Forskrift til lov om fri rettshjelp har en viktig funksjon i det norske rettssystemet, da den sikrer at alle har lik tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomisk situasjon. Kapittel 4 i forskriften omhandler saker om fri sakførsel, og gir en oversikt over hvilke saker som kan innvilges fri sakførsel, samt vilkårene som må oppfylles for å få innvilget slik støtte.
En av de viktigste bestemmelsene i kapittel 4 er § 4-1, som fastsetter hvilke saker som kan innvilges fri sakførsel av den retten eller det forvaltningsorganet som behandler saken. Dette gjelder blant annet saker som faller inn under rettshjelpsloven § 16 første og annet ledd, samt saker etter § 17 og § 18. Det er viktig å merke seg at det er opp til den enkelte rett eller forvaltningsorgan å avgjøre om fri sakførsel skal innvilges, og det vil være en konkret vurdering i hver enkelt sak.
En annen viktig bestemmelse i kapittel 4 er § 4-5, som gir mulighet for å utvide en bevilling til fri sakførsel hvis faktisk samlet timeforbruk overstiger fastsatt stykkpris med mer enn 50%, og det foreligger særlige omstendigheter som begrunner en slik timebruk. Dette gir en ekstra beskyttelse for de som trenger mer omfattende juridisk hjelp enn det som er fastsatt i stykkprisene.
En tredje relevant bestemmelse er § 4-7, som fastsetter at søknader om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr må sendes inn via en elektronisk skjemaløsning fastsatt av Statsforvalterens fellestjenester. Dette gjør søknadsprosessen enklere og mer effektiv for både klienter og de som behandler sakene.
Det er viktig å merke seg at kapittel 4 kun omhandler saker om fri sakførsel, og det finnes andre bestemmelser i forskriften som gjelder for andre typer rettshjelp. Forskriften er derfor en viktig kilde til informasjon for de som trenger juridisk hjelp, og det er viktig å ha kunnskap om hvilke rettigheter man har når man befinner seg i en rettssak.
I sum gir kapittel 4 i forskrift til lov om fri rettshjelp en oversikt over hvilke saker som kan innvilges fri sakførsel, og hvilke vilkår som må oppfylles for å få slik støtte. Det er viktig å være oppmerksom på disse bestemmelsene når man søker om fri sakførsel, og å sørge for å følge de nødvendige prosedyrene og kravene som er fastsatt i forskriften.