Justisdepartementet

Vår rettshjelpsarv

av
rettshjelp, velferdstenkning, rettssystem, rettferdighet, samfunnsengasjement, rettssikkerhet, juridisk bistand, historie, rettigheter, rettshjelpsutvalget, Justisdepartementet, samfunnsforståelse, rettshjelpens betydning, rettssystemets utvikling, velferdsstat, sosial rettferdighet, samfunnsmål, rettshjelpsmålgrupper, rettshjelpsordninger, rettshjelpshistorie, rettshjelpssystem, rettssystemets prinsipper, rettshjelpstjenester, rettshjelpsprinsippet, rettshjelpsengasjement.

Tilgangen til rettshjelp er en hjørnestein som bærer både rettstenkningen og velferdstenkningen i samfunnet vårt. Historien om rettshjelp går langt tilbake i tid, og dens betydning har blitt stadig mer tydelig i et stadig mer komplekst samfunn. La oss se nærmere på hvorfor rettshjelp er så sentral, og hvordan den er forankret i våre juridiske og velferdsmessige verdier.

I 1973 ble det forrige rettshjelpsutvalget oppnevnt, og Justisdepartementet ga følgende begrunnelse for dette historiske skrittet: “Justisdepartementet anser det som meget viktig at den enkelte borger blir sikret tilstrekkelig rettshjelp. Det er av den største betydning at en har gode lover og en god rettspleie, men skal en kunne sikre rettferdige forhold i samfunnet, må det også alltid være mulig for den enkelte å få den rett og beskyttelse han skal ha etter lover og forskrifter. Under de nåværende kompliserte samfunnsforhold er det av stadig større betydning at den enkelte ikke lider rettstap på grunn av manglende evne til å ivareta sine interesser.”

Dette sitatet understreker den dype forståelsen av at en rettsstat ikke bare handler om å ha gode lover og en velfungerende rettspleie, men også om å sikre at hver enkelt borger har muligheten til å forsvare sine rettigheter og interesser. Rettshjelp er selve broen som knytter de rettslige rammene sammen med den praktiske virkeligheten.

I dag, i et stadig mer komplekst og mangfoldig samfunn, blir betydningen av rettshjelp enda tydeligere. Det er ikke bare et spørsmål om å ha tilgang til juridiske ressurser; det er en indikator på samfunnets forpliktelse til rettferdighet og velferd. Rettshjelp er en nødvendig forutsetning for at alle borgere skal kunne nyte godt av rettssikkerheten og rettferdigheten som vårt samfunn bygger på.

Så når vi snakker om rettshjelp, er det ikke bare en tjeneste, det er et prinsipp som ligger til grunn for vårt rettssystem og vårt samfunns verdier. Det handler om å gi den enkelte borger muligheten til å beskytte sine rettigheter og ivareta sine interesser, uavhengig av økonomisk bakgrunn eller sosial status. Rettshjelp er en hjørnestein for rettferdighet og velferd, og den fortsetter å forme vår rettstenkning og samfunnsforståelse.

Inntektsgrenser for fri rettshjelp

av
inntektsgrenser, fri rettshjelp, rettshjelp, justisdepartementet, juridisk bistand, økonomisk støtte, rettsvesen, rettskostnader, rettferdig tilgang, rettssaker, inntektsnivå, formuesgrense, rettssystem, rettslig hjelp, rettigheter, økonomisk situasjon, juridisk støtte, rettferdighet, norske domstoler, advokathjelp, rettslig bistand, økonomisk bistand, rettslig rådgivning, rettslig veiledning, justisminister, rettighetsvern.

Fra og med 1. januar 2023 har Norge tatt et betydelig skritt mot å sikre rettferdig og tilgjengelig rettsvesen for alle. Inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp har blitt justert, og dette vil ha en positiv innvirkning på enkeltpersoners tilgang til juridisk bistand.

I løpet av de siste femten årene har kostnadene knyttet til rettssaker økt betydelig. Det har blitt stadig mer kostbart å føre en sak for retten, og inntektsgrensene for å få fri rettshjelp hadde stått uendret siden 2009. Dette skapte en bekymringsverdig situasjon der mange som trengte juridisk hjelp, ikke hadde økonomisk mulighet til å dekke kostnadene selv.

For å løse denne utfordringen ble inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp hevet med omtrent 30 prosent fra 1. januar 2022. Og nå, fra 1. januar 2023, har regjeringen tatt enda et viktig skritt ved å øke inntektsgrensene ytterligere, med en økning på omtrent 10 prosent. Dette er et nødvendig grep for å møte den økende kostnadsveksten knyttet til rettssaker.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl uttalte: “Mange opplever krevende kostnadsvekst. Det kan være en stor belastning på økonomien å ta en sak for retten. Derfor vil regjeringen sørge for at flere av dem som har minst skal få rettshjelp.” Dette understreker betydningen av å sikre at rettshjelp er tilgjengelig for alle uavhengig av økonomisk situasjon.

I tillegg til hevingen av inntektsgrensene, økes også formuesgrensen betydelig. Den øker med hele 50 prosent til 150 000 kroner for både enslige og ektefeller/par. Dette vil ytterligere utvide gruppen mennesker som kvalifiserer for fri rettshjelp.

Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som gir juridisk bistand i saker som har stor personlig og velferdsmessig betydning for enkeltpersoner. Dette inkluderer saker som foreldretvister, oppsigelser fra arbeidsforhold og klager i trygdesaker. Justis- og beredskapsministeren legger vekt på at alle som trenger juridisk hjelp, bør ha muligheten til å få saken sin hørt i domstolene. Hun påpeker: “Fri rettshjelp gis etter behovsprøving, som vil si at dersom man har inntekt og formue under bestemte grenser, så vil du få økonomisk støtte til juridisk hjelp.”

Det er også verdt å merke seg at noen saker kvalifiserer for fri rettshjelp uten behovsprøving, uavhengig av inntekt og formue. Dette inkluderer saker som involverer barnevern og utlendingssaker.

Stykkprisforskriften

av
Stykkprisforskrift, Justisdepartementet, fritt rettsråd, fri sakførsel, strafferettsområdet, stykkprissatser, uberettiget straffeforfølgning, klagesaker, fylkestrygdekontoret, Rikstrygdeverket, Aetat, mishandling fra nærstående, vernepliktige, rettshjelpsforskriften, stykkpris på 7 timer, prioriterte rettsrådssaker, stykkpris i tilståelsessaker, fengslingssaker, bistandsadvokater, forsinkelser/ventetid/pauser, stykkprisordning, betaling etter medgått tid, forskrift trådte i kraft, rundskriv endret

Den nyeste versjonen av stykkprisforskriften representerer betydelige endringer både innholdsmessig og redaksjonelt, og skiller seg dermed markant fra sin forgjenger. Forskriften er systematisk oppdelt i kapitler, og alle bestemmelser av generell betydning er nå plassert i kapittel 1. Det er viktig å merke seg at regler fastsatt i salærforskriften av 3. desember 1997 ikke er reprodusert i stykkprisforskriften.

Stykkprisforskriften introduserer stykkpris i flere saker innenfor fritt rettsråd og i noen saker innenfor fri sakførsel. Dessuten omfatter den omfattende endringer og utvidelser innen strafferettsområdet.

Når det gjelder fritt rettsråd, opprettholdes gjeldende stykkprissatser. Imidlertid innføres det nå stykkpriser i fire nye områder: uberettiget straffeforfølgning, klagesaker til fylkestrygdekontoret og Rikstrygdeverket, klagesaker til Aetat og i saker om mishandling fra nærstående. Vernepliktige som får fritt rettsråd uten behovsprøving vil nå bli likestilt med andre som får bistand på de aktuelle områdene.

I fritt rettsrådssaker som er prioriterte, men uten fastsatt stykkpris, vil det bli innvilget en stykkpris på 7 timer. Dette erstatter den tidligere regelen i rettshjelpsforskriften som tillot advokater å godkjenne inntil 10 timer i prioriterte rettsrådssaker. Den nye stykkprisen på 7 timer antas å være på linje med gjennomsnittsnivået i andre prioriterte rettsrådssaker.

I straffesaker har det blitt gjort vesentlige endringer og utvidelser i forhold til den tidligere stykkprisforskriften. For eksempel har multiplikatoren for forsvarer i hovedforhandling blitt endret, og det er innført stykkpris i tilståelsessaker, fengslingssaker og for bistandsadvokater.

En viktig endring å merke seg er introduksjonen av en ny bestemmelse om forsinkelser/ventetid/pauser i forskriftens § 4. Dette innebærer at kun mindre pauser teller med i beregningen av antall timer i rettsmøte som er grunnlag for stykkprisberegning.

Det må erkjennes at en stykkprisordning vil medføre at advokatene i enkelte saker vil bli kompensert for et høyere timeforbruk enn det som faktisk er medgått, mens i andre saker vil stykkprissatsen ikke fullt ut kompensere for det faktiske timeforbruket.

Forskriften inneholder imidlertid unntaksregler som gir rett til betaling etter medgått tid i tilfeller hvor den fastsatte stykkprisen ikke vil gi tilfredsstillende kompensasjon for det som anses som rimelig og nødvendig arbeid i saken. Disse unntakene er regulert i § 5 femte ledd, § 6 annet ledd og § 11.

Den nye forskriften trådte i kraft 1. januar 2006, og gjelder for oppdrag påbegynt etter dette tidspunkt. Rundskrivet er endret pr. 27. juni 2006 og sist endret pr. 20. november 2009. Disse endringene gjelder for oppdrag som er påbegynt etter 1. januar 2006 og som ikke er avsluttet pr. 10. juli 2006.

Stykkpriser i utlendingssaker: En nærmere titt på arbeidsfordeling og honorering

av
utlendingssaker, stykkpriser, asylsaker, familierett, utlendingsnemnda, salæroppgave, stykkprisforskriften, fylkesmannen, rettshjelp, klage, samboerskap, selvstendige søkere, Justisdepartementet, tildelingsbrev, UDIs saksbehandlingssystem, utvisningssaker, salærfastsettelse, faktisk arbeid, beskrivelse, tidsangivelse

I utlendingssaker er det viktig å være klar over de separate stykkprisene som gjelder for ulike typer arbeid knyttet til søknad, klage og personlig fremmøte i utlendingsnemnda. Når det gjelder arbeid for utlendingsnemnda, inkluderer det forberedelser før møtet, selve møtet og eventuelt etterarbeid. Det er imidlertid viktig å merke seg at utformingen av selve klagen har sin egen stykkpris.

Når det gjelder asylsaker, skal stykkprisen dekke hele familien samlet, uavhengig av om ett eller flere familiemedlemmer har egne grunnlag for asylsøknaden. I familiesaker utvides stykkprissatsen imidlertid med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Det er viktig å merke seg at for å bli ansett som samboere, må to parter (uavhengig av kjønn) over 18 år ha bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og ha intensjoner om å fortsette samlivet. I tillegg er det et krav om at ingen av partene er gift, i henhold til utlendingsforskriften. Barn over 18 år anses som selvstendige søkere, og bistand til hvert slikt barn honoreres med en egen stykkpris.

Det er viktig å merke seg at stykkprisforskriften ikke kommer til anvendelse ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak eller når en utlending som har søkt asyl, klager over å ha fått innvilget bare arbeids- eller oppholdstillatelse. Dette er angitt i Justisdepartementets rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp pkt. 5.3.

Når det gjelder salæroppgaven, må den inneholde en beskrivelse av det faktiske utførte arbeidet og tidspunktet for dette. I forbindelse med funksjonelle endringer i UDIs saksbehandlingssystem fra desember 2005, vil tildelingsbrevet tydelig indikere hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften som skal brukes for å honorere saken. Det vil være tilstrekkelig å legge ved en kopi av tildelingsbrevet fra UDI, sammen med eventuelle beslutninger om utsatt iverksettelse. I familiesaker skal det vedlegges tildelingsbrev til alle familiemedlemmer, og i utvisningssaker skal varselet om utvisning fra UDI også legges ved. Disse opplysningene er av avgjørende betydning for at fylkesmannen, som salærfastsettende myndighet, kan vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte i henhold til salærforskriften § 5, og er en forutsetning for at salæroppgaven kan bli honorert.

Innlevering av arbeidsoppgave – salærforskriften § 5

av
Salærforskriften, Arbeidsoppgave, Innlevering, Frist, Dokumentasjonskrav, Honorering, Justisdepartementet, Utført Arbeid, Salær, Tidsbruk, Forsinkelse, Rettshjelploven, Avsluttet Arbeid, Taushetsplikt, Timelister, Høyesteretts Ankeutvalg, HR-2021-1758-U, LH-2020-84934, Hålogaland Lagmannsrett, Tolking, Salærfastsettende Myndighet, Juridisk Arbeid, Faktisk Medgått Tid, Advokat, Sakkyndig, Godtgjøring

Innlevering av arbeidsoppgaver representerer en viktig prosedyre i det juridiske landskapet, som har en direkte innvirkning på honoreringen av juridisk arbeid. Dette innlegget vil kaste lys over bestemmelsene i salærforskriften § 5 og gir en innsikt i fremgangsmåten, forsinkelser, dokumentasjonskrav og mer.

Arbeidsoppgaver er avgjørende for salærfastsettende myndigheter. Fristen for innlevering av disse er streng, da de skal leveres senest tre måneder etter avsluttet arbeid. Hvis arbeidsoppgaven ikke er levert innen denne fristen, vil den ikke bli honorert, med mindre det er en god grunn til forsinkelsen.

Arbeidsoppgaven bør være så detaljert som mulig, inkludert all relevant informasjon om det utførte arbeidet utenfor rettsmøter. Det er viktig å merke seg at det kun er faktisk medgått tid som skal faktureres.

Dokumentasjonskravet er også ganske omfattende. Salærfastsettende myndighet kan kreve ytterligere dokumentasjon fra den salærberettigede for å vurdere sakens omfang. Hvis salær for tidligere utført arbeid i samme sak er fastsatt og anvist av samme eller annen salærfastsettende myndighet, skal det redegjøres for dette i arbeidsoppgaven.

Spesielle regler gjelder når advokaten eller den sakkyndige bruker en tolk. I disse tilfellene er vedkommende ansvarlig for tolkens godtgjøring, og tolkens regning bør inntas i advokatens arbeidsoppgave og vedlegges ved innsending av oppgaven.

I Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 30. august 2021, HR-2021-1758-U, ble det ytret noen betydningsfulle uttalelser rundt tolkningen av taushetsplikt og timelister. Uttalelsene understreker at fremleggelse av timelister i forbindelse med fremsettelse av salærkrav generelt ikke vil være i strid med advokaters taushetsplikt. Fremleggelse vil derimot støtte og hjelpe til med å kontrollere forsvarers salærkrav.

Når det kommer til begrepet “avsluttet arbeid”, gir LH-2020-84934 fra Hålogaland lagmannsrett en dypere forståelse. I henhold til denne, kan arbeidet som omfattes av bevillingen ikke anses “avsluttet” før lagmannsrettens avgjørelse er rettskraftig.

Til slutt, er det verdt å merke seg at legitimerte utlegg som er nødvendige for å utføre oppdraget, skal tas med i den salærberettigedes arbeidsoppgave. Med hensyn til dette, gir Justisdepartementets tolkningsuttalelse fra 18.06.2001 en veiledning på hvordan minsteøkter skal føres i salæroppgavene.

For å summere opp, gir salærforskriften § 5 klare retningslinjer for innlevering, dokumentasjonskrav, og prosedyrer rundt arbeidsoppgaver. Ved å forstå og følge disse bestemmelsene, vil advokater og sakkyndige kunne sikre en rettferdig og korrekt salærfastsettelse for sitt arbeid.

Ring oss