Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

Fri rettshjelpgrensen gjennom historien opp mot KPI

Fri rettshjelp er et viktig prinsipp i rettssystemet og sikrer at alle har tilgang til rettferdig behandling i retten, uavhengig av deres økonomiske situasjon. I Norge har det vært grenser for hvem som har hatt rett til fri rettshjelp gjennom historien. Disse grensene har blitt hevet flere ganger, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen alltid vært like stor.

I 1939 ble det første gang innført en grense for å få fri rettshjelp i Norge. Grensen var på kr 200 i årsinntekt og var kun tilgjengelig for personer med svært lave inntekter. På denne tiden var det ikke vanlig med fri rettshjelp i mange land, så dette var en stor fremgang for rettsikkerheten i Norge.

Grensen ble økt i 1960 til kr 1000 i årsinntekt, og i 1981 ble den økt til kr 25 000. Dette var en betydelig økning, men sammenlignet med konsumprisindeksen har ikke økningen vært like stor. I 2022 er grensen for å få fri rettshjelp kr 250 000 i årsinntekt for enslige og kr 375 000 for ektefeller/samboere. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere grenser.

Økningen i grensene for å få fri rettshjelp kan sammenlignes med konsumprisindeksen for å se om den reelle verdien av grensene har økt eller sunket over tid. Konsumprisindeksen tar hensyn til prisnivået på varer og tjenester og gir en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg over tid. Ved å se på endringen i grensene for fri rettshjelp i forhold til konsumprisindeksen, kan man få en indikasjon på hvordan kjøpekraften har endret seg.

Siden 1939 har konsumprisindeksen økt med over 2300 prosent. I samme periode har grensen for fri rettshjelp økt med over 1200 prosent. Selv om økningen har vært betydelig, har den ikke holdt tritt med økningen i konsumprisindeksen. Dette betyr at selv om grensene for fri rettshjelp har økt i nominelle tall, har de ikke økt like mye i reelle termer.

Selv om grensene for fri rettshjelp ikke alltid har holdt tritt med inflasjonen, er det viktig å huske på at fri rettshjelp fortsatt er en viktig del av rettssystemet. Den gir en mulighet for de som ikke har økonomiske ressurser til å få tilgang til juridisk hjelp og sikrer at alle har lik tilgang til rettferdighet. Det er derfor viktig å fortsette å overvåke grensene og justere dem i takt med inflasjonen for å sikre at de fortsatt gir like muligheter for alle.

Fra og med 01.01.2023 er grensen nok en gang hevet. denne gangen til 350.000 som er en betydelig økning nok en gang.

Forståelse av salærforskriften § 4: Hvem som fastsetter salæret

Salærforskriften, Fastsettelse av Salæret, Offentlig forsvarer, Aktor, Straffesak, Advokat, Fornærmede, Prosessfullmektig, Benefisert sak, Sakkyndig, Sivil sak, Rettshjelp, Forvaltningsorgan, Statsforvalter, Anke, Tingrett, Lagmannsrett, Feilbehandling, Salærkrav, Påtalemyndighet, Politimester, Rettssystem, Rettergangsskritt, Hovedsak, Domstol

Salærforskriften § 4 presenterer reglene rundt hvem som har ansvar for å fastsette salæret i forskjellige rettssituasjoner. Dette blogginnlegget vil gi en inngående forståelse av disse reglene og deres betydning.

Når det kommer til tjenestegjøring som offentlig forsvarer eller aktor i en straffesak, som advokat for fornærmede, som prosessfullmektig i en benefisert sak eller som sakkyndig i en straffesak eller sivil sak, er det den retten som har behandlet saken som har ansvaret for å fastsette salæret.

Det oppstår imidlertid et annet scenario hvis det er holdt rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har hatt hovedsaken. I slike tilfeller vil det være den retten som har hatt det spesifikke rettergangsskrittet arbeidsoppgaven gjelder, som skal fastsette og utbetale salæret for dette.

I saker etter lov om fri rettshjelp, er det forvaltningsorganet som innvilget fri rettshjelp som fastsetter salæret. Der advokaten eller rettshjelperen selv har innvilget rettshjelpen i saker med fritt rettsråd, vil det likevel være statsforvalteren som fastsetter salæret.

I en sak som omhandlet anke over tingrettens avslag på krav om salær i en straffesak, kom lagmannsretten til at kravet opprinnelig var feilbehandlet. Dette illustrerer hvordan feiloppfatninger om salærfastsetting kan oppstå og at forståelsen av reglene er avgjørende.

For sakkyndige som gjør tjeneste for påtalemyndigheten, vil det være politimesteren som fastsetter salæret.

Egenandel ved bruk av fri rettshjelp

Egenandel ved bruk av fri rettshjelp - advokat fri rettshjelp

Rettshjelploven har som formål å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av deres økonomiske situasjon. En av bestemmelsene i loven er § 9, som regulerer betaling av egenandel for mottakere av fri rettshjelp i behovsprøvde saker.

Egenandelen som skal betales av mottakeren av fri rettshjelp beregnes ut fra en grunndel som tilsvarer gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker. Dette betyr at egenandelen vil variere avhengig av størrelsen på saken og kostnadene som er involvert.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen, mens ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn åtte ganger grunndelen.

For personer med bruttoinntekt under kr 100.000,- pr. år er det ikke pålagt å betale egenandel. Dette betyr at personer med lav inntekt vil kunne få fullstendig fri rettshjelp uten å måtte betale noen form for egenandel.

Det er viktig å merke seg at hvis rettshjelpen er mottatt uten økonomisk behovsprøving, må mottakeren av fri rettshjelp likevel betale en egenandel. Dette er regulert i § 2-1 i forskriften til rettshjelploven.

Den som yter rettshjelpen har også plikt til å kreve inn egenandel fra klienten, med mindre arbeidet er betalt av det offentlige. Klienten betaler ikke merverdiavgift av egenandelen.

Hvis det offentlige har betalt for rettshjelpen, kan det kreves refusjon av utgiftene etter rettshjelpsloven § 8 første ledd annet punktum. Kravet om refusjon fremmes av statsforvalteren.

Statens Innkrevingssentral har også fullmakt til å inngå gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven kapittel 4 og til å avskrive krav på refusjon og tilbakebetaling av salær, jf. rettshjelpsloven § 8.

I sum gir rettshjelploven mottakere av fri rettshjelp en viss grad av økonomisk støtte i forbindelse med å få den nødvendige rettshjelpen. Betaling av egenandel gjør at mottakeren av fri rettshjelp også har en viss økonomisk forpliktelse i saken, samtidig som det er mulighet for fullstendig fri rettshjelp for personer med lav inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være ulike regler for betaling av egenandel avhengig av hvilken type rettshjelp som mottas.

Fri rettshjelp dekker ikke idømte sakskostnader

dekker fri rettshjelp idømte sakskostnader?

Fri rettshjelp er et fantastisk tiltak som gir alle borgere muligheten til å forsvare seg rettslig uavhengig av deres økonomiske situasjon. Dessverre har dette systemet også sine begrensninger, og en av disse er at det ikke dekker idømte sakskostnader.

Dette betyr at selv om du har fri rettshjelp og vinner saken, kan du fortsatt bli pålagt å betale en betydelig sum til motparten for deres sakskostnader. Hvis du taper saken, vil du også måtte betale dine egne sakskostnader og motpartens kostnader. Dette kan føre til at du blir påført en økonomisk byrde som kan være svært vanskelig å håndtere.

Det er verdt å merke seg at det å tape en sak og bli pålagt å betale sakskostnader ikke alltid er en konsekvens av at du har hatt en dårlig sak. Ofte kan det være andre faktorer som spiller inn, som for eksempel at motparten har mer ressurser og derfor har råd til å føre en mer omfattende sak.

Det er viktig å være klar over denne risikoen når du engasjerer deg i en rettssak, selv om du har fri rettshjelp. Det kan være lurt å vurdere alternative løsninger, som for eksempel å inngå en avtale med motparten før saken går til retten, eller å bruke alternative konfliktløsningsmetoder som for eksempel mekling eller forhandling.

I tillegg kan det være lurt å søke råd fra en advokat selv om du har fri rettshjelp. En erfaren advokat kan gi deg råd om hvilke strategier som vil øke sjansene for at du vinner saken, og kan også gi deg råd om hvordan du kan begrense risikoen for å pådra deg store sakskostnader hvis du skulle tape.

Alt i alt er fri rettshjelp et viktig tiltak som gir alle borgere rettferdig tilgang til rettssystemet. Men det er viktig å være klar over at det ikke dekker idømte sakskostnader, og å ta hensyn til denne risikoen når du vurderer å ta en sak til retten.

Litt koster det

fri rettshjelp: hva må jeg betale selv?

Fri rettshjelp og kanskje mest fri sakførsel medfører ofte en del kostnader for klienten selv om man får innvilget fri sakførsel. Som ved forsikring er det en egenandel i mange saker. Dette gjelder de behovsprøvde sakene og de som har en inntekt på over 100.000 brutto i året. Ettersom all inntekt som er skattbar, også NAV-støtte, teller med, vil de fleste måtte betale en egenandel.

I tillegg kommer at bostedsforbeholdet ofte ikke er opphevet. Det vil si at dersom du velger en advokat et annet sted enn der saken går (og som regel et annet sted enn der du selv bor) så må du regne med å bli fakturert noe for advokatens reiseutgifter. Hvor mye dette er avhenger av hva du og advokaten blir enige om på forhånd. Noen advokater fakturerer full timepris på reise, noen fakturerer statens reisesatser (halv salærsats), mens andre fakturerer en fastpris som dekker reisen, opphold, kost osv. Det er alltid lurt å diskutere prisene på forhånd sånn at du vet at du vil klare med regningen som kommer. Spør gjerne også når du vil bli fakturert.

Lurer du på hva vi tar i tillegg til fri rettshjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Ring oss