Avkorting i advokatsalær ved forsvarerskifte

advokatskifte, Salærforskriften § 12, avkorting av salær, juridisk representasjon, advokatsalær, forsvarerskifte, rettshjelper, fødselspermisjon, Høyesteretts ankeutvalg, HR-2019-1899-U, salærfastsettende myndighet, salærreduksjon, Salærforskriften § 7, skjønnsmessig avkorting, skifte av advokat, HR-2010-1729-U, planlagte permisjoner, juridisk tolkning, rettspraksis, tolkning av Salærforskriften, salærforbehold, permisjon og advokatskifte, økonomiske konsekvenser, rettslig prosess, avkortning i salær, advokatbytte

Å håndtere saker innenfor det juridiske feltet krever presisjon, kompetanse, og nøye oppmerksomhet til detaljer. Dermed har advokater og rettshjelpere en essensiell rolle i den rettslige prosessen. Det er likevel situasjoner hvor en klient kan velge eller bli nødt til å skifte forsvarer, advokat eller rettshjelper. I disse tilfellene kommer Salærforskriften § 12 i spill, som håndterer skifte av forsvarer, advokat eller rettshjelper og konsekvensene for deres salær.

Som en hovedregel skal det foretas en skjønnsmessig avkorting i den nye forsvarers, advokats eller rettshjelpers salær. Dette betyr at salæret til den nye juridiske representanten kan reduseres, basert på en rekke faktorer som retten vil vurdere. Faktorer kan inkludere årsaken til skiftet, arbeidet utført av den forrige representanten, og omfanget av arbeidet som kreves av den nye representanten.

Den salærfastsettende myndighet, som i mange tilfeller vil være retten, er forpliktet til å uttrykkelig reservere seg om at skiftet kan medføre avkorting i den nye forsvarers, advokats eller rettshjelpers salær. Dette forbeholdet må tydelig kommuniseres, slik at alle parter er klar over potensiell avkorting og de økonomiske konsekvensene av et skifte av juridisk representant.

I en tidligere avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg – HR-2019-1899-U – ble det uttalt at retten, dersom det vurderes en reduksjon i advokatens salærkrav i henhold til både Salærforskriften § 7 og § 12, må gi klar instruksjon om hvilken bestemmelse som blir brukt, og knytte sin begrunnelse til denne.

Et interessant aspekt av § 12 er behandlingen av advokatskiftet på grunn av fødselspermisjon. I kjennelse HR-2010-1729-U kom Høyesteretts ankeutvalg til konklusjonen om at § 12 må forstås slik at det som hovedregel ikke gjøres fradrag i salæret når advokatskiftet skjer på grunn av fødselspermisjon. Dette setter en presedens for hvordan fødselspermisjoner vurderes i forhold til andre planlagte permisjoner, og sikrer at advokater ikke straffes økonomisk for å ta ut sin lovfestede permisjon.

Å navigere i reglene om advokatskifte og dets implikasjoner på salærberegning kan være en utfordring. Denne utfordringen understreker viktigheten av å holde seg oppdatert på lovgivning, tolkning av lover, og rettspraksis.

Nedsettelse av salæret

Salærforskriften § 7, Nedsettelse av salæret, Salærfastsettende myndighet, Rimelig tidsbruk, Nødvendig tidsbruk, Straffesaker, Fri rettshjelp, Arbeidsoppgave, Saksforberedelse, Salærbegrunnelse, Høyesteretts kjennelse, HR-2022-350-A, Dysleksi i jus, Indirekte diskriminering, Sakens omfang og kompleksitet, HR-2019-1899-U, Salærnedsettelse begrunnelse, HR-2013-319-U, Feilaktig forståelse av salærforskriften, Jurysak, Advokatfullmektig, Salærkrav, Rettferdig salær, Juridisk praksis, Juridisk tolkning

En forståelse av salærforskriften § 7, som omhandler nedsettelse av salæret, er essensiell i juridisk praksis. Denne forskriften innebærer at den salærfastsettende myndighet har plikt til å redusere salæret dersom det er brukt mer tid enn hva som kan anses som rimelig og nødvendig på en sak.

Spesielt i straffesaker og i saker etter lov om fri rettshjelp kap. III, har den som har innlevert arbeidsoppgaven rett til å uttale seg før salæret reduseres. Hvis nødvendig, kan retten også innhente sakens dokumenter for å vurdere omfanget av saksforberedelsen.

Høyesteretts enstemmige kjennelse i avdeling 10.2.2022 – HR-2022-350-A gir viktige veiledninger om forståelsen av § 7. Lagmannsretten la til grunn at advokatens dysleksi, som førte til økt tidsbruk, ikke gir grunn til å gi dekning for denne tiden ved salærfastsettelsen. Høyesterett støttet denne tolkningen og forkastet advokatens anke. Retten la vekt på at salæret skal fastsettes basert på sakens omfang og kompleksitet, ikke på individuelle egenskaper hos advokaten. Dermed ble det slått fast at det ikke er diskriminerende å ikke ta hensyn til advokatens dysleksi ved salærfastsettelsen.

Videre har Høyesteretts ankeutvalg i kjennelse – HR-2019-1899-U – uttalt at det ikke er krav om at retten må begrunne en reduksjon med henvisning til bestemte timeposter ved nedsettelse av salæret etter § 7. Det er imidlertid forutsatt at det fremgår klart hvorfor salæret er satt ned, og at det begrunnes hvorfor retten mener at salæret overstiger det som er rimelig og nødvendig.

I kjennelse 8. februar 2013 – HR-2013-319-U, fastslo Høyesteretts ankeutvalg at lagmannsretten hadde bygget på en uriktig generell forståelse av salærforskriften § 7 første ledd. Dette viser at rettens forståelse og anvendelse av denne forskriften kan variere, og det understreker viktigheten av en dypere forståelse av § 7 for advokater og andre involverte parter.

Ring oss