Rettshjelploven § 20 regulerer oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring. Denne bestemmelsen sikrer retten til fri sakførsel for saksøkte som ikke har møtt opp eller gitt tilsvar under saksforberedelsen, eller er uteblitt fra hovedforhandlingen. Dersom retten finner det nødvendig, kan den oppnevne en prosessfullmektig for saksøkte, selv om vedkommende ikke oppfyller de økonomiske vilkårene i § 16.
I ekteskaps- og familiesaker etter § 16 annet ledd jf. § 11 annet ledd nr. 1 er det særlig viktig at begge parter har like muligheter til å føre sin sak, uavhengig av økonomiske ressurser. Dersom saksøkte ikke har gitt tilsvar eller er uteblitt fra hovedforhandlingen, kan oppnevning av prosessfullmektig være nødvendig for å sikre en rettferdig rettergang. Saksøkte vil imidlertid være ansvarlig for å dekke utgiftene til prosessfullmektigen, og beløpet vil være tvangsgrunnlag for utlegg.
I saker om umyndiggjøring, som reguleres av loven av 28. november 1898, har vergemålsretten en spesiell rolle. Vergemålsretten kan gi fri sakførsel til den som er begjært umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet dersom retten finner det nødvendig. Fri sakførsel kan gis uavhengig av vedkommendes økonomiske situasjon, og det er adgang for vergemålsretten til å dispensere fra de økonomiske vilkårene etter § 8. Dette sikrer at personer som er berørt av umyndiggjøringssaker har like muligheter til å føre sin sak, uavhengig av økonomi.
Det er viktig å merke seg at retten til fri sakførsel i ankesaker er regulert i en annen bestemmelse i rettshjelploven, nemlig § 17. I ankesaker skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving gi partene fri sakførsel. Dette er en viktig regel som sikrer like muligheter for begge parter til å anke en sak, uavhengig av økonomiske ressurser.
Oppnevning av prosessfullmektig og retten til fri sakførsel er viktige prinsipper i rettssystemet som sikrer at alle parter har like muligheter til å føre sin sak uavhengig av økonomi. Rettshjelploven § 20 er en viktig bestemmelse som bidrar til å sikre rettferdighet i ekteskaps- og familiesaker og saker om umyndiggjøring.