Hva er formålet med rettshjelploven?

rettshjelploven, formålsbestemmelse, juridisk bistand, økonomisk evne, fri rettshjelp, personlig betydning, velferdsmessig, nødvendige utgifter, advokatkostnader, rettshjelpordning, tilgjengelighet, økonomisk sårbare, sakstyper, Ot.prp. nr. 91 (2003-2004), Innst. O. nr. 43 (2004-2005), nødvendig juridisk støtte, aktuelle tvister, lovens subsidiære karakter, advokatvalg, bytte advokat, merkostnader, salærforskriften, Justis- og beredskapsdepartementet, veileder, tolkning av bestemmelser, dekning av utgifter, rettshjelpstiltak, personlig situasjon, juridisk rådgivning, fri rettshjelpskrav, rettshjelpartikkel, advokathjelp.

Formålet med rettshjelplovens første ledd er klart: det er å tilby nødvendig bistand til de som ikke har økonomisk kapasitet til å dekke kostnadene knyttet til juridisk rådgivning. Denne bestemmelsen legger vekt på rettshjelpordningens primære formål, nemlig å sikre tilgjengelighet til juridisk støtte for de som er økonomisk sårbare. Men hva innebærer egentlig denne formålsbestemmelsen?

For det første bør det bemerkes at rettshjelploven søker å begrense dekningen til saker av betydelig personlig og velferdsmessig betydning. Det betyr at kun de sakene som direkte berører den enkeltes velferd og personlige situasjon i stor grad skal være omfattet av rettshjelpordningen. For nærmere innsikt i dette, kan man henvise til Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) side 8 flg. og Innst. O. nr. 43 (2004-2005) side 2.

En avgjørende faktor i denne sammenhengen er nødvendigheten av juridisk bistand. Rettshjelpordningen er til for å fylle gapet der en person ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser uten juridisk støtte. Dette betyr at dersom en søker er i stand til å håndtere sine egne anliggender, vil rettshjelp ikke være aktuelt. Videre er det kun aktuelle tvister eller krav som vil bli vurdert for dekning under rettshjelpordningen. Generell rådgivning eller fremtidige potensielle problemstillinger faller ikke inn under denne ordningen.

Det fremgår også av formålsbestemmelsen at saker som kan dekkes av andre tilgjengelige ordninger eller der advokatkostnader kan dekkes på annen måte, ikke vil bli ansett som nødvendige for rettshjelpstiltaket. For ytterligere innsikt i dette spørsmålet, kan man studere punkt 3 om lovens subsidiære karakter.

Videre kan man utlede fra formålsbestemmelsen at det normalt sett ikke vil bli vurdert som nødvendig å dekke kostnadene for mer enn én advokat i en enkelt sak. Personer som har krav på fri rettshjelp har frihet til å velge sin egen advokat, og de kan til og med bytte advokat underveis i saken. Likevel dekkes ikke eventuelle merkostnader ved slike bytter av det offentlige, i henhold til salærforskriften § 12 med kommentarer fra Justis- og beredskapsdepartementets veileder datert 1. januar 2020, samt rundskrivets pkt. 2.10.

Viktigst av alt, formålsbestemmelsen gir en veiledende retning for tolkningen av alle bestemmelser i loven, spesielt når det gjelder spørsmål om omfanget og dekningen av utgifter. Den setter kursen for rettshjelpordningens mål og bidrar til å sikre at rettshjelp blir tilgjengelig for dem som trenger det mest.

Ny Økonomisk Modell for Fri Rettshjelp – En Positiv Endring for Rettssikkerheten

fri rettshjelp, rettshjelpsordning, Justis- og beredskapsdepartementet, rettssikkerhet, velferd, juridisk bistand, behovsprøvd rettshjelp, økonomisk modell, bruttoinntekt, nettoformue, betalingsevne, egenandel, dekningsgrad, forsørgelsesbyrde, folketrygdens grunnbeløp, lovendring, rettshjelpsloven, juridisk støtte, rettslig bistand, rettshjelp for utsatte, rettshjelpskriterier, rettshjelpsgrenser, rettshjelpsinnkreving, rettshjelpsreform, rettferdig rettshjelp, rettshjelp og velferd, juridisk hjelp, rettshjelpsproposisjon, rettshjelpsforbedring

Justis- og beredskapsdepartementet har nylig lagt frem en proposisjon som innebærer betydelige endringer i lov om fri rettshjelp. Dette er en viktig utvikling som har som mål å gjøre rettshjelp mer tilgjengelig for de som trenger det mest. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hovedtrekkene i denne proposisjonen.

Hva er Fri Rettshjelp?

Fri rettshjelp er en ordning som sikrer at borgere får tilgang til juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning, selv om de ikke har råd til å betale for det selv. Ordningen er avgjørende for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov.

Hva er de foreslåtte endringene?

Hovedformålet med endringene er å sørge for at flere personer får tilgang til rettshjelp. Dette skal oppnås ved å innføre en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp. Den nye modellen tar sikte på å fjerne de skarpe skillene mellom parter med relativt lik økonomi og å redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak for domstolene, særlig for utsatte grupper.

Nye Kriterier for Behovsprøving

Departementet foreslår nye kriterier for behovsprøving ved innvilgelse av rettshjelp. I stedet for separate krav til bruttoinntekt og nettoformue, skal behovsprøvingen ta utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne. Dette inkluderer fortsatt bruttoinntekt og nettoformue, men tar også hensyn til søkerens sivilstand og forsørgelsesbyrde for barn.

Økt Dekningsgrad

Med de foreslåtte endringene anslås det at dekningsgraden for husholdninger vil øke fra omtrent 16 prosent til 33 prosent. Dette betyr at en betydelig større andel av befolkningen vil ha tilgang til rettshjelp gjennom denne ordningen.

Egenandel basert på Betalingsevne

De som mottar rettshjelp skal i større grad betale en egenandel som er bedre tilpasset deres betalingsevne. Departementet foreslår å innføre prosentvise egenandeler som fastsettes på bakgrunn av søkers betalingsevne og som øker med betalingsevnen. De med dårligst betalingsevne vil fortsatt være fritatt fra å betale egenandel.

Overføring av Ansvar for Innkreving av Egenandel

Det foreslås at ansvaret for innkrevingen av egenandelen overføres fra advokatenetil staten. Dette er ment for å sikre at egenandelene blir innbetalt og for å øke kostnadsbevisstheten hos de som mottar rettshjelp. I den nye modellen vil det ofte være større egenandeler enn i dagens ordning.

Justering av Økonomiske Grenser

For å sikre at rettshjelpsordningen ikke svekkes over tid, foreslår departementet at den øvre økonomiske grensen for rettshjelp justeres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp. Dette vil bidra til at ordningen holder tritt med økonomiske endringer i samfunnet.

Fjerning av Rettshjelp for Vernepliktige uten Behovsprøving

En annen endring som er foreslått er å fjerne retten for vernepliktige i førstegangstjeneste til rettshjelp uten behovsprøving i saker hvor det ellers er krav om dette.

Rundskriv: Særlig rettshjelptiltak ved feilaktig praktisering av ytelser i EØS-land

Fri rettshjelp i mosjøen, rettshjelptiltak, EØS-land, feilaktig ytelser, juridisk støtte, rettigheter ved opphold, fritt rettsråd, økonomisk behovsprøving, økonomisk tap, omgjorte vedtak, særlig rettshjelptiltak, Statsforvalteren i Oslo og Viken, koordinerende advokater, strafforfølgning, midlertidig opphold, Nav, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pleiepenger, vedtak om stans, avslag på ytelser, rettspolitisk arbeid, rettspraksis, offentlig salærsats, erstatningskrav, søknadsprosess, Justis- og beredskapsdepartementet, rettshjelploven, rettighetsbeskyttelse, norske borgeres ytelser, rettsrådgivning, advokatbistand

En slik feilaktig praktisering har blitt identifisert hos Nav, og som et svar på dette har Justis- og beredskapsdepartementet iverksatt et særlig rettshjelptiltak. Dette tiltaket er rettet mot enkeltpersoner som har blitt berørt av feilpraktiseringen, og det er designet for å sikre deres rettigheter og tilby dem nødvendig juridisk støtte uten behov for økonomisk behovsprøving.

Dette særlige rettshjelptiltaket fokuserer på to hovedområder:

1. Ytelser som er avslått eller feilaktig tilbakekrevd: Personer som har fått vedtak om stans, avslag eller feilaktig tilbakebetaling av ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, på grunn av midlertidig opphold i et annet EØS-land, kan søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. Den økonomiske behovsprøvingen blir ikke anvendt i disse tilfellene, og søkerne er unntatt fra å betale egenandel.

2. Personer med økonomisk tap på grunn av omgjorte vedtak: Personer som har fått omgjort vedtak, helt eller delvis, og som mener å ha et økonomisk tap som følge av dette, kan også søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. På samme måte som ovenfor, gjelder dette uten økonomisk behovsprøving og uten egenandel.

Det er viktig å merke seg at dette tiltaket gjelder uavhengig av eventuell strafforfølgning eller rettshjelp i andre sammenhenger. Ordningen administreres av Statsforvalteren i Oslo og Viken, som oppnevner to koordinerende advokater for å sikre en ensartet og god behandling av sakene.

Ring oss