Lovgivning

Innenfor rammene av rettshjelpsloven har advokater en begrenset mulighet til å engasjere seg i rettspolitisk arbeid som går utover den konkrete saken de jobber med. Dette innlegget utforsker denne rettspolitiske dimensjonen av advokaters arbeid og de begrensningene som er pålagt.

Rettspolitisk arbeid i juridiske saker

I henhold til rettshjelpsloven § 14 tredje ledd, kan et rettsråd utvides til å inkludere arbeid av rettspolitisk karakter under visse betingelser. Dette betyr at dersom en advokat i forbindelse med en konkret sak blir oppmerksom på at saken har bredere implikasjoner og berører et generelt problem, kan advokaten få dekket kostnadene knyttet til arbeidet med å rette myndighetenes oppmerksomhet mot dette problemet og eventuelt foreslå endringer i lover eller regler.

Betingelser for rettspolitisk engasjement

For å kunne utføre slikt rettspolitisk arbeid, må visse betingelser være oppfylt. For det første må arbeidet ha sin opprinnelse i en vanlig rettsrådssak. Med andre ord må det være en direkte forbindelse mellom saken som advokaten jobber med og det generelle problemet som ønskes løst.

I tillegg må det rettspolitiske arbeidet ikke utgjøre den dominerende delen av rettsrådet. Det må være en rimelig balanse mellom det arbeidet som kreves for å håndtere den konkrete saken og det arbeidet av rettspolitisk karakter som advokaten ønsker å utføre. Unntak fra denne regelen kan bare gjøres dersom advokaten for eksempel tar opp et problem som har sitt grunnlag i en rekke tidligere saker og dermed har en bredere kontekst.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen om rettspolitisk arbeid skal praktiseres med forsiktighet. Dette betyr at ikke alle saker automatisk gir advokaten rett til å utføre rettspolitisk arbeid. Det må være klare og relevante grunner til å engasjere seg på denne måten, og dette arbeidet må alltid være i tråd med de juridiske rammene som er fastsatt av rettshjelpsloven.