Rettshjelpens egenandel: En nærmere kikk på beregning og prinsipper

Rettshjelp egenandel, Egenandelsberegning, Juridisk bistand kostnader, Offentlig salærsats, Fri sakførsel egenandel, Rettshjelp økonomi, Inntekt og egenandel, Sivilstatus og egenandel, Rettshjelp unntak, Stykkprisforskrift egenandel, Voldsoffererstatning egenandel, Anke egenandel, Fri sakførsel utvidelse, Rettsgebyrfritak, Juridisk hjelp kostnader, Transparent rettshjelp, Egenandelsprinsipper, Økonomisk rettshjelp, Rettshjelpsordning, Rettferdig egenandel, Rettssystem egenandel, Rettshjelpssaker kostnader, Egenandel og rettferdighet, Juridisk bistand priser, Rettshjelp for økonomi.

Juridisk bistand er en vesentlig rettighet som sikrer at alle, uavhengig av økonomisk situasjon, får nødvendig hjelp til å forsvare sine rettigheter i rettssystemet. Egenandelen for rettshjelp spiller en viktig rolle i å opprettholde balanse i denne ordningen. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på prinsippene bak beregningen av egenandel i ulike rettshjelpssaker.

Inntekt og sivilstatus: Avgjørende faktorer for egenandelen

Når man søker rettshjelp, spiller søkerens økonomiske situasjon en sentral rolle i beregningen av egenandelen. Egenandelen fastsettes på grunnlag av søkerens inntekt på det tidspunktet rettshjelpen innvilges. For ektefeller, samboere og partnere blir egenandelen beregnet av deres felles samlede inntekt. Dette prinsippet sikrer at egenandelen reflekterer den økonomiske situasjonen til de som mottar rettshjelp.

Offentlig salærsats: Retningslinjer for egenandelsberegning

Egenandelen beregnes i henhold til den offentlige salærsatsen, som er fastsatt i rettshjelpsloven § 9 første ledd annet punktum. I saker der det ytes fritt rettsråd, utgjør egenandelen én gang salærsatsen. I fri sakførselssaker er egenandelen 25 % av de totale rettshjelpsutgiftene som staten dekker for mottakeren i forbindelse med en sak. Den kan imidlertid ikke overstige 8 ganger salærsatsen, som er lovfestet i lovens § 9 andre og tredje ledd.

Spesielle unntak og tilfeller

Det finnes enkelte unntak fra egenandelsregelen. Dersom rettsrådgivning godtgjøres etter stykkprisforskriften, skal det normalt betales en egenandel for hver stykkpris som søkeren mottar. Likevel er det unntak for saker som betales med lav stykkpris i henhold til stykkprisforskriften § 5 første ledd, der ingen egenandel skal beregnes. Det samme gjelder for saker som omhandler voldsoffererstatning, som er spesifisert i stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 11 a og b. I slike tilfeller skal det kun betales egenandel for bistand knyttet til søknaden om voldsoffererstatning, og ingen ny egenandel for klagebehandling.

Anke og utvidelse av fri sakførsel

For fri sakførsel gjelder det generelt en egenandel per bevilling. Hvis en sak ankes til en høyere rettsinstans og det innvilges ny fri sakførsel, påløper en ny egenandel. Dette prinsippet gjelder ikke hvis en bevilling til fri sakførsel automatisk inkluderer behandling i en høyere rettsinstans, i henhold til rettshjelpsloven § 22 tredje ledd. Det skal heller ikke beregnes ny egenandel når en fri sakførselsbevilling utvides for å dekke rettergangshandlinger ved en annen domstol, som definert i rettshjelpsloven § 22 første ledd siste punktum. Dette inkluderer også tilfeller der oppfriskning er påkrevd.

Fritak for rettsgebyr: Ingen egenandel

Viktig å merke seg er at når fri rettshjelp kun gis som fritak for rettsgebyrer, skal det ikke betales noen egenandel.

Grunnlag for beregning av stykkpris – En detaljert gjennomgang

Stykkprisforskriften, stykkpris, offentlig salærsats, salærforskriften, forberedende arbeid, rettsmøte, etterarbeid, betaling, rettshjelpssak, straffesak, salærkrav, vurdering, forvaltningsorgan, stykkprissaker, anke, forskriftens § 6, forskriftens § 11, kommentar, forskrift, grunnlag for beregning, juridisk bistand, klienter, flere klienter, fraværsgodtgjøring

Stykkprisforskriften § 2 fastsetter grunnlaget for beregning av stykkpris. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats. Dette er grunnsteinen i denne forskriften, og den gir en klar retning for hvordan stykkprisen skal beregnes.

Ifølge forskriften skal stykkprisbetalingen kompensere for alt arbeid som er utført i en sak. Dette inkluderer forberedende arbeid, arbeid i rettsmøte, og etterarbeid. Stykkprisbetalingen skal dekke alle disse fasene av saken, og sikrer dermed en helhetlig betaling for utført arbeid. Salær etter salærforskriften § 11 kommer i tillegg til stykkprisbetalingen, noe som betyr at salærforskriften § 10 ikke kommer til anvendelse i saker som betales med stykkpris.

Forskriften har også en bestemmelse for tilfeller hvor bistanden omfatter flere klienter i samme sak. I disse situasjonene skal saken regnes som én rettshjelpssak eller én straffesak, og betales med én stykkpris. Dette bidrar til en mer effektiv og rettferdig betaling for bistanden som ytes.

Vedrørende kommentarer til forskriften, det er viktig å merke seg at fraværsgodtgjøring ikke omfattes av stykkprisen, men beregnes på vanlig måte etter reglene i salærforskriften § 8.

Etterarbeid er inkorporert i stykkprisen, og det gis ikke særskilt godtgjøring etter salærforskriften § 10 første eller annet ledd i stykkprissaker. Dette gjelder også dersom etterarbeidet består i utarbeidelse av anke.

Hele salærkravet i saker som betales med stykkpris skal vurderes av den retten/det forvaltningsorganet som har saken til behandling. Når det gjelder forholdet til forskriftens § 6 annet ledd og § 11, vises det til kommentaren til § 11 første ledd.

Utsettelse eller bortfall av rettsmøte

Salærforskriften, Utsettelse av rettsmøte, Bortfall av rettsmøte, Fylkesnemndsmøte, Offentlig salærsats, Beregnet varighet, Salærberettigede, Hovedbeskjeftigelse, Advokat, Sakkyndig, Tolk, Gulating lagmannsrett, Kjennelse 22. mars 2023, LG-2023-13498, Full timesats, Tolk honorering, Høyesteretts ankeutvalg, Kjennelse 23. januar 2015, HR-2015-155-U, Stykkprisforskriften, Hovedforhandlingen utsatt, Særskilt godtgjørelse, Nødvendige forberedelser, Salærforskriften § 11, Virkedager før møtet

I rettspraksis oppstår det fra tid til annen situasjoner der et rettsmøte eller fylkesnemndsmøte avlyses eller utsettes. I slike tilfeller er det viktig å forstå hvordan salærforskriften § 11 fungerer. Denne artikkelen tar sikte på å utdype denne bestemmelsen.

Salærforskriften § 11 regulerer godtgjørelse ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller fylkesnemndsmøte. Etter bestemmelsen ytes salær med tre ganger den offentlige salærsats pr. dag for de to første dagene av møtets beregnede varighet. Det understrekes at denne bestemmelsen bare gjelder ved utsettelser, avlysninger eller bortfall som skjer tre virkedager eller færre før møtets første dag.

Ved utsettelse eller avlysning av møter med beregnet varighet utover to dager, kan den salærberettigede etter særskilt søknad tilstås godtgjørelse med to ganger den offentlige salærsats pr. dag fra og med dag tre. Dette forutsetter at den salærberettigede har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk, og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre i stedet for det som er bortfalt.

Det er et viktig poeng at advokater og sakkyndige etter en konkret vurdering kan tilstås særskilt godtgjøring for nødvendige forberedelser til det utsatte eller avlyste møtet.

Gulating lagmannsrett har nylig tatt stilling til tolkning av § 11 første ledd i kjennelse 22. mars 2023 – LG-2023-13498. Saken dreide seg om hvordan en tolk skulle honoreres ved bortfall av rettsmøte. Tingretten hadde bestemt at tolken ikke kunne kreve full timesats ved honorering etter § 11 første ledd, men lagmannsretten kom til motsatt konklusjon.

Lagmannsretten understreket at alle salærberettigede skal motta tre ganger “den offentlige salærsats” pr. dag, som en klart definert timesats, uavhengig av om vedkommende skulle ha arbeidet én time eller en hel arbeidsdag. Det er altså ikke grunnlag for en innskrenkende tolkning av § 11, under henvisning til den tilsiktede forskjellsbehandlingen av salærberettigede ved honorering av arbeidstid.

Endelig vil jeg vise til Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 23. januar 2015 – HR-2015-155-U. Den klargjør når salærforskriften og stykkprisforskriften skal anvendes. Når forsvareren har møtt til hovedforhandlingen, og det har vært forhandlet, skal stykkprisforskriften anvendes, selv om hovedforhandlingen har blitt utsatt etter kort tid. Salærforskriften § 11 gjelder kun der det ikke blir holdt noe rettsmøte.

Rundskriv: Særlig rettshjelptiltak ved feilaktig praktisering av ytelser i EØS-land

Fri rettshjelp i mosjøen, rettshjelptiltak, EØS-land, feilaktig ytelser, juridisk støtte, rettigheter ved opphold, fritt rettsråd, økonomisk behovsprøving, økonomisk tap, omgjorte vedtak, særlig rettshjelptiltak, Statsforvalteren i Oslo og Viken, koordinerende advokater, strafforfølgning, midlertidig opphold, Nav, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pleiepenger, vedtak om stans, avslag på ytelser, rettspolitisk arbeid, rettspraksis, offentlig salærsats, erstatningskrav, søknadsprosess, Justis- og beredskapsdepartementet, rettshjelploven, rettighetsbeskyttelse, norske borgeres ytelser, rettsrådgivning, advokatbistand

En slik feilaktig praktisering har blitt identifisert hos Nav, og som et svar på dette har Justis- og beredskapsdepartementet iverksatt et særlig rettshjelptiltak. Dette tiltaket er rettet mot enkeltpersoner som har blitt berørt av feilpraktiseringen, og det er designet for å sikre deres rettigheter og tilby dem nødvendig juridisk støtte uten behov for økonomisk behovsprøving.

Dette særlige rettshjelptiltaket fokuserer på to hovedområder:

1. Ytelser som er avslått eller feilaktig tilbakekrevd: Personer som har fått vedtak om stans, avslag eller feilaktig tilbakebetaling av ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, på grunn av midlertidig opphold i et annet EØS-land, kan søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. Den økonomiske behovsprøvingen blir ikke anvendt i disse tilfellene, og søkerne er unntatt fra å betale egenandel.

2. Personer med økonomisk tap på grunn av omgjorte vedtak: Personer som har fått omgjort vedtak, helt eller delvis, og som mener å ha et økonomisk tap som følge av dette, kan også søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. På samme måte som ovenfor, gjelder dette uten økonomisk behovsprøving og uten egenandel.

Det er viktig å merke seg at dette tiltaket gjelder uavhengig av eventuell strafforfølgning eller rettshjelp i andre sammenhenger. Ordningen administreres av Statsforvalteren i Oslo og Viken, som oppnevner to koordinerende advokater for å sikre en ensartet og god behandling av sakene.

Ring oss