Rettshjelpsloven gir regler om gratis eller subsidiert rettslig bistand i sivile saker. Dette er en avgjørende ordning som sikrer at alle har tilgang til juridisk støtte uavhengig av økonomiske ressurser. I dette innlegget vil vi utforske Rettshjelpsloven og hva den innebærer for deg som søker rettferdighet i rettssystemet.
Staten bærer kostnadene ved ordningen, og dens formål er å sikre at alle, uavhengig av økonomisk status, kan få den nødvendige juridiske hjelpen. Ordningen er primært rettet mot fysiske personer og dekker oppdrag som naturlig faller inn under jurisdiksjonen til en norsk advokat.
Rettslig bistand ytes vanligvis av privatpraktiserende advokater, selv om det også kan gis av offentlige advokatkontorer og andre som departementet samtykker i å gi slik bistand. Advokater og andre kvalifiserte tjenesteytere har en plikt til å informere klientene sine om rettshjelpsordningen når det er mulig at de har rett til slik bistand.
Godtgjørelse for rettslig bistand i henhold til Rettshjelpsloven beregnes i tråd med salærforskriften og stykkprisforskriften. Denne godtgjørelsen er basert på en nominell offentlig sats. Noen ganger må klienten betale en egenandel av godtgjørelsen. Denne egenandelen kreves inn av den som yter rettshjelpen.
Viktig å merke seg er at i saker som omfattes av rettshjelpsordningen, kan ikke advokaten kreve eller motta vederlag fra klienten utover den fastsatte godtgjørelsen. Dette er en viktig garanti for at ordningen fungerer som den skal, og at økonomiske hindringer ikke begrenser tilgangen til rettslig bistand.