Internasjonale menneskerettigheter og rettshjelp: En nøkkel til rettferdig rettergang

Internasjonale menneskerettigheter, rettshjelp, rettferdig rettergang, sivile rettssaker, Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, juridisk bistand, økonomisk ulempe, rett til rettshjelp, juridisk representasjon, "equality of arms", effektiv domstolstilgang, rettshjelpsordninger, rettferdighetsprinsippet, juridisk likestilling, menneskerettighetsdomstolen

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), spiller en avgjørende rolle i å forme rettshjelpsordningene i tilsluttede land. Denne artikkelen tar for seg hvordan disse konvensjonene influerer på retten til rettshjelp, spesielt i sivile saker, og hvilken betydning dette har for en rettferdig rettergang.

Selv om EMK og SP ikke stiller eksplisitte krav til rettshjelp i sivile saker, slik det er tilfelle i straffesaker, har tolkninger fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs menneskerettskomité utvidet forståelsen av hva som kreves for en rettferdig rettergang. Disse tolkningene har ledet til en bredere anerkjennelse av behovet for rettshjelp i sivile saker, spesielt for individer som ikke har økonomiske midler til å betale for juridisk bistand.

EMD og FNs menneskerettskomité har tolket artikkel 6.1 i EMK og artikkel 14.1 i SP, som begge gir rett til en rettferdig rettergang, til også å omfatte en effektiv adgang til domstolene. Dette betyr at rettferdige behandlingsgarantier i domstolene må suppleres med faktisk tilgang til disse. Dersom individet ikke er i stand til å representere seg selv effektivt, krever dette en rett til juridisk bistand. Dette prinsippet er ofte referert til som “equality of arms”.

Denne tolkningen har viktige konsekvenser for hvordan nasjonale rettssystemer, inkludert det norske, utformer sine rettshjelpsordninger. Det er et grunnleggende prinsipp at rettshjelp bør være tilgjengelig for å sikre en rettferdig og balansert rettsprosess, spesielt i saker der individets evne til å representere seg selv er begrenset. Dette kan inkludere komplekse sivile saker der juridisk ekspertise er nødvendig for å sikre en rettferdig behandling.

I lys av disse internasjonale forpliktelsene, er det avgjørende for land som er tilsluttet disse konvensjonene å vurdere hvordan deres nasjonale rettshjelpsordninger kan tilpasses for å oppfylle kravene om en rettferdig rettergang. Dette innebærer en kontinuerlig evaluering og revisjon av eksisterende systemer for å sikre at de er i samsvar med de internasjonale standardene og effektivt adresserer behovene til de som mangler ressurser til å skaffe seg juridisk bistand.

Kilde: NOU 2020:5 – Likhet for loven

Fri rettshjelp: En garanti for juridisk bistand

juridisk bistand, rettshjelp, fri rettshjelp, advokatbistand, rettshjelpsordning, rettshjelpsprosessen, rettshjelpsregler, offentlig rettshjelp, rettshjelpssøknad, rettssak rådgivning, rettssak assistanse, advokattjenester, juridisk veiledning, rettssak inntektsgrense, rettssak støtte, rettssak representasjon, rettssystem tilgang, rettferdig rettssak, advokat for rettssak, juridisk likestilling, rettshjelp betydning, rettshjelp fordeler, rettshjelp begrensninger, rettshjelp kvalifikasjoner, rettshjelp organisering, rettshjelpsmuligheter, rettshjelp finansiering, rettshjelpssaker, rettshjelpspolitikk, advokat og rettshjelp.

I en rettsstat bygger rettferdighet på tilgjengelighet for alle, uavhengig av økonomisk styrke. Fri rettshjelp utgjør en kritisk støtteordning som styrker denne grunnleggende rettigheten. Ordningen fungerer som en sikkerhetsventil for de som ellers ikke ville hatt muligheten til å forfølge saker av personlig eller velferdsmessig betydning. Her utfyller rettshjelploven med sine forskrifter den fundamentale rollen som offentlig støtte til juridisk bistand innehar.

I kjernen av fri rettshjelp ligger prinsippet om offentlig assistanse til de som ikke kan bære kostnadene ved rettshjelp selv. Dette manifesteres gjennom to hovedformer: fritt rettsråd og fri sakførsel. Mens førstnevnte tilbyr rettshjelp utenfor domstolene, dekker sistnevnte juridiske behov i rettssalene. Disse tjenestene utføres av kvalifiserte advokater eller rettshjelpere, med en delvis eller full betaling fra det offentlige, basert på en fastsatt rettshjelpsats.

Selve søknadsprosessen for fri rettshjelp er en sentral del av systemet. Statsforvalteren har en viktig rolle i behandlingen av søknader om fritt rettsråd, med visse sakstyper hvor advokater og rettshjelpere kan innvilge fri rettshjelp på egen hånd. Domstolene tar seg av søknader knyttet til fri sakførsel i prioriterte saker, mens statsforvalteren har denne myndigheten i mindre prioriterte tilfeller. Statens sivilrettsforvaltning fungerer som klageinstans, sikrer ensartet praksis og øker kompetansen blant statsforvalterne.

Fri rettshjelp er likevel ikke ubegrenset. Det er inntekts- og formuesgrenser som avgjør om man kvalifiserer seg. For noen prioriterte saker blir rettshjelp gitt uten hensyn til økonomi, mens andre saker krever at inntekten og formuen ligger under visse grenser. Dette gir balanse mellom rettshjelpens tilgjengelighet og den økonomiske realiteten.

Parallelt med rettshjelplovens rammer er det også ulike aktører som tilbyr rettshjelp uten kommersielle hensikter. Jussbuss, JURK, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge er eksempler på slike initiativer. Statens sivilrettsforvaltning støtter økonomisk disse gjennom spesielle rettshjelpstiltak, som beriker den totale rettshjelpslandskapet.

Forvaltningsmessig er ansvaret for fri rettshjelp delt. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret, mens Statens sivilrettsforvaltning opererer som et spesialisert organ under departementet. Denne organisatoriske strukturen sikrer kompetanse og svar på spørsmål om ordningen.

Fri rettshjelp er mer enn en støtteordning. Det er et fundament for likhet for loven og adgang til rettferdighet. Ved å sikre tilgang til juridisk bistand for de som ellers ikke kunne bære kostnadene, bygger vi et samfunn hvor rettigheter ikke avhenger av lommebokens tykkelse.

Ring oss