp uten behovsprøving i saker hvor det ellers er krav om dette.