Justisdepartementet – Fri Rettshjelp

I utlendingssaker er det viktig å være klar over de separate stykkprisene som gjelder for ulike typer arbeid knyttet til søknad, klage og personlig fremmøte i utlendingsnemnda. Når det gjelder arbeid for utlendingsnemnda, inkluderer det forberedelser før møtet, selve møtet og eventuelt etterarbeid. Det er imidlertid viktig å merke seg at utformingen av selve klagen har sin egen stykkpris.

Når det gjelder asylsaker, skal stykkprisen dekke hele familien samlet, uavhengig av om ett eller flere familiemedlemmer har egne grunnlag for asylsøknaden. I familiesaker utvides stykkprissatsen imidlertid med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Det er viktig å merke seg at for å bli ansett som samboere, må to parter (uavhengig av kjønn) over 18 år ha bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og ha intensjoner om å fortsette samlivet. I tillegg er det et krav om at ingen av partene er gift, i henhold til utlendingsforskriften. Barn over 18 år anses som selvstendige søkere, og bistand til hvert slikt barn honoreres med en egen stykkpris.

Det er viktig å merke seg at stykkprisforskriften ikke kommer til anvendelse ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak eller når en utlending som har søkt asyl, klager over å ha fått innvilget bare arbeids- eller oppholdstillatelse. Dette er angitt i Justisdepartementets rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp pkt. 5.3.

Når det gjelder salæroppgaven, må den inneholde en beskrivelse av det faktiske utførte arbeidet og tidspunktet for dette. I forbindelse med funksjonelle endringer i UDIs saksbehandlingssystem fra desember 2005, vil tildelingsbrevet tydelig indikere hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften som skal brukes for å honorere saken. Det vil være tilstrekkelig å legge ved en kopi av tildelingsbrevet fra UDI, sammen med eventuelle beslutninger om utsatt iverksettelse. I familiesaker skal det vedlegges tildelingsbrev til alle familiemedlemmer, og i utvisningssaker skal varselet om utvisning fra UDI også legges ved. Disse opplysningene er av avgjørende betydning for at fylkesmannen, som salærfastsettende myndighet, kan vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte i henhold til salærforskriften § 5, og er en forutsetning for at salæroppgaven kan bli honorert.

Innlevering av arbeidsoppgaver representerer en viktig prosedyre i det juridiske landskapet, som har en direkte innvirkning på honoreringen av juridisk arbeid. Dette innlegget vil kaste lys over bestemmelsene i salærforskriften § 5 og gir en innsikt i fremgangsmåten, forsinkelser, dokumentasjonskrav og mer.

Arbeidsoppgaver er avgjørende for salærfastsettende myndigheter. Fristen for innlevering av disse er streng, da de skal leveres senest tre måneder etter avsluttet arbeid. Hvis arbeidsoppgaven ikke er levert innen denne fristen, vil den ikke bli honorert, med mindre det er en god grunn til forsinkelsen.

Arbeidsoppgaven bør være så detaljert som mulig, inkludert all relevant informasjon om det utførte arbeidet utenfor rettsmøter. Det er viktig å merke seg at det kun er faktisk medgått tid som skal faktureres.

Dokumentasjonskravet er også ganske omfattende. Salærfastsettende myndighet kan kreve ytterligere dokumentasjon fra den salærberettigede for å vurdere sakens omfang. Hvis salær for tidligere utført arbeid i samme sak er fastsatt og anvist av samme eller annen salærfastsettende myndighet, skal det redegjøres for dette i arbeidsoppgaven.

Spesielle regler gjelder når advokaten eller den sakkyndige bruker en tolk. I disse tilfellene er vedkommende ansvarlig for tolkens godtgjøring, og tolkens regning bør inntas i advokatens arbeidsoppgave og vedlegges ved innsending av oppgaven.

I Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 30. august 2021, HR-2021-1758-U, ble det ytret noen betydningsfulle uttalelser rundt tolkningen av taushetsplikt og timelister. Uttalelsene understreker at fremleggelse av timelister i forbindelse med fremsettelse av salærkrav generelt ikke vil være i strid med advokaters taushetsplikt. Fremleggelse vil derimot støtte og hjelpe til med å kontrollere forsvarers salærkrav.

Når det kommer til begrepet «avsluttet arbeid», gir LH-2020-84934 fra Hålogaland lagmannsrett en dypere forståelse. I henhold til denne, kan arbeidet som omfattes av bevillingen ikke anses «avsluttet» før lagmannsrettens avgjørelse er rettskraftig.

Til slutt, er det verdt å merke seg at legitimerte utlegg som er nødvendige for å utføre oppdraget, skal tas med i den salærberettigedes arbeidsoppgave. Med hensyn til dette, gir Justisdepartementets tolkningsuttalelse fra 18.06.2001 en veiledning på hvordan minsteøkter skal føres i salæroppgavene.

For å summere opp, gir salærforskriften § 5 klare retningslinjer for innlevering, dokumentasjonskrav, og prosedyrer rundt arbeidsoppgaver. Ved å forstå og følge disse bestemmelsene, vil advokater og sakkyndige kunne sikre en rettferdig og korrekt salærfastsettelse for sitt arbeid.

Stykkpriser i utlendingssaker: En nærmere titt på arbeidsfordeling og honorering

Innlevering av arbeidsoppgave – salærforskriften § 5